X'en har blitt IKEA-berner:
Bildene er tatt mandag kveld, enda litt rar i hodet og med få protester. Men hun har vært samarbeidsvillig og flink med skjermen ellers også, står rolig for å få den på, men rygger kjapt ut for å få den fortere av...
Hun bruker skjermen på natta, og da stenger vi henne inne i stua så hun ikke skal sette seg fast i den litt smale gangen hun vanligvis sover i... Hun må også ha på seg skjermen de få gangene jeg har møter på jobben. Ellers er hun uten, og prøver veldig sjelden å gjøre noe med bandasje eller potesokk. Så får vi se hvordan det går når bandasjen skal av i morgen tidlig, og såret blir mer tilgjengelig.
Men IKEA-berner, ja, hvorfor sier jeg det?
Kanskje på grunn av denne? Hvis jeg får trent inn en god stå på bakbeina og plugget ei lyspære i munnen på henne, så har vi jo faktisk snart denne.
Gjør-det-selv-berner, enkle løsninger for hjemmebruk, muligens med en skrue eller to løs...
Forresten så jeg på IKEA sine sider at klesruller ble markedsført under seksjonen for hundeutstyr. Her er beviset. Og det skjønner jeg faktisk ingenting av, hva er hensikten med det? X'en har aldri hatt behov for slike børster, hun!
Dog burde jeg kanskje forsøke nå, for det flagrer jo løse hår uansett hvor mye jeg grer. Fordelen (når jeg leter litt) er at jeg har "oppdaget" at hun har mye lengre dekkhår enn jeg har fått med meg. Jeg har hele tiden sett på henne som litt for korthåret, og ønsket mer lengde på pelsen. Men jeg har nok vært utålmodig og ikke gitt henne tid til å vokse og gro, for nå er det i hvert fall fin lengde på pelsen. Hun er jo snart perfekt!
X'en er i super form, men jeg begynner å merke konsekvensene av å være mest mulig i ro på fjerde døgnet - det bobler av energi, boblene sprekker litt når vi skal på tissetur og hun hopper som en kenguru, og hun går og småmaser etter oppmerksomhet inne. Hun er flink gjennom hele arbeidsdagen, som vanlig, men hjemme tror jeg hun rett og slett kjeder seg. Vi tar noen treningsøkter på gulvteppet, men det er jo ikke det samme å stimulere hodet som å få lange ut på tur.
Hun var forresten riktig så flink i stad, jeg har jo prøvd å få fram mer kroppsbeherskelse og bakpartskontroll. Og i dag gjorde vi et skikkelig framsteg i venstrevendinger på stedet. Akkurat som hun gjør, og er god på, i høyrevendinger. Men det har vært vanskelig. Enten spretter hun opp og går 360 grader rundt meg for å komme på plass, eller så går hun 360 grader rundt seg selv, eller så blir det på andre måter bare rot og tull.
Men i stad fikk vi det til, jeg vet ikke helt hvordan, annet enn at jeg ga tydelig tegn med kroppen, tok det rolig, og førte henne med godbit. Og det skulle ikke mange repetisjonene til før polletten falt på plass, og hun kunne plassere seg riktig uten synlig godbitspåvirkning. Flinkeste jenta, det!
Vi får fortsett med flere slike økter fram til veterinærtimen lørdag, og håpe vi da får klarsignal til å gå tur. Jeg har også ambisjon om å få henne til å rygge, så vi har nok å finne på om vi vil.
Det er i hvert fall godt å se at hun er helt fin i form, og ikke viser smertetegn eller annet ubehag enn rastløshet. Hun ber om å få jobbe, har matlyst, og er 110 prosent minus en klo.
Det var hun ikke for snart to måneder siden, da ble hun syk og det påvirket hele hennes atferd.
Mandag syntes jeg hun var litt klengete og masete på jobb. Vanligvis er hun rolig gjennom det meste av arbeidsdagen, men nå kom hun stadig bort, hun spratt opp med en gang jeg leet meg, og virket ikke så avslappet.
Hun siklet også litt, og jeg lurte på om det kunne være at hun rett og slett var litt hyperaktiv etter helga, hvor vi var på kurs og trente mye begge dagene, kanskje klarte hun ikke helt å gire ned, og maste etter trening og godbiter, at hun tigget og derfor siklet?
Hun ble ikke bedre i løpet av dagen, tvert imot, og hun både dryppet flytende væske og siklet seige render. Hun var klissvåt rundt munn og i brystet. I løpet av natt til tirsdag tømte hun vannskåla (noe hun vanligvis ikke gjør), og da jeg kom på jobb hev hun seg over vannskåla der og tømte i seg en halvliter vann på null komma niks, jeg fylte skåla på nytt og hun tømte en ny halvliter. Det var ikke noe trivelig å se henne så manisk over skåla, hun var oppfaren og stresset, hun klynget seg til meg fysisk og mentalt, og siklet konstant. Heldigvis fikk vi veterinærtime rimelig kjapt, jeg hadde ikke lenger tro på at dette ville gå over av seg selv eller hadde noe med treningshelga å gjøre.
X'en var ikke i verre form enn at hun var lykkelig over å komme til det kule veterinærkontoret igjen. En første kontroll kunne ikke avsløre noe ytre, verken i munn, svelg eller andre steder. Men veterinæren tok meg på alvor, og var enig i at summen av X'ens oppførsel var urovekkende.
Veterinærs hypotese var at X'en hadde fått i seg noe som kroppen reagerte negativt på, og at siklingen og vannbælmingen var en reaksjon på at dette "noe" hadde irritert munn og svelg. Men hva kunne det være? På turen søndag kveld fikk hun kastet seg over en kebab som lå i en grøft, den kan ha vært sterkt krydret. Det kan ha vært bittelitt spylevæske i snø hun har spist (kun små mengder, større mengder ville gitt drastiske utslag på kort tid). Vi vil vel aldri få vite hva som forårsaket det.
For sikkerhets skyld ringte jeg arrangør av helgas kurs for å sjekke om hun hadde hørt at andre hunder var blitt syke, i fall det var noe smittsomt i omløp.
Blodprøver ble tatt, og dagen etter kom svar om forhøyede verdier i nyrene. Altså stemte hypotesen om at hun hadde fått noe i seg, som irriterte og plaget kroppen.
Løsningen ble et diettfôr som er skånsomt for nyrene, for å gi de ro til å heale seg selv og komme gjennom det. Forhåpentligvis ville det holde.
Etter fire uker tok vi nye blodprøver, og da var verdiene helt normale.
Det endte godt, og var vel kanskje aldri noen gang særlig dramatisk - men det var utrolig ekkelt å se den samlede endringen i hennes atferd. Det var nok ikke så lett for veterinæren å se i løpet av en femten minutters konsultasjon, men for meg som fulgte med på henne i over et døgn var det tydelig endring og utvikling. Æsj, jeg var litt redd en stund da, ja.
Mulig en skulle vært mer herdet og sett det an, at det kunne gått over av seg selv, men jeg vil ikke ta noen sjanser.
Tre blogger på en dag, det må være ny rekord, men sånn kan det gå. Da har jeg litt å gå på om det blir lenge til neste gang...
Til slutt må vi ikke glemme å gratulere X'ens søster Essi som tok sitt andre cert i helga - gratulerer!
Glemme gjorde jeg derimot for nøyaktig en uke siden, da lille store Kimito ble 12 år - skamme meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar