I går innviet vi grusbanen - vi trente LP der for første gang i årets sesong som barmark, ellers har det jo vært anlagt isbane eller fylt av snø der. Nå var det endelig fritt fram. I hvert fall etter å ha tatt en fin og lang runde i skogen, slik at fotballtreningen kunne avsluttes i mellomtiden.
Turen til tross, så var X'en full av energi og arbeidslyst.
Vi startet freidig med stå under marsj, og i går var altså den ballen noe av det morsomste hun hadde vært med på lenge. Jeg har aldri sett henne ta så av for en ball! Gad vite hva som skjedde i hodet hennes. Hun har hatt helt treningsfri i helga, og sett veldig lite til meg, så jeg håper jo at det er et utslag av glede over å få trene - med meg! Hun løp i hvert fall rundt og rundt med ballen i munnen, überhappy over å få den som belønning. Vanligvis løper hun etter ballen når jeg kaster, og kommer rett tilbake til meg for frolic. Men nå børnet hun på med fineste ballen. Og jeg kunne faktisk gjenta den belønningen flere ganger, uten at hun ble lei. For det fine var jo at jeg kunne kalle henne til meg, og hun landet tilstrekkelig til å jobbe videre. Når hun blir så høy på en leke som hun ble i går ender det ofte med at hun koker over og ikke klarer å konsentrere seg om å jobbe. I går var hun bare perfekt!
Jeg burde jo blogget i går, mens jeg enda husket hva vi gjorde, men jeg husker at jeg telte til fire - vi var innom fire klasse 1-øvelser.
Jeg trente innkalling, for å pirke på de skjeve sittene. Men her tror jeg hun kokte litt fra balleken, for sittene ble skjevere enn noensinne, og hun var rimelig spretten i rumpa, satt liksom litt overalt... Jeg gikk over til å pirke på sittene med vendinger på stedet, siden selve innkallingen ikke er noe problem. Men hun var sprettrumpe da også, og skjønte plutselig ikke noe av hva jeg holdt på med, kunne hun det der? Så da valgte jeg å la den øvelsen ligge, og heller satse på roligere øvelser.
Vi repeterte dekk fra holdt, som det er lenge siden vi har sett på, og bortsett fra at hun fremdeles spretter opp til slutt er jo øvelsen fin. Dermed fortsatte jeg med dekk-treningen - altså å få opp toleransen for at jeg kommer inntil og står ved hennes side selv om hun ligger i dekk. Hun skal bli liggende uansett hva jeg gjør, inntil jeg sier noe annet. Jeg synes jo jeg ser en viss forbedring, om vi kan snakke om kvarte sekund... Men, det er lettere å lære enn å avlære, og hun har jo lært at hun skal opp i sitt når jeg kommer inntil. Dette er jo nyttig også i forhold til fellesdekk.
Vi var litt innom fri ved fot, og hun gikk så fint at jeg gjorde det kjapt - ville ikke begynne å pirke og presse, bare konstaterte at det var bra. Vi hadde vært lenge ute og jeg merket at hun var litt sliten. Derfor valgte jeg å avslutte med to øvelser hvor jeg bruker mye belønning, og de skal ikke brukes til noe, så da gjør det ikke noe om hun lærer eller gjør feil - det er bare moro-triks. Stua er for liten, så nå skjer all rygging ute - og hun rygget langt og gjerne! OK, vi krysser ikke fotballbanen, men hun rygget et par meter, med bra tempo, og faktisk rimelig rett også - flinkeste jenta! Hun er heller ikke like avhengig av at jeg "presser" henne, hun kan rygge uten at jeg står helt oppi henne. Det er jo utrolig morsomt å se framgang i treningen, selv om det er på "tøyseøvelser".
Til slutt plukket vi fram danse-trikset vårt, som det er lenge siden vi har drevet med. Men hun husket, og hun danset (snurre rundt seg selv).
Så da så jeg oss fornøyd, og tuslet hjem igjen, hvor det ikke tok lang tid før hun snorket fornøyd.
I dag har vi også fått aktivisert hjernecellene. Osloavdelingens faste tirsdagstreff begynner klokka syv, så jeg fant ut at jeg skulle være der en time før for å gå et spor og trene LP. Jeg hadde dog glemt at en gjenopplivet freestylegruppe også møtes en time før for å trene inn et show til en passende berneranledning. Men, det betyr jo bare forstyrrelser, og det er kjekt.
Jeg la ut sporet til X'en, og det ble lengre enn sist. Hvor langt? Tja. Kanskje 50 meter? Jeg er pokker så dårlig på å anslå lengde, altså... Jeg lot det også ligge i cirka tyve minutter før X'en fikk gå det.
I mellomtiden trente vi kontakt, og det var vanskelig nok med syv-åtte andre bernere på parkeringsplassen, som hun kunne tenkt seg å hilse på. Det er jo bare å forvente at en hund som kommer rett ut fra bilen trenger å orientere seg litt i omgivelsene, få et overblikk over "situasjonen". Men til slutt kunne jeg trene litt på ulike delmoment, selv om de andre hundene gjorde andre ting rett ved siden av.
