Forberedelsene startet allerede torsdag kveld, da jeg innså at jeg ikke hadde peiling på hvor pelsutstyret og utstillingsstæsjet var. Rettere sagt - jeg visste ikke i hvilken av de åtte banankassene med hundeting de var i. Så det var bare å begynne letingen. Jeg trenger vel ikke å si at det lå i den åttende eska jeg sjekket? Typisk...
Det eneste jeg har hatt tilgjengelig siden vi pakket ned er klotanga, den hadde jeg åndsnærvær nok til å pakke i håndveska, siden den jo brukes jevnlig. Men børste og saks hadde ikke frøkna sett siden før NKK Bø...
Fredag kveld ble som vanlig pelsstelldag. Ørene var rimelig hårete, jeg klippet litt for mye, eller så ble det stor overgang - i hvert fall føltes de ikke riktig å se på. Men det gror jo ut igjen. Jeg fikk klippet under to poter, men så var det blitt så mørkt at jeg ikke turte klippe mer. Så da gikk X'en og jeg opp. Nå skulle virkelig spenningen begynne.
Vi har to bad. I første etasje er det dusjkabinet, men det egner seg av flere grunner dårlig som hundedusj. Så da blir det badet i andre etasje, med badekar. Det er første gang X'en skulle oppi et slikt. På forhånd hadde jeg kjøpt antisklimatte, som jeg har vist fram i bloggen tidligere. Grønn krokodille, husker dere? Men det var for høy kant på karet til at X'en ville hoppe oppi, så da lagde jeg et trappetrinn til henne av en banankasse full av bøker så hun ikke skulle trå gjennom. Da trippet frøkna så fint oppi badekaret.
Vi måtte ta en prat underveis om risting - er det noen som har en hund de kan bade uten at den rister seg? Jeg trodde i min naivitet at badekaret med sine høye kanter ville forhindre så mye vannsprut, men den gang ei - jeg var nesten like våt som X'en etter hvert. Men men, det er jo effektivt å få vasket både hunden, seg selv og badet i én omgang?
Lørdag morgen kimet vekkerklokka 0500. Det er egentlig ikke overraskende at jeg spratt ivrig ut av senga, på samme måte som at det ikke er noen overraskelse at hver morgen når jeg skal på jobb er seig og tung, og klokka ringer alltid for tidlig.
Alt var pakket, så det var bare å hive på seg klærne, klippe ferdig poter og faner, lufte dyret, og komme seg avgårde. Jeg liker å være ute i god tid, håpte å være i hallen rett etter åtte, siden berner var første rase i ringen. Kvart over syv kjørte jeg inn på parkeringen. Det føltes jo unødvendig, kan få mye kvalitetssøvn på de tre kvarterene...
Dagens dommer var John Jakobsen, og det var 30 påmeldte bernere for ham. Han dømte berner - og X'en - to ganger i fjor, så jeg regnet med skarp konkurranse fra de andre han likte da, samtidig som jeg hadde litt forhåpninger om eget resultat siden han ga henne CK begge gangene.
Det viste seg at jeg ikke hadde fått med meg X'en på utstillingen den dagen, det var en annen hund som lignet veldig, men likevel var helt annerledes. Jeg pleier å ha med meg en X'en som er ivrig, oppmerksom, jobber for godbiten, løper på i ringen så jeg må beine for å holde følge, og som står og viser seg fram. Men det viste seg at den hunden jeg hadde med meg måtte hales ut av buret, luntet med meg i ringen uten glød, sto og hang foran dommeren, la seg for å hvile mens andre i klassen ble bedømt, og i det hele tatt var fjern og daff.
På torsdag syntes jeg at X'en virket dypere i buken enn vanlig, så på litt impuls fant jeg fram målebåndet igjen. Jeg la det bort seks uker etter inseminering, og da hadde jeg målt meg fram til samme tall på tre, fire, fem og seks uker. Nå var det 13 dager siden sist måling - og jenta hadde økt med syv centimeter! Jeg måtte faktisk kontakte veterinær, men de beroliget meg med at væskeansamlinger under innbildt drektighet er normalt, og avslo mine tanker om livmorbetennelse, svulst i buken og andre skremselsbilder som datt ned i hodet mitt.
Jeg har etter at vi var i Kirkenes merket at hun har endret atferd, og tolket det en stund som drektighetstegn. Likevel ble jeg tatt på senga av hvordan hun var i Stange, og måtte jobbe med henne. Skulle ikke stå, skulle ikke flyttes, skulle ikke løpe, skulle ikke annet enn å ligge ned. Kanskje ikke så rart at det i kritikken står "ønsker mer sprut i bevegelsene"? Så med det som utgangspunkt, er jeg rett og slett kjempefornøyd med at vi i en klasse på fem fikk en flott andreplass, med CK!
En champion skulle bedømmes før beste tispeklasse, så jeg gikk ut av ringen for kjapt å finne drikke til meg og X'en. Men hun smatt rett inn i buret, og måtte hales ut igjen når vi skulle i ringen. Heldigvis fikk jeg uoppfordret kommentarer fra andre om at hun ikke var seg selv i dag, så det er ikke jeg som leter etter bortforklaringer eller unnskyldninger.
Av 15 tisper hadde åtte eller ni fått CK, så det var mange om beinet. Vi fikk derimot et takk for i dag, ikke overraskende, hehehe.
