Rustfjerning

Dette kan bli en lang blogg, for jeg må fordøye via tastaturet trening fra både i går og i dag, tiden strakk ikke til for blogging i går.

I går trente vi på budføring, en øvelse i bruks hvor hunden på kommando skal løpe fra fører til figurant, gå i utgangsstilling, la seg håndtere (klappes på), og på ny kommando løpe tilbake til fører og innta utgangsstilling. Jeg TROR de løper 30 meter på konkurranse, eller om det er 50? Uansett starter en jo med kortere avstand.
Hans fikk være figurant i går, og jeg startet full av optimisme og nysgjerrighet på hva hun husket fra da øvelsen ble introdusert for henne på Sølen. Jeg kommanderte "gå ut", og ingenting skjedde. OK, nysgjerrighet stillet, hunden skjønte ikke, ikke veldig overrasket når det er andre treningsøkta med den øvelsen. Ny strategi ble derfor at Hans kalte på henne, og i det X'en reiser seg sier jeg "gå ut" i håp om at hun lærer seg kommandoen etter hvert. Vi får henne fram og tilbake på den måten en del ganger for å bedrive ren kommandohjernevasking. Vi forsøker å minimere påvirkningen, uten at det vel var noen braksuksess - hun er jo ikke vant til konseptet å løpe ut på den måten heller, så kjære vene!
Vet ikke helt hvor vellykket den treningsøkta ble, men en må jo bare prøve seg fram.
Dog fikk jeg tenkt en del på valg av kommando - greit å tenke på etter at en har forsøkt å hjernevaske hunden... "Gå ut" er en kommando vi allerede bruker i hverdagen, når vi vil ha henne ut av soverommet eller andre steder hun ikke skal være akkurat da. At jeg brukte den i går er simpelthen fordi instruktøren på Sølen gjorde det. Tenke selv og mene selv... Joda, jeg tror nok at hun vil skjønne situasjon og kontekst, og ikke begynne å rygge ut av et imaginært soverom når jeg egentlig vil ha henne til å løpe ut til figurant. Men det er forvirrende for meg (!), så jeg tror vi skal gå over til å bruke "gi bud"-kommandoen, selv om den er meningsløs for meg. Gi bud - om hva da? Bruksfolk, ass... :-) For X'ens del kunne en ha sagt "løksuppe" eller "sjiraff", men det er jeg som skal huske kommandoen. Og jeg tror jeg vil ha én kommando per handling - "gå og legg deg" betyr "gå og legg deg på plassen din og ikke gå oppi føttene våre akkurat nå", jeg bruker ikke det også for å sende henne i ruta eller få henne inn i bilburet.
En annen ting jeg begynte å tenke på var sittene hennes, som var skjeve som vanlig -vi har ikke kommet langt nok i treningen til at hun får satt seg rett etter høy fart over lang avstand. Og Harald på Sølen mente at jeg ALLTID måtte sørge for at hun satt riktig. Men skal jeg pirke på slikt når jeg driver med nyinnlæring av andre moment? Ødelegger jeg ikke for nyinnlæringen om jeg også pirker på sitten - jeg risikerer jo å ikke få belønnet budføringen, fordi sitten er skjev. Selv om jeg skjønner at hun skal sitte rett her også. Og blir ikke treningen direkte kjedelig for henne, om jeg må pirke på sitten i hver eneste øvelse hvor den dukker opp? Eller må jeg det, for å komme i land? Kan jeg i så fall dele opp budføringen i så små enkeltmoment at jeg ikke må ha med sitten, og dermed kan trene uten å måtte pirke? Og hva gjør jeg i så fall da - trene på at hun løper ut, og belønner når hun nærmer seg framme? Belønner når hun er på høyde med figurant? Og lærer hun ikke da at budføring bare er beining, og ikke også sitting? Djeezes, håper noen kloke hoder leser dette og kommer med noen innspill, jeg føkker jo opp øvelsen omtrent før hunden har fått snuse på den...

Det ble mange spørsmål, og siden flere av de kom mens vi trente avsluttet jeg rimelig kjapt, og gikk heller en ekstra lang tur. Hun er et skikkelig snuse- og tissetroll for tiden, løpetid som årsak, så det tar litt lengre tid å gå tur. Selv om jeg ikke stopper hver gang hun stopper gjør det jo noe med progresjonen å ha et anker på femti kilo i andre enden av lenka. Hadde hun vært hannhund hadde jeg gjort noe, men siden hun bare er så stakkato under løpetid tror jeg at jeg kan leve med det. Men jammen er sommeren på feil side av kalenderen, det rakk jo å bli skikkelig mørkt før vi var hjemme i går! Greit at jeg er litt i Islandssone, som ligger to timer før oss, men jeg kan da ikke huske at det var så mørkt klokka 11 på kvelden før vi dro?

Forresten trente vi på dekk under marsj i går også, foreløpig fokuserer på vi at det er fullt mulig å gå direkte i dekk fra stå, hun må ikke via sitt...

