Det snør, det snør, tidelibom - et glimt av hverdagslykke

Det er mange som banner nå, og som sikkert vil rulle meg i tjære og fjær, men jeg simpelthen elsker det som har skjedd på værfronten det siste døgnet! Det har kommet cirka ti centimeter med snø, og det er bare helt nydelig! Det er vakkert, rent, tørt, passe kaldt, heeeerrrrlig!
Utover kvelden i går gikk Hans og jeg en rusletur med valpen, og det var så koselig å gå i lett snøfall. Vi fant en for oss ny sti som gikk gjennom skogen, og der var det også lunt. Vi møtte bare på en innbitt jogger og et par andre som trosset været med hunden sin. Valpen hadde "the time of her life", hoppet og spratt i snøen, jakter på fallende snøfnugg, løp fram og tilbake, og nøt livet. Og da vi kom hjem var det jo bare å børste av den overfladiske snøen, så var hun fin å få med seg inn igjen.

I dag jobber jeg hjemmefra, i håp om å stagge det jeg spådde: Hoste. Det tok meg vel en time å sovne i går, fordi jeg bare hostet, og de som kjenner meg vet at det er cirka 59,5 minutter mer enn jeg vanligvis bruker på å gå over til drømmeland.
I stad skulle jeg bare kjapt ut og tisse X'en, men jeg ble så inspirert og motivert av fine nysnøen, at vi plutselig hadde gått en tur... Så får jeg heller droppe lunsjpausen i dag, det var vel verdt det! Snøen var nesten urørt der vi gikk, X'en lekte som vanlig, jeg knadde noen tanker, og alt vi hørte var lyden av kram snø. Inntil brøytebilen tok oss igjen, men da svingte vi bare inn på en annen vei, og fortsatte i vår lykkeboble til vi var hjemme.
Tenkte jo ikke på å ta med kameraet på det som skulle være en tissepause, så vi fikk improvisert noen bilder i hagen. Man må jo forevige en så vakker dag! Det er nesten så jeg har lyst til å skulke kurs, for å få gått mer tur. Men vi får håpe snøen ligger til torsdag, for da har jeg ingen planer for kvelden, og vi kan gå laaaangt i koseværet. Værvarselet ser i hvert fall ut til å være på vår side. Så får vi heller kurses i dag og i morgen, for jeg vet jeg angrer bittert om jeg ikke drar. Kurset er nå, fine skogsturer skal vi tross alt ha i et dusin år til. Minst.