Første påskedag hadde jeg vært snill eier, og organisert en playdate for X'en med hennes to besteste - nemlig Josie/Miriam og Norma/Anette.
Planen var først lydighetstrening, hvor vi skulle hjelpe hverandre med respektive utfordringer, og deretter lek og moro for de firbeinte mens vi grillet.
Jeg var vel mer i grillmodus enn lydighetsmodus da vi kom fram, men jeg hadde nå noen punkter jeg kunne tenke meg å jobbe med. Vi har plenty av forbedringspotensiale!
X'en ble jo så happy for å se bestisene igjen, det var lenge siden sist, og hun ble rimelig høy. Så vi brukte litt tid bare på å roe og sanse oss, for å gjøre det mulig å rette oppmerksomheten mot meg. Hun hadde litt frustrasjon, men når hun bare innså at det ikke ble som hun ville var det helt greit å jobbe med meg.
Jeg trente først på innkalling - rettere sagt på utgangsstillingen hun skal avslutte i. Hun avslutter så å si alltid skjevt, og det er surt å miste et halvt eller helt poeng på noe slikt, når øvelsen ellers er så god.
Strategien er å hjernevaske henne på rette sitter, ved å kalle inn fra ganske kort avstand. Jeg tror nemlig at den skjeve sitten kommer delvis av høy fart --> mindre kroppskontroll, delvis av at jeg gjør noe rart med hendene (som Anette avslørte på en tidligere trening), og delvis at hun har fått lov til å sette seg skjevt --> jeg har ansett det som bra nok. Men det er ikke bra nok lenger!
Når jeg kaller inn fra kort avstand får hun altså ikke den samme farten, og innsitten blir mer kontrollert.
Jeg forsøkte meg på å holde hendene på ryggen, men da stoppet hun jo bare bak der for å se om jeg hadde noe i hendene, hva gjorde hendene der? Jeg har lagt meg en uvane på å holde armene som Barbie - vinkel i albuen og hendene rett fram, for ikke å ha nærkontakt med X'en og få trekk for det (selv om jeg har fått oppklart at jeg ikke skal få trekk for at hunden kommer borti meg - det er når jeg kommer borti henne jeg får trekk). Men da drar hendene henne skjevt på plass, siden hun skal finne ut hva hendene mine gjør der oppe. Hender er tross alt det samme som godbit.
Så nå forsøker jeg å holde hendene rakt ned langs kroppen, og jeg forsøker ikke å la de smette unna når X'en kommer på plass. Jeg skal ikke få trekk for at hun kommer borti, jeg skal ikke få trekk for at HUN kommer borti... Det virker som om det fungerte. Hun kan "dørte" litt med snuta i hånda for å sjekke om det er godbit, men om jeg husker å ha strake hender (ikke knyttede never) virker det som om hun skjønner at jeg ikke gjemmer noe. Jeg må bli flinkere til å hjelpe henne ved å ha et ærlig og forståelig kroppsspråk, så hun kan gjøre det jeg forventer og forlanger.
Og jeg må hjernevaskes, jeg også...
Deretter tok vi neste pirkeøvelse, hvor jeg har erfart at vi mister et halvt eller helt poeng på en filleting vi skal få bort. Og det er at X'en spretter opp fra dekk til utgangsstilling hakket for tidlig etter fellesdekk og dekk fra holdt. Hun ligger hele tiden, men når jeg har gått bak og inntil, spretter hun kjapt opp - hun vet jo at det er slik øvelsen avsluttes!
Så jeg jobber fremdeles med å hjernevaske henne på det - og jeg ser framgang. Nå kan jeg stå en liten stund hos henne uten at hun gjør tegn på å reise seg, og strategien er å presse henne på det. Hun skal kunne ligge selv om jeg står ved siden av henne. Parallelt legger jeg inn flere andre forstyrrelser, bare for å styrke selve dekken. At noe er bra betyr jo ikke at det ikke kan gjøres enda bedre. Så jeg beveger meg rundt henne i ulikt tempo, i ulike mønstre.
På en trening på Hellerudsletta så jeg en ekvipasje trene på dette, hvor en medhjelper trillet en ball forbi hunden, 20 centimeter foran nesa. Og hunden ble liggende! Så det er bare å bli kreativ.
Vi fikk også en fellesdekk med Norma og Josie, og der var X'en kjempeflink! Hun lå i over tre minutter, selv om begge de andre var litt urolige. Det virker som om fellesdekk er en gulløvelse for oss. Nå må vi bare få bort oppspretten, så kanskje det kan bli en tierøvelse?
En ting jeg dog må bli flinkere til, er å legge X'en midt i rekka. Jeg klarer alltid å få lagt henne ytterst... På det uoffisielle stevnet hadde vi startnummer som gjorde at vi havnet ytterst da også - jeg må trene på at hun ligger mellom hunder, jeg kan jo ikke forvente å få ligge på ytterkant på alle starter...
X'en og Norma tok en kjapp fellesdekk til. Norma og Anette trener mot klasse 2, hvor det er fellesdekk med skjult fører. Og Norma skjønner ikke helt hvorfor Anette skal gjemme seg, og pleier derfor å komme etter. Nå forsøkte vi å gjøre det så trygt og greit for Norma som mulig, ved at hun lå ved siden av en hund hun kjenner. Jeg sto der hele tiden. Og vi la hundene to meter fra et lite murbygg som Anette kunne stå bak, så avstanden ble ikke så stor. En må jo ta det gradvis, med utgangspunkt i hva hunden mestrer. Både avstand og varighet. Og Norma var flink, hun ble liggende hele tiden - ingen snusing, ingen piping, ingen titte-rundt-for-å-finne-mamma, bare lå som hun skulle. Anette tok en fire-fem kjappe gjemsler bak muren, med belønning mellom hver, så det ble en god opplevelse for Norma.
Og for X'en ble det fellesdekk med grande forstyrrelser, så mye som Anette gikk fram og tilbake. Men hun lå. Søta!
X'en begynte å tilby fine stå'er, så vi trente på det en stund - jeg belønnet toleranse for at jeg beveger meg fram og tilbake. Jeg vil ikke ha noe av at hun flytter det ene frambeinet når jeg kommer tilbake, så det terpet jeg på nå. Det ble rett og slett en pirkedag. Vi har store ting å jobbe med også, men jeg følte for å pirke i dag.
Vi avsluttet med litt kryptrening, og hun skjønte poenget like bra ute som hjemme i stua. Så det er bare å kjøre på, men sørge for at rumpa holdes nede.
Deretter fikk jentene leke, leke og leke. Og vi tobeinte koste oss med grill, kakao og marshmallows. Jeg lar bildene tale for seg. Flere bilder finner du her.
Tusen takk for en fin påskesøndag, Anette og Miriam!
14. april 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar