Det er mulig å bli høy på LP, og i går var en slik dag!
Etter ønske fra noen av avdelingens medlemmer hadde Oslogruppa satt opp ekstra lydighetstrening i går (de ble opprinnelig ikke satt opp altfor ofte, i fall det ikke var stor nok interesse for slik trening, så dette var jo koselig feedback for oss i styret), og denne gangen ble det laget ring og faket et stevne - og det er trening X'en og jeg trenger, finne fram nervene og lære seg å håndtere de, og gi X'en erfaringer med lek og moro i ringen.
Vi har ligget litt lavt sosialt hittil med tanke på smittefare for drektige tisper, men nå er jo ikke det noe vi trenger å bekymre oss for lenger...
Før lydighetstreninga fikk X'en en liten times tur, det begynner å bli veldig deilig å gå ute - vi gikk på en bar vei, det er passe temperatur, og jeg speider febrilsk etter bar skogbunn vi kan bruke til spor. Men det ligger en del snø i terrenget enda. Jaja, det forsvinner jo til slutt, jeg er bare lei av råtten og skitten snø. Der det ikke er snø, ligger det mye vann og flyter over tælebakke, så det er vanskelig å gå spor der også.
Seks ekvipasjer ble med på gårsdagens LP-trening, og resten gikk tur. Med på treningen ble også et nytt bekjentskap - Monica avdelingsleder fant på parkeringsplassen en mann med berner, og fikk sugd tak i de. Berneren er nesten åtte år, og de hadde aldri hørt om raseklubben eller avdelingen. Men nå har de truffet oss, så får vi se om de kommer tilbake, alltid hyggelig å treffe nye mennesker, og den spreke hannhunden må vi jo bli bedre kjent med ;)
Treningen startet med fellesdekk, og bortsett fra at X'en trengte to kommandoer på å legge seg gikk den fint. Vanligvis dekker hun kjapt, men nå var hun nok lei av dekk - for mens vi sto foran klubbhytta og folk kom sigende la jeg henne stadig i dekk for at hun ikke skulle hoppe fram og hilse på alle som kom - rett og slett litt ro- og beherskelsestrening. Så hun var nok ikke innmari fornøyd med meg og mitt dekkbehov, og viste det i ringen. Jaja, hun lå i hvert fall fint - til tross for at hunden ved siden av ikke kunne øvelsen, og det derfor ble en del "uro" fra eier som gikk fram og tilbake for å belønne og slikt. Rett bak X'en varmet en annen ekvipasje opp med heftig dralek, og hun snudde seg bakover en gang. Men et kjapt nei fra meg fikk hodet i riktig retning, og hun lå strøkent resten - til ros fra meg, selvfølgelig. Jeg ga også noen forstyrrelser, siden jeg tok tiden - så jeg fiklet med mobilen, sa fra når tiden startet, var halvveis og over. X'en er jo ikke vant til at jeg står og prater under fellesdekken, men det lot hun seg ikke merke av - flinkeste! Det er en øvelse jeg har forsøkt å trene med forskjellige forstyrrelser, så vi får igjen for det. I helga trente vi fellesdekk med skjult fører - men siden vi trente alene var det noe vanskelig å vite om hun lå i ro. Dermed ble det fellesdekk med titten rundt hjørnet - jeg sto i skjul, men tittet rundt hjørnet for å se at hun lå. X'en så meg nok, men det ble i hvert fall en ny situasjon. Første gang reiste hun seg etter hvert og kom joggende for å se hva jeg drev med, men andre gang lå hun i tre minutter før jeg gikk tilbake!
Ellers i helga trente vi mest på avstandskommandering, dekk under marsj, apport og innkalling med stå - så da vi i går kjørte gjennom klasse 1-programmet var det for første gang på veldig lenge, noen av øvelsene har vel ikke X'en sett i år i det hele tatt.
Jeg hadde bestemt meg for at vi bare skulle ha moro i ringen - så jeg belønnet mellom hver øvelse, og jeg belønnet underveis i lineføring og fri ved foten. Jeg klovnet mer enn jeg ville gjort på et stevne, og forsøkte å leke oss gjennom programmet. Om ikke X'en lærte noe, fikk i hvert fall jeg en gjennomkjøring uten å dø på meg - for jeg fikk jo nerver av at det sto fem-seks personer og så på, det skal ikke mer til.
Lineføringen gikk veldig bra - oppmerksom og fin kontakt, jeg følte at hun hele tiden var med meg. Jeg gikk bedre enn på lenge - lange og kjappe steg for å få flyt, men tid nok i vendingene til at X'en rekker å snu den "lille" kroppen sin. Skjeve holdter, men det vet vi jo...
Det hjalp selvfølgelig at jeg hadde en kvart frolic klar i hånda for å gi på et passende øyeblikk, men hun viste i hvert fall at vi kan. Nå er lydighetssesongen i gang igjen for oss, og vi skal gjøre oss stevneklare.
Fri ved foten var litt dårligere, hun har ikke like god posisjon, kommer litt langt fra meg, synes jeg, kunne gått tettere. Men da får vi prente mer på det. Det er en øvelse vi bør og kan trene mer på, men det er morsommere å trene på fartsøvelser...
Dekk fra holdt - perfekt! Satte seg med en gang, kjapp neddekk, vi kan jo denne øvelsen så godt, vi bare klusser den til på stevnene...
Stå under marsj - den var dårlig, hun beveget seg mer enn to lengder etter kommando - en kommando jeg plutselig ga på feil måte. Vi tok den på nytt, med riktig kommando, og da satt den noe bedre, men vi må helt klart repetere den for å få en mer bombastisk stopp. Anette må hjelpe oss med det, hun hadde så fin teknikk sist vi så på øvelsen!
Innkalling - X'en prøvde å bli med meg da jeg gikk, men ellers var øvelsen knall - flott fart, inn i sitt og bare moro!
Fritt hopp over hinder - fin innmarsj, jeg er litt usikker på om hun trenger hoppkommandoen eller hopper på eget initiativ, men for syns skyld må jeg jo si "hopp"! Hun lander alltid foran meg - kan hun fly så fort over et hinder? Jeg må som vanlig ta noen løpesteg for å ta henne igjen, vet ikke helt om jeg kan få henne til å hoppe saktere, eller om jeg må leve med at hun er en lang hund som lander langt framme - vi får i hvert fall avsluttet øvelsen sammen. Men vi kan helt klart innføre litt trening på å gå mot hinderet uten å hoppe, så hun ikke får et så sterkt sug at hun kan komme til å tjuvstarte. Nå har jeg eget hinder, så bare jeg kommer meg ut i hagen kan vi jo sette det opp der og ta et hopp per kveld eller så :) Samtidig som hindersuget hennes er gull verdt i klasse 2-hoppet... Vanskelig balansegang. Kanskje. Vi får se.
Alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med gjennomkjøringen vår av klasse 1-programmet. Det var nyttig å se hvor mye som sitter etter vinterdvalen, og nå vet vi hva vi må jobbe mye med (fri ved foten, stå under marsj), hva vi kan pirke mer på (hinderet), og hva som er rimelig bankers (fellesdekk, dekk fra holdt, innkalling). Vi viste også for oss selv at vi kan gå et helt program, med en kvart frolic oppi ermet. Den gode følelsen vi hadde i går, den skal vi ta med oss videre! Leken og gleden, og fokusere på X'ens forventning om belønning og moro som gir så fin arbeidsinnsats.
Herregud, så fornøyd jeg var i går!
Etter lang bernerpat på hytta over god sjokoladekake avsluttet vi kvelden med en telefon til politiet for å tipse om en gjeng idioter som lekte med fyrverkeri. De rakk dessverre å dra før politiet kom, og det var for tåkete til at vi klarte å se bilene - vi var ikke så keen på å gå helt oppi fyrverkeriet, de skjøt det mer bortover enn oppover. Jeg var i hvert fall glad for at ikke X'en er skuddredd, der hun satt i bilen da vi kom til parkeringsplassen. Hun lå helt rolig i bilen da jeg åpnet billuka. Jammen er jeg heldig som har verdens beste berner!
7. april 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar