Gode øyeblikk og sentimentalitet

I dag har vært en fin dag, på alle måter. Ekskursjon på jobben, med lærerikt og spennende museumsbesøk, og deretter en veldig trivelig lunsj - jeg fråtset reker, hjemmebakt brød med aioli, og sjokoladekake til magen oj'et seg! Så ut for å handle bursdagsgave til svigermor, hvor Hans og jeg var skjønt enig om hva vi vil gi og fant det med en gang. En kjapp runde på IKEA, hvor jeg også fant det jeg skulle ha uten større hindringer, og det til 29 kroner - jeg mente å ha lest 129 kroner på nettsidene. Fineste hundrelappene spart :-D

Så kunne X'en få sitt, og vi gikk en fin tur. Vi møtte flere hunder, og det er så godt og tilfredsstillende å se at hun blir flinkere og flinkere til å kunne gå forbi uten å måtte hilse! Jeg sørger for at hun ikke får hilst, men det er så positivt at hun faktisk søker kontakt med meg (i forventning om godbit, men det er helt greit) når vi passerer hunden. Verre er det når vi møter noen som lar hunden få full line eller flexiline på frislepp, men de vi møtte i dag var i samme modus som meg - vi skal gå forbi hverandre, vi kan prates en annen gang.
Jeg hadde forresten en interessant passering før helga. Jeg gikk tur med Even og X'en, midt i en sving i en nedoverbakke setter de seg ned for å bæsje synkront. Mens jeg sorterer lenker og bæsjeposer ser jeg det kommer to jenter på min alder gående oppover mot oss. "Faen, der står det to hunder!" hører jeg den ene si til den andre, og hun holder en hund i bånd. De er en seks-syv meter fra meg, og den andre jenta kommer nærmere meg og spør om det er tisper eller hannhunder. Det er en av hver, svarer jeg. "Faen", hører jeg igjen fra jenta med hunden. Enden på visa er at hun løfter opp hunden, holder den tett inntil seg, holder beskyttende rundt den med begge armene, går omtrent sidelengs forbi meg med ryggen delvis mot meg, med mest mulig av veien mellom oss. Fascinerende... Enten har hennes hund store problem med andre hunder, eller så må mine to ha sett ufattelig blodtørstige ut. Uansett synes jeg hele opplegget var bare trist. Og for the record, X'en satt rolig under hele seansen og Even snuste på blomster som en annen Ferdinand, så jeg følte ikke at jeg ga noen sterke signal om kaos og trussel...

Jaja, det var gode øyeblikk, ja.

Etter turen i dag tok jeg en kjapp lydighetsøkt. De siste gangene har jeg forsøkt ulike ting for å øke intensiteten, motivasjonen og fokusen til X'en under lineføring/fri ved fot - jeg vil at hun skal gå som hun går under springmarsj uansett tempoart. Så i det siste har jeg fokusert på å gjøre den treningen vanvittig artig, så hun skal ha masse positive assosiasjoner. Og misforstå meg rett, jeg har ikke tidligere forsøkt å gjøre treningen kjedelig, men nå har jeg enda mer bevisst og planlagt fokus på å ha masse lek, belønning, moro og action. Jeg har måttet prøve meg fram på hva som fungerer best for henne - forsøkt ulike leker og forskjellige måter å bruke de, men det viser seg (igjen) at hun akkurat i de to øvelsene kicker mest på mat. Så da hjelper det ikke å ha lommene fulle av baller, konger og pipedyr, når en kvart frolic får henne til å svømme i øynene og nistirre på meg så hun snubler i fortauskantene. Vi har også trent på å gå fortere, siden springmarsjen er så fin på henne. Da må jeg bare øke tempoet på de to andre tempoartene også, så nå går vi faktisk så fort jeg klarer uten at det blir springmarsj. Og hun er helt med, det er så gøy! Sakte marsj blir ikke akkurat så sakte, men jeg har tydelige temposkifter, og det er så vidt jeg vet det viktigste. Å skru opp tempo er nå en ting, men vi har da også måttet jobbe med holdt'er og vendinger med det nye tempoet som bakteppe, så får vi se hvordan utslaget blir på neste konkurranse.
Vi tok også et par innkallinger, etter å ha drillet på utgangsstillinger. Og både i dag og på tirsdag avsluttet hun i sitt, så jeg skjønner ikke helt hvorfor hun på de to stevnene har avsluttet i stå. Dog avsluttet hun den første innkallingen på tirsdag i stå, og da hadde jeg hendene på ryggen. Jeg klarer selvfølgelig ikke å huske om jeg hadde hendene på ryggen på stevnene, men jeg vet nå i hvert fall at jeg IKKE skal ha det på neste stevne, hvis det er det som gjør at hun endrer utgangsstilling... Rare dyret mitt, skulle likt å vite hva som foregår i hodet hennes.
Ja, og på tirsdag var hun med i fellesdekk med 12 - tolv - hunder, og hun lå rolig hele tiden, til tross for hunder som reiste seg, rullet seg på ryggen, eiere som gikk fram og tilbake for å belønne. Men, hun hadde snusing, så jeg må få bort det. Jeg tok en dekk i dag, hvor jeg roste hvert tiende sekund uten at hun hadde snust - men den dekken var på grus, jeg vil tro det er mer å snuse på i gresset.
Summa summarum, det har vært fine treningsøkter denne uka, og dagen i dag har bare vært fin. Kvelden ble avsluttet med kloklipp uten en bloddråpe, ingenting har vært kjipt eller negativt i dag!

Ingenting, inntil jeg leser en venns blogg, og ser at vedkommendes hund bare blir dårligere og dårligere, og at det muligens snart er slutt for den firbeinte vennen. Det gjør meg så vondt å lese det, og du skal vite at jeg tenker mye på dere! Det er så vondt, så vondt å tenke på å skulle miste hundene våre som vi er så glad i, tanken på å miste X'en eller Even gir meg kaldsvette og klump i halsen, jeg har ikke hatt nok tid med noen av dem, uansett om de er 21 eller 128 måneder.