Det er snart "fødsel", så jeg håper jeg får tilbake hunden min da. Men CK i helga smakte godt :D
Det var godt å kjøre knappe 20 minutter til Hamar, sjekke inn på hotellet, plane ut i senga, og dorme en times tid! Full avslapping med kataloglesing (et høydepunkt når utstillingsdagen er over), snop og kald cola - mens X'en lå rett ut på golvet og ignorerte beinet hun ble tilbudt.
Jeg var nemlig ringsekretær på søndag, så lørdagskvelden var det dommermiddag på hotellet. Det var en koselig middag, fikk skravlet med fjes jeg ikke har sett på lenge, jeg har faktisk ikke vært ringsekretær siden Norsk Vinner i fjor. Så det var trivelig å se igjen "kollegaer".
Søndag var jeg ringsekretær for en danskboende dommer som heldigvis var norsk, for jeg skjønner jo ikke et kvidder av dansk... Særlig ikke tallene, så hvor mange CK skal deles ut? Halv fjers? Og det vil si? Men alle snakket norsk, og vi fikk en bra dag i ringen. Mange forskjellige raser, gøy å ha litt forskjellig i løpet av en dag.
X'en lå i buret sitt bak dommerbordet, jeg tok ikke sjansen på å ha henne i bilen med den varmen som kunne være - det er flere år de på Stange har måttet knuse ruter fordi folk ikke har tenkt på hvor varmt det blir i bilen når vårsola får ta tak og steke et par timer.
Så fort jeg kunne etter at vi var ferdig i ringen dro jeg hjem, orket ikke bli igjen til gruppefinalene. Arrangør forsøkte å shanghaie meg til barn og hund-dommer, det skulle tatt seg ut! Det ville blitt en vond, vond affære for alle parter, med langvarige traumer og sjelesår. Jeg er ikke så barnevennlig, jeg... Sette en sliten Stine i en ring med ti-tolv unger som ikke er i stand til å holde igjen hundene de har fått dyttet på seg av ambisiøse foreldre som mener at DERES unge vil bli den neste Cruftsstjernen hva gjelder handling? Tru'kke det... Nei, snu bilen sørover, og sende en medfølende tanke til dommeren, som på grunn av asken hadde kjørt bil fra Danmark til Stange. 50 mil en vei, da var mine 14 mil brått ikke så lange og mange likevel. Vel, jeg kom meg til Kløftakrysset, der måtte jeg stoppe en liten halvtime for å ta en power nap, eller bli trafikkfarlig.
I dag har jeg vært uggent støl i kroppen etter en helg stort med mye ståing og gåing, har hatt småkramper under føttene. Du vet det har vært en bra helg når du kjenner den så godt på mandagen :D
X'en og jeg gikk en tur i litt raskt tempo etter jobb, det hjelper alltid å få bevegd seg selv om kroppen protesterer og stritter imot. X'en ble spent for Rockyvogna, da kommer tempoet automatisk, virker som om hun synes det er bedre å trekke i et tempo høyere enn det vi ellers har på tur. Hadde hun hatt et sånt tempo og innsats i ringen på lørdag, så...
Vi har også hatt en lydighetsøkt i dag, hvor hun har boblet av iver, vært herlig tøysejente som tilbyr og prøver, som skjønner alt jeg vil hun skal gjøre og jobber godt for tørre biter fra en fôrprøvepose. Hun har åpenbart en bra dag i dag! Vi har fått trent på vendinger, det gikk greit nok, tror hun forventet dekk under marsj som vi har trent mye på i det siste, og derfor sakket litt etter her og der. Men på dekk under marsj i dag kunne jeg gå i et nesten normalt tempo, og fikk klaskedekk på kommando! Flinke hunden har skjønt det, hun! For ikke å hjernevaske henne helt, ble det også et par stå under marsj, og hun blandet ikke - veldig deilig! Jeg kjørte en full avstandskommandering type klasse 2, og den ble utført perfekt, og da var jeg så glad at det eksploderte godbiter og godord og kos og lek rundt hunden. Hun flyttet ikke bakparten noe som helst, og det har hun pleid å gjøre - blir så ivrig at hun på en måte hopper opp og retter på rumpa når hun går fra dekk til sitt.
Som om ikke det var nok, har vi også hatt en knalløkt med apportbukken. Vi kjørte noen runder hvor hun får den i munnen og følger meg i fri ved foten, som avsluttes med vending og utgangsposisjon - tusen takk for tips, Anette - det ser ut til å fungere veldig bra! Deretter la jeg bukken tre-fire meter foran oss, sa "vær så god", X'en jogget ut og jeg fikk lokket henne til meg og inn i utgangsstilling - uten at hun slapp bukken! Masse ros og mat og belønning og glede fra min side, og på det tredje eller fjerde besøket var hun så happy at hun faktisk galloperte ut til bukken, grep den og snudde seg for å komme tilbake til meg før jeg rakk å lokke, og kom med noe hjelp fra meg inn i utgangsstilling med bukken i munnen til jeg tok den - YES! Det er skikkelig framskritt, de siste øktene med bukken har hun enten gått ut, grepet og gått videre bortover med den - eller gått ut, grepet bukken, snudd seg mot meg, sluppet bukken og kommet inn for godbit. Men hun har skjønt noe, hun! Etter den fine øvelsen ga vi oss, avslutte mens vi er på topp, mens hun ble tjatet ørene full om hvor fantastisk hun er...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar