Endelig litt lydighetstrening igjen

En uke er snart over, og dagene raser nå bare avgårde. Tidligere i uka så jeg på "gamle" bilder av valpen, så liten og nydelig hun var! Nå er hun større, men fremdeles nydelig! Det er helt utrolig hvor fort hun egentlig har vokst, og det er nesten flaut at man glemmer det så lett fra valp til valp. Jeg ser småhunder, og tenker at så liten har min hund aldri vært. Men med en fødselsvekt på et drøyt halvkilo må hun jo ha vært liten en gang... Jeg kan se på valpen min, og se en junior in spe - jeg ser en valpekropp som er i ferd med å bli en voksenkropp, i hvert fall en tenåringskropp. Det er ikke så mye valpete igjen, bortsett fra noe valpepels på hodet, litt valpete uttrykk, og selvfølgelig bevegelser som ikke er helt koordinert enda.
Men så gjør X'en et eller annet, som gjør at jeg husker på at hun bare er en liten valp - inni hodet sitt. Jeg glemmer det nesten av og til, og begynner å stille for strenge krav, forvente for mye, gi henne for lite veiledning.
Men så igjen, så gjør tøtta noe som gjør at jeg ser at det er en tenåring in spe i hodet også, ja...

Vi møtte Linda og Mikkel for litt lydighetstrening i går, altfor lenge siden sist. De siste ukene har jeg fokusert på utstillingstrening; sitt og dekk har veket til fordel for stå og stå. Fri ved fot har veket til fordel for trav i sirkel, fine venstresvinger - og å få bukt med valpens uvane i å skulle bite på og leke med lenka...
Siden neste valpeshow nærmer seg, prøvde jeg utstillingstrening i går - selv om vi møttes for å trene lydighet. Men da fikk i hvert fall Mikkel en annen type forstyrrelse! Jeg syntes først at X'en sto regelrett stygt, uansett hvordan jeg stilte opp og flyttet på bein. Men så oppdaget jeg at det var vel ikke en kvadrat av gulvet i parkeringshuset som var i vater... Ikke rart at valpen virker bakhøy og snål, når man står i svake utforbakker!
Jeg var mer skravlesjuk enn treningssugen, og Mikkel orket heller ikke så lang treningsøkt før konsentrasjonen gikk til koseligere steder, så etter en stund gikk vi ut for å trekke frisk luft. Parkeringshus er definisjonen på innestengt og dårlig luft... Men så fant vi ut at vi kunne jo ta noen fellesøvelser. Liggende på en asfaltplass med Akerselva rennende rett ved betyr mange forstyrrelser i turgåere og andre hunder. En passende utfordring for de små! Først fellessitt, deretter fellesdekk. Dette ser ut til å være kronøvelsene til X'en. Hun er treig å få ned i selve sitten og dekken, men når hun først er nede kan hun ligge leeenge. Jeg gikk cirka 12 meter fra henne, ventet i et drøyt minutt, og når hun ga meg god blikkontakt gikk jeg tilbake for å belønne, og deretter ut 12 meter fra henne og et nytt minutt. Og flinke valpen ble sittende og liggende! Jeg kan huske én gang hun reiste seg, og da testet jeg henne ved å gå forbi og bak henne, så hun skulle jo bare sjekke hvor jeg skulle... Men jeg kommanderte i ny dekk, gikk kort fra, sto der et titalls sekunder, gikk tilbake til X'en, hev en godbit ned mellom frambeina mens jeg var i fart, og gikk videre bakover. Repeterte det to-tre ganger, og da skjønte hun at det lønner seg å bli liggende selv om jeg går fra i feil vei. Flinkeste valpen!
Vi la/satt valpene først tre-fire meter fra hverandre, men prøvde også med en meters avstand. For X'en gikk det veldig bra (ut ifra mine krav), og jeg synes også Mikkel var flink, men det virket ikke som om Linda var helt fornøyd.
Og hvis Linda husker flere ganger som X'en reiste seg opp, eller ikke synes hun var like flink som jeg husker, så kan hun jo tie stille om det... :-) Og at jeg avbrøt utstillingstreningen sier jo også litt om hvordan det gikk...
Økta ble selvfølgelig avsluttet med masse lek, hvor enkelte fremmede hunder svinset innom for å bli med noen minutter. Og X'en synes alle hunder er like kule! Vi har bare møtt én hund som X'en gir signal på at hun ikke er komfortabel med, men han har også vært rimelig ugrei med henne en gang, og knurrer fremdeles hver gang han ser henne - som er relativt ofte, siden vi jobber i samme bygg. Og da blir valpen min litt liten. Jeg har lyst til at hun skal få treffe flere hunder av den rasen for å sjekke om hun generaliserer, eller om hun kjenner igjen han som var slem. Får se om de er på neste valpeshow. Men alle andre hunder er kule! Treffer vi hunder av liten størrelse prøver hun til og med å krympe, for ikke å virke så skremmende som hun kan være i all sin voldsomhet og lekenhet. Legger seg helt flatt, logrer og boffer svakt for at den lille skal ville leke.
Lydighetsøkta i går fortalte meg vel at jeg bør slutte å trene så mye på dekk og sitt, for hun blir - det er andre ting vi må få fokusert mer på, ved siden av utstillingstrening. Og med den konklusjonen skrevet ned, går vi ut - for å trene!