Bunnrekord, men blid lell

Det er kanskje drøyt å snakke om rekorder i både den ene og den andre retningen, etter å ha gått kun tre stevner - men faktum er at X'en og jeg gikk vårt tredje offisielle lydighetsstevne i dag, vi fikk den dårligste poengsummen vi noen gang har fått - men jeg er veldig fornøyd med konkurransen for det!

Dagens arrangør var Oslo og omegn dressurklubb, og som medlem stiller en selvfølgelig opp for å hjelpe til med å dra stevnet vel i havn. Så det var opp klokka seks og vende snuta mot Maridalen. X'en kjente seg som vanlig igjen, og var rimelig klar for moro da vi kom fram.
Det var 15 påmeldt i klasse 1, og vi hadde startnummer 14, så vi hadde god tid til å lufte, varme opp, slappe av, lufte litt til, og i det hele tatt gjøre oss klar. Egentlig er det litt ekkelt å ha så sent startnummer, for når jeg først er på stevneplassen vil jeg bare komme i gang, få gjort det vi skal gjøre. Venting er oppskrytt... Men jeg var i hvert fall heldig og hadde en liten, men innmari trivelig, heiagjeng som hjalp meg å få tiden til å gå, blant annet ved å fortelle om sine store opplevelser i lydighetsringen. Flere av historiene dreide seg om hunder som gjør fra seg i ringen, og hvor kjipt det er når en vet at hunden har hatt all verdens sjanser til å gjøre fra seg før konkurransen starter.

Tredje og siste fellesdekk, og vår tur. Vi får igjen tier på tannvisning, så jeg tør påstå at X'en nå har etablert en god forståelse for at øvelsen foregår sittende på rumpa. Og det er jeg godt fornøyd med, godt å se resultat der en legger ned en ekstra innsats.




Tannvisning, X'en kan sitte sanset selv om potensiell ny bestevenn kommer bortom, hun!

Fellesdekk, jeg synes selv hun ligger litt urolig, snuser litt, titter litt rundt seg, blir veldig opptatt av en gjeng med hunder som sitter bak henne og bjeffer. Men hun reiser seg ikke, flytter ikke på posisjonen, så hun vet at hun skal ligge. Dog lurer jeg på om jeg skal jobbe inn en flatdekk, for å spikre øvelsen ytterligere. I dag fikk vi ikke noe trekk for hvordan hun lå, derimot fikk vi halvannet poeng trekk for dobbeltkommando for å få henne opp igjen, altså 8,5.




Ligge litt pent, snuse litt rundt.


Men veldig fornøyd med dyret sitt for det!

Lineføring, jeg merker at hun ikke er helt med, men når jeg kommer opp i fart (jeg trenger jo litt aksellereringstid!) går det bedre. Vi går en hestesko, og når vi kommer til andre langside på returen mister jeg henne helt - for da må hun tisse! Nei... Det er jo automatisk null, det. Jeg har i hvert fall ikke dårlig samvittighet for at hun ikke var godt luftet, for det var hun, og hun tisset senest rett før fellesdekken. Hun skulle ikke trenge å tisse igjen så fort. Men hun har vært et tissetroll i dag, så kanskje er det en løpetid i anmarsj?




Rimelig skjeve sitter, men hun holder fin kontakt når vi går.

Fri ved foten, også her kommer det seg når vi er oppe i marsjfart, hun ligger litt lenger fram enn jeg er vant til, så jeg er ikke helt bekvem med situasjonen, hun er så på og jeg lurer på om hun vil koke over og stikke av. Men hun går bra, så vidt jeg kan se. På andre langside får vi en holdt, og i det jeg stopper spretter lenka ut av høyrelomma mi! X'en lurer selvfølgelig veldig på hva dette er, og blir stående med lang hals, altså ingen sitt der. Når vi kommer tilbake på den langsiden mener X'en at hun burde bort for å sjekke det som falt ut i stad, så jeg må hanke henne inn med litt navn og hoj'ing - men jeg får hanket henne inn! Det er jeg veldig fornøyd med - at jeg klarte å lese henne, være litt frampå, og få hennes oppmerksomhet og kontakt tilbake. Vi får 7, på grunn av manglende holdt og litt styring. Men jeg er fornøyd lell!
Dog har jeg fått nye tanker i hodet. Lenka. Hva fankern gjør jeg med den? Den er for stor til å ha i lomma, men for kort til å binde rundt kroppen. Må jeg bytte ut fine lydighetslenka mi, som er fin og rååssssa med teksten "one of us is a bitch?" Jeg synes lengden er så fin, for vi trenger ikke to meters-lenke til lineføring. Æsj altså, dette må jeg gruble på, så mye pirk og detaljer i LP ass! :D



Dekk fra holdt, en øvelse vi vanligvis gjør godt, men i dag ble det litt kryss i hodet til X'en. Innmarsj, jeg stopper, hun blir stående og ser fornøyd på meg. Jeg kommanderer sitt, for jeg VET at det blir null om jeg går rett fra stå til dekk - øvelsen heter dekk fra holdt. Men X'en kan stå hun, så jeg må gi tre sitt-kommandoer før hun klarer å sette lille stumpen ned på gresset. Og deretter må jeg jaggu til med to dekkommandoer også, før hun skjønner hva vi holder på med. Men resten av øvelsen går bra, i det minste, sitter opp på første kommando. Det ble en null, gitt.

Innkalling fra sitt, hun sitter godt, men responderer med en gang jeg begynner å rope, løper i hundreogsnørrogførti som vanlig, børner forbi meg og jeg er et øyeblikk redd for at hun skal ut og hilse på heiagjengen min som sitter rett bak oss, men hun kommer inn til meg - og avslutter i sittende!!! Hurra!!! Vi får åtte, trekk for en stor bue og skeiv sitt, men det driter vel jeg i, hunden avsluttet i sitt! Og jeg VET at hun slenger rævva ned der den lander på innkalling, hun trenger også litt bremselengde med den farta... Knise, er ikke lett å være en så petite semitrailer som det X'en er!
Og, jeg er bevisst på at jeg ikke holder armene bak på ryggen - de kvepper litt i meg og de holder på å havne bak, så det forundrer meg ikke om det er noe jeg har fått for meg at jeg skal gjøre for å være skikkelig på stevner. Men nå lå de strake langs etter kroppen min - flinke føreren!










Fineste innkallingen, bare pittebittelitte skjev i innsitten sin!

Stå under marsj, igjen skjer det noe rart i hodet til X'en. Jeg sier på plass og begynner å gå, mens hun blir sittende igjen godt og vel. Jeg kaller henne til meg, og hun kommer i et byks på min høyre side når vi er på høyde med dommeren, jeg brøler stå og vrir overkroppen mot henne, hun stopper greit, og vi avslutter øvelsen som normalt. Men fordi vi ikke har noen marsj til å innlede stå'en blir det en null.

Dette er på hypotesestadiet, men jeg tror X'en blander øvelser. Jeg tror at hun under dekk fra holdt trodde vi hadde stå under marsj, og jeg tror at hun under stå under marsj trodde vi skulle ha en innkalling til. Jeg har trent veldig mye innkalling denne uka for å få bort ståen hun avsluttet med på de forrige stevnene, og da har det jo gjerne blitt både fire og fem innkallinger etter hverandre - ikke rart om hun tror det kan være mer enn én på konkurranse også.
I hodet mitt har det vært en god idé ikke å trene på øvelsene i riktig rekkefølge, for at hun ikke skal lære det utenat og begynne å tenke/gjøre selv. Men nå viser det seg jo sannsynligvis at hun tenker selv likevel, så da bør jeg kanskje av og til trene de tre øvelsene etter hverandre for å gi henne en rutine og sikkerhet på hva vi faktisk skal gjøre.

Fritt hopp over hinder - åtte! Da var jeg så happy at jeg fikk ikke helt med meg hva dommeren kommenterte, men det er jo mulig at han trakk for litt tjuvstart? Eller at utmarsjen er litt rotete, siden hun havner så langt foran meg, og må stoppe for å vente? Så spørsmålet er: Kan jeg få henne til å hoppe saktere, eller må jeg springe forbi hinderet som om vi var på agilitybanen? Jaja, jeg er særdeles fornøyd med at hun hopper så lett og ledig over, det var ikke mye føring jeg ga i dag.






Fineste hoppet, og i det minste stopper hun og venter til jeg får tatt henne igjen!

I helhetsinntrykk får vi 7, dommer synes jeg jobber mye for å få til, og belønner innsatsen, og han ser mye godt i hunden. Og det er gode ord å få med seg!

Sluttsummen blir 102,5 poeng, den dårligste summen vi har fått på de tre startene - men bare to poeng under det jeg fikk på Frya - og en null mer! Så poengsummene vi faktisk får er bra! Vi endte på en trettendeplass, så med 14 møtte klarte vi jaggu også å slå noen.

Jeg må forresten fortelle om startnummer 101 i klasse 1. Ekvipasjen visste ikke at de skulle gå konkurranse før i morges - da troppet utdrikningslaget til fører/brud opp på døra og geleidet henne til LP-debut i Maridalen! Nå hadde hun jo trent litt med hunden sin, men var vel ikke akkurat innstilt på å konkurrere enda. Men det gikk kjempebra, og de kom rimelig høyt opp på resultatlista også - sølvmerke og sporty innsats!

Deretter var jeg skriver for eliteklasse, og det var artig å se på. Lærerikt, og det var litt godt å se at det ikke var tier etter tier der heller, og at også eliteekvipasjer kan samle på smultringer.
Etter et godt, men kanskje litt for varmt, stevne var det bare å rydde og kaste søppel, før en vendte solbrente nesetipper hjem igjen. X'en snorker godt, og jeg er ikke helt opplagt selv... Men det har vært en fin dag!







Tusen takk til Marianne Lindbäck Johnsen for bilder!