Feriehelg

Da er helga snart over, og jeg har lekt ferie. Påsken har tross alt startet! Så som så mange ferier har en tendens til å bli, har også helga vært en blanding av kos og forefallende arbeid.

I går var vi hos veterinæren for å ta siste rabiesvaksinen. Så har jeg satt en reminder på mobilen om 120 dager for å bestille time til blodprøve. Jeg fikk samtidig med meg en resept på flåtthalsbånd, for det kan nok være kjekt å ha.
I går var den store valpe- og kattedagen hos veterinæren, da det krydde av begge deler. Kattene i bur, naturlig nok. En dame var noe stresset over disse hundene, satt og klappet på buret, og fortalte pusen at den ikke skulle være redd, hundene skulle ikke få ta den. Hva forventet hun egentlig? Hva tror hun hunder gjør? Noen ser altså altfor mye på tegnefilm... X'en var i hvert fall mye mer interessert i å få leke med en nuffevalp og en st. bernhardsvalp som var der. Nuffen fikk hun bryte litt med midt på gulvet, men den andre måtte sitte i ro på grunn av en brukket klo - au! (For ordens skyld; nuffen var inne for rutinevaksine og ID-merking, det er greit å sjekke at det ikke er noe som kan smitte før de får hilse).
X'en gikk også på vekta, og den viste ganske så nøyaktig 40 kilo! Som en god venninne litt tørt bemerket: Kanskje på tide å slutte å benevne X'en som valp nå? Greit det, jeg kaller henne ofte for lille vennen også, jeg...

Resten av dagen ble brukt til kos og husarbeid om hverandre. Jeg er ingen stor fan av husarbeid, men har mine egne belønningsteknikker. Vaske opp alt av glass = halvtimes surfing på internett, for eksempel. Det sier seg selv at det ikke blir effektivt, men det blir nå i hvert fall gjort...
Været ute var nydelig, men foten min var kranglete, så jeg orket ikke tur - den var mer enn vond nok etter å ha gått til Kiwi for å handle (og det er cirka 1200 meter en vei, altså ingen Amerikareise). Jeg har nemlig en vond fot til utredning, som enkelte dager er så vond at jeg knapt klarer å stå på den. Det er ingen konstant eller jevn smerte, det er ikke noe å se med det blotte øye, og legen har gitt meg opp og rekvivert fotspesialist. Det siste jeg hørte var på nyåret, i brevs form fra fotspesialisten, med beskjed om at jeg innen seks måneder vil få svar på deres vurdering av hvorvidt jeg trenger hjelp. Visst faen trenger jeg hjelp! Og hvordan i reneste helvete skal de kunne foreta en skjønnsvurdering av om jeg skal ha hjelp uten en gang å se på foten eller høre sykdomshistorien? Argh, kjenner jeg er sur... (Understatement...) Det er min skyld at jeg går to år med en til og fra-fot (det har pleid å være såpass "fra" at jeg "glemmer" at foten er vond i de gode periodene, men nå er det oftere mellom vonde perioder. Men nå går jeg også mer, på grunn av valpen), men jeg henvendte meg til legen i august, og trodde da at jeg kanskje ville ha noen svar før jul. Er det noe som skal opereres? Er det noe som kan fikses med en såle? Er det et brudd som har vokst feil (som en venninne innenfor helsefag tror)? Hva er det, og hvordan kan det fikses? Blæh!
Anyway, jeg var råtten hundeeier som ikke kunne gi valpen en tur. Men hun skulle nå i hvert fall få leke og herje i hagen! Jeg tør ikke å ha henne alene ute, uten at jeg ser henne. Jeg er litt for redd for at hun kan bli stjålet, at noen kan gjøre henne noe, at hun skulle komme til å gjøre noen noe. Jeg vil ha kontroll, så lenge vi ikke bor mer skjermet til enn vi gjør. Så jeg rigget meg til med utstillingsstolen, kaldt vann, lesestoff, litt påskegodt, og koste meg i "solveggen", mens X'en lekte bajas i hagen. Vi lekte også litt sammen, søte valpen!
Jeg skulle kjapt inn igjen for å fylle på vannflaska, og da jeg kom ut igjen hadde valpen funnet seg en å leke med. En syv år gammel golden retrievertispe med eier gikk tur forbi, og X'en inviterte lett tispa til lek. Og den eldre damen var ikke vanskelig å be, men var som en leken valp - skikkelig herlig å se! Håper X'en er like sprek og livlig når hun når den alderen. Og det får meg jo til å moderere mine nylige utsagn om hundene jeg møter i området - denne var i hvert fall problemfri å treffe på!

I dag ble jeg vekket av X'en. Jeg vet ikke om det var fordi hun var lei av den vonde lukta, men i gangen var det i hvert fall rikelig med diaré. Og det må ha ligget der en stund, ut ifra temperatur og konsistens... Det var jo bare å finne fram vaskesakene, hive tepper i vaskemaskinen, og få opp døra. Det stinket! Ufattelig at ikke lukta har sivet inn på soverommet, for tidligere våknet vi alltid hvis valpen bæsjet på natta. Valpen, unnskyld - lille vennen, har fortsatt å være dårlig i magen i dag, men jeg regner med at det er en reaksjon på vaksinen.
Og i dag ble det tur. På grusbanen traff vi på en dame med to hunder, som X'en lekte godt med. Og damen forklarte meg hvor det er lurt ikke å gå hvis man vil unngå hoggormen. Og det vil man jo. Det er visstnok dessverre flere steder i området hvor det kryr av styggeskapen. Og jeg har fullstendig noia for hoggorm!
Egentlig hadde jeg tenkt til å trene litt før vi gikk tur, men motivasjonen var ikke der. Prøvde litt, men følte at både jeg og valpen var et annet sted. Så da gikk vi heller rett på turen, så fikk vi se om det ble noe trening etter hvert. Og det ble det. For i løpet av turen fikk vi trent på både innkalling, kontakt og passering! Jeg er veldig fornøyd med min egen (bort)forklaring av dagens treningsøkt! Og godbitene jeg lagde i går falt meget godt i smak hos X'en. Det var ingen avansert oppskrift, men jeg er lite kreativ på kjøkkenet, så jeg trenger av og til de mest banale ting stavet for meg. For eksempel disse, som var kyllingfileter skåret i biter og stekt med litt hvitløk. Namnamnam, sa X'en!
I dag har jeg laget godbiter av indrefilet. Og det slår meg at jeg sparer virkelig ikke på pengene når det gjelder X'en. Fineste råvarene for å lage godbiter! Men å ta seg råd til biff til seg selv, nei, det gjør jeg ikke... Jeg lever enda litt med studentlommebok, og det er jo i og for seg greit nok, men jeg kan jo også unne meg litt mer nå enn i fjor. Greit å ha litt igjen av lønna hver måned, men jeg er ikke akkurat konkurs enda. Alle innkjøp tenker jeg godt gjennom, og mange avstår jeg fra - studentøkonomitankegangen.
Nå ligger X'en på rygg med beina i alle retninger, nedenfor sofaen, og snorker høylydt. Søta! Hun var kjapp til å hilse Hans velkommen da han kom hjem fra hyttetur, men ellers har det vært tømmerarbeid fra den kanten i kveld. Masse lek og passe lang tur - herlig med påske! Aberet er selvfølgelig at de nyvaskede gulvene - fra i morges, for å påminne den glemske leser - igjen er fulle av sand og annen drit (men ikke sånn drit som i morges!) som drysser av en valp som har tørket etter lang tur.
Ellers angret jeg bittert på at jeg ikke tok med meg kamera på turen. Jeg tenkte som så at jeg nettopp hadde fôret bloggen med ymse turbilder, så jeg trengte kanskje ikke nye enda. Men jeg burde jo vite at man alltid kan trenge et kamera. Og det hender jo også at det er andre ting enn X'en man vil ta bilde av. Våren er virkelig kommet, og jeg hadde kost meg med fotografering i dag. I stedet ble det fotoseshion med den innvendige våren nå i kveld, så får dere kose dere med det i stedet. Nå må jeg lete etter påskepynten, for den er borte. Mistenker at den ligger på et lurt sted etter flyttingen...