I dag har det blitt litt kortere tur og litt mer lydighetstrening.
Mye av treningen gikk med til ren og skjær lek - men forsøk på å få henne til å leke med meg, som jeg har snakket om før her i bloggen. Kaste ball - fint, løpe etter ball - fint, fange ball - fint, løpe rundt med ball - fint, løpe mot meg med ball - fint. Men komme helt inntil meg, nei det går ikke, hun slipper den noen meter før meg og kommer joggende med frolic i blikket. Eller tar ikke med seg ballen i det hele tatt, bare løper til den, tar tak og sender den avgårde. I dag har jeg forsøkt forskjellige ting - gå henne i møte så jeg kan belønne at jeg får ballen av henne, men hun slipper bare før eller løper unna for å leke på den måten med meg. Jeg har kalt henne inn, og hun kommer beinende uten ballen. Jeg har vist at jeg har en ball til, og hun kommer tilbake for å få den uten den første ballen. Jeg har belønnet at hun tar med seg ballen tilbake noen meter, i håp om at hun skal ta hintet. Men disse variasjonene har jeg forsøkt så mange ganger nå, at jeg tror ikke det fungerer, jeg tror jeg må finne på noe lurt. Så da har jeg snakket med et klokt hode, og Miriam anbefalte at jeg baklengskjeder øvelsen. Særlig siden det er siste element/moment i øvelsen som er vanskelig, for det jeg strengt tatt ønsker er jo en apport under lekne forhold. Så jeg må fokusere på avlevering hos meg, og at det er driiiitkult. Så strategien for neste leketreningsøkt er å gi henne gjenstanden, belønne at hun holder og belønne at hun avleverer. Jeg er spent på hvordan det vil fungere, for jeg begynte å trene inn apportbukken på den måten, og har nå fått en hund som griper apportbukken og spytter den ut med en gang for å få godbit... Det er godt vi skal på lydighetskurs til helga, der har apport førsteprioritet før jeg får herpet det ytterligere!

Ellers trente vi på trioen, som jeg har begynt å kalle den hellige treenigheten dekk fra holdt, innkalling og stå under marsj. Jeg har jo etter våre stevner så langt utviklet en teori om at hun ikke vet at de tre kommer kun en gang hver og i den rekkefølgen på konkurranse, og at det fører til at hun gjør rare ting i forventning om at øvelse 2 er en repetisjon av øvelse 1 - jeg har jo så ofte gjentatt øvelser under trening, at hun er veldig forberedt på at de kommer flere ganger. Så nå hjernevasker jeg litt på treenigheten, så hun skjønner at hun kan gjøre tre forskjellige ting om ikke samtidig så i hvert fall etter hverandre. Kinderegg-LP!
Hun viste at hun forveksler i dag, men det er jo bare å gjenta dette mange nok ganger så blir det bra - gjør det ikke?
Første pulje, dekk fra holt går bra, avslutter og belønner som under konkurranse, gjør klar for innkalling, og få meter etter at jeg har gått fra henne legger hun seg. Jeg skal ikke si at det er fordi hun tror det er dekk fra holdt, så hun må ligge, men mistanken er der. Eventuelt fordi jeg klarte å si bli i stedet for sitt, men jeg vet ikke hvorfor bli skulle bety dekk, siden jeg ikke pleier å bruke bli til noe som helst. Kanskje hun oppfattet det som en ny kommando, og valgte dekk for å gjøre noe annet enn å sitte? Fuglane vet hva som skjer i hodet hennes... Anyway, tilbake opp i sitt, og innkalling deretter som vanlig. Stå under marsj går greit, hun bråstopper ikke, men det skal vi jobbe med ved siden av - nå korrigerte jeg minimalt, bare for å konkurransetrene. Etter litt lek og snusing og avkobling gjentok jeg treenigheten, og tror du ikke hunden stoppet i en stå da jeg stoppet for å få en holdt i dekk fra holdt? Siste minnesbildet hennes var stå under marsj... Jeg ventet for å se om hun satte seg, men vi setter jo oss ikke sånn uten videre i stå under marsj, tenkte dyret, og sto. Herregud, hun er jo så søt, også så komplisert, men sikkert veldig lett om jeg bare hadde kunnet se inni skallen hennes... Det er rart å være både frustrert og sjarmert av hunden sin. Jaja, jeg kommanderer sitt og deretter holdt. Øvelsen går ellers som den skal. På innkallingen drøyer jeg litt med å gi kommando fordi det går en hund rett bak henne, men jenta kan øvelsen hun, og kommer løpende på eget initiativ. Jeg feiler henne og tilbake i sitt, før jeg tar en ny innkalling etter å ha ventet litt. Det er nok noe jeg ikke har trent på en stund, det at hun skal bli sittende lenger enn normalt, og er kjekt å ha i boks til vi får fellessitt en gang i framtiden kanskje forhåpentligvis.
Ja, det var vel det - jeg har tro på at gjentatte gjentagelser av treenigheten vil gi resultat, så det er bare å kjøre på! Konkurransetrene OG momenttrene.