Så var det tid for å sele henne opp for å gå spor, og det var da jeg oppdaget at sporselen lå igjen hjemme. Krise! Heldigvis hadde jeg en langline i bilen, men den er rett og slett ikke like god å holde i, jeg får vondt i hendene av den. Den gir følelse av brannsår i hendene og er bare æsj. Det er rett og slett et dårlig kjøp, enda jeg ser mange skryter av den.
Men, i nød spiser Fanden fluer og Stine sporer med ekkel langline.
X'en hadde for lengst skjønt at jeg hadde lagt ut spor, så hun var rimelig klar. Men jeg insisterte på at hun skulle være rolig før hun fikk starte. Sitte mens jeg knepper av lenke og fester på langline, sitte rolig til jeg sier "søk".
Og hun spratt opp og føk avgårde - i et tempo jeg ikke var forberedt på, og lina forsvant mellom hendene mine mens jeg kjente det brant... Hun roet tempoet når hun kom inn på sporet, så da var det ikke noe problem å ta igjen og å følge henne.
Jeg vet ikke om sporunderlaget er vanskelig, for hun gikk ikke så bra som jeg kan huske at hun gjorde i fjor, og rotet mer enn om fredag. Dette var mye tørr skogsbunn, fjell med litt mose, eller bart fjell. Kan det være vanskelig å sette igjen duftmolekyler på så tørt og hardt underlag? Jeg brukte heller ikke en eneste godbit, fordi hun før har sporet så godt uten, og jeg uansett må bli kvitt de før eller senere. Så lenge hun klarer å jobbe, får hun heller jobbe litt hardere til hun blir vant til kun å følge sporet. Jeg har sett noen diskusjoner om dette, og kommet fram til at vi forsøker uten først som sist.
Og hun viser arbeidslyst - men hun var mye av sporet. Type flere meter ut til sidene. Jeg ventet på henne, og hun fant sporet igjen. Men fant ikke en vinkel jeg hadde lagt inn, og føk rett fram. Jeg holdt igjen, men hun fant ikke vinkelen eller sporet. I tillegg virket det som om hun tok sporslutten på overvær (enda vi ikke var halvveis i sporet, men det ble nok for bratt vinkel lenger fram). Så da gikk jeg inn og styrte henne mer, ga henne kort line og ba henne søke konkret i bakken. Pekte og holdt igjen, lot henne bare gå fram om hun faktisk brukte nesa. Og det hjalp. Hun var ivrig på å komme seg fram, hun hadde jo oppdaget sporslutten, men jeg holdt igjen så godt jeg kunne i ekle lina, og hun forsøkte så godt hun kunne å gjøre som jeg ba om.
Sporslutten hadde jeg lagt ned i en grøft, under noen grener, og der søkte hun faktisk veldig godt, jeg så at hun jobbet og hun hadde fin spornøyaktighet. Om det var fordi kattematen ga økt motivasjon, eller om det var fordi det var enklere å finne sporet blant vegetasjon enn på tørr, hard skogssand og tørre barnåler - det vet jeg ikke. Men jeg noterer meg at hun gikk betraktelig mye bedre spor fra sporslutten og ut til parkeringsplassen - og det var i et noe mer fuktig og mykt område.
Så, neste spor skal jeg forsøke å legge på bedre underlag, for å se om hun går bedre da. Og jeg lurer på om jeg skal starte henne lenger unna sporet, så hun ikke kan bare stupe uti det, at hun må starte roligere ved å søke det opp.
X'en fikk deretter hvile i bilen mens jeg hjalp noen andre med lydighetstrening. Vi avsluttet med en fellesdekk, hvor også X'en ble med. Men da de hadde ligget i halvannet minutt nærmet en gjeng med bernerfolk tilbake fra tur seg, så vi valgte å avslutte øvelsen framfor å teste de på skikkelig forstyrrelse... Og X'en spratt opp og kom tilbake til meg da jeg sto to skritt bak henne - hvorfor det? Den var ny. Muligens kjente hun at jeg ble litt stresset av at de kom tilbake og vi måtte bråavslutte, og muligens var det litt dumt å kommandere fellesdekken og gå med egen hund samtidig... Hvem var det jeg pratet til, om ikke henne? Så jeg tror ikke jeg skal gjenta det, nei.
Jaja, ingen suksesstrening og intet suksesspor, men lærerikt for det, og om ikke annet så har vi det moro!
Avdelingskassa spanderte pølser og brus i dag, så det var folksomt rundt grillen. Jeg hadde med marshmallows, det hører rett og slett med. En fin tirsdag, med andre ord.
På vei til treffet så jeg forresten dette, bare et par meter fra parkeringsplassen:
Jeg kom kjørende, så jeg fikk ikke knipset så mye, det ble jo kø bak meg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar