Sånn går nå dagene... Og årene...

Sommerferien er over, det er mørkere tidligere, og de ulike klubbene jeg er medlem av har startet aktiviteter igjen. Så da blir det kanskje litt mer struktur på hverdagene våre igjen?
Dessuten er båndtvangen over, og det utnytter vi optimalt. Det er mye morsommere å være uten lenke. På kveldsluftingen har vi de siste dagene lekt gjemsel, X’en og jeg. Hun snuser rundt, jeg benytter anledningen til å gjemme meg, og når hun oppdager at jeg er borte leter hun – og så happy for å finne meg igjen. Det er litt som med babyer, du kan leke borte-tittei syv ganger på rad, og det er like moro å finne eieren igjen hver gang. Søta! Vi har jo lekt litt rundering og gjemt oss for henne før, men det var lenge siden nå. Det skal ikke alltid så mye til for å aktivisere hunden eller krydre kveldsturen med noe ekstra. En må bare være bevisst, det er så lett å følge rutinene, gå de samme rundene, gjøre de samme tingene.

Men på tirsdag fikk i hvert fall X’en gjøre noe helt nytt, noe hun aldri har gjort før, men som hun mestret som om det var rutine. Det var første tirsdagssamling i Osloavdelingen, og jeg kom på at de jo har ei vogn i utstyrsboden. Så jeg fant ut at nuh skulle X’en prøve den. Vi spente henne for, hun begynte å gå, og det var jo ingen big deal? Hun gikk som bare det, og ikke lenge etter begynte hun å jogge, det var måte på sakte tempo vi holdt! Sveitsergenene kicket inn! :-D Vi tok ingen lang tur nå første gangen, jeg vil tro hun gikk 200-300 meter, men hun fikk forsøkt. Nå skal jeg bare finne ei uke som ikke er spekket med aktiviteter døgnet rundt, så skal vi låne vogna med oss hjem (avdelingen leier ut vogna til en hundrelapp for ei uke), for det var tydelig at X’en trivdes foran – fikk så fin kroppsholdning, litt høy hale, og strente av gårde! Så da skal hun da få lov til å trekke mer. Som en utstillingsdommer sa om X’ens mor: Hun er virkelig bygget for å trekke 300 liter melk! Så vi får hamstre på Rimi’n! :-D

I stad skremte hun meg, forresten. Hun lå rolig midt på kontorgulvet, som hun pleier. Plutselig hører jeg et dypt, jevnt, langtrukkent ul. Det tok jo nesten litt tid før jeg skjønte hvor det kom fra, men lydkilden måtte være X’en, selv om hun aldri har ult før. Jeg føk opp og bort til henne, begynte å kjenne på magen, min eneste tanke var magedreining. Men X’en bare ruller sakte over fra siden til ryggen for å bli klødd på magen, myser på meg med smale øyne, og lurer litt på hva dette styret er for. Så jenta har ult i søvne, da har jeg opplevd det også! Mon tro hva hun drømte. Rare dyret…

Men snart skal X’en kjøres hjem, for eieren hennes fyller år i dag, og er lovet kino og middag av Hans :-)
Se så fine blomster jeg har fått på jobben i dag! Og deilig sjokoladeogvaniljekake fra Pascal i lunsjen. Fineste kollegaene, det!