Etter 11 dagers ferie er det egentlig litt godt å være tilbake til hverdagen... Hans og jeg har tilbragt 11 herlige dager på Island, bilder kommer senere, og var tilbake i landet sent fredag kveld. Hjemme hos oss ventet pappa med X'en (som han har passet) og Even, for neste morgen skulle jeg selvfølgelig kjøre til Moelv for å delta på spesialen der!
Var vel litt ambisiøs da jeg meldte på, en blir jo sliten av ferier, men bortsett fra at jeg ikke orket å bade to bikkjer fra midnatt og utover gikk det så fint, så. Unnet meg litt søvn, så jeg var ikke på utstillingsplassen før litt over ti - det er vel første gang ever at jeg ikke er til stede og klar i god tid før bedømmelsen begynner. Men en gang hvert 25. år kan vel også jeg komme taslende en gang under åpen klasse hannhund, i hvert fall når jeg ikke skal inn før i veteran!
Kort oppsummert ble det helt greie resultat - Even ble nummer to av tre i sin klasse, uten noe mer. Faktisk fikk ingen veteranhanner HP. Even var nok litt stiv i dag, fikk ikke helt strukket ut. Jeg har lurt på å pensjonere ham fra utstillingsringen, men så er han så variabel i ganglaget - noen dager halter han av stivhet, andre dager traver han flott og uanstrengt. For eksempel gjorde han det søndag, dagen etter utstillingen... Umulig å vite når påmeldingsfristen går ut hva slags form han vil være i når utstillingen faktisk er. Det er veldig artig å ha han med, han er alltid klar for å hoppe inn i bilen og bli med på tur, og stortrives med all oppmerksomhet og kos han får. Og foreløpig er de gode dagene i sterkt flertall, og humøret hans svikter aldri. Godgutten...
X'en ble nummer tre av seks i sin klasse, med HP. Dommeren likte henne veldig godt, og sa etter bedømmelsen at hun gjerne skulle hatt henne med hjem - merkelig nok slo jeg ikke til på det tilbudet... Dessverre var det noen småting som ikke falt i dommers smak ved X'en, dermed plasseringen, men begge hundene fikk gode kritikker hvor dommer hadde funnet det som er bra og det som ikke er bra på dyra mine slik de sto og gikk den dagen. Og da er jeg fornøyd - det er ikke gøy å få en premiering med en begrunnelse en ikke er enig i.
Uansett, helt greie resultat, og veldig trivelig ringside - det var faktisk åtte uker siden sist jeg var på utstilling, jeg som er den junkien - også har det blitt så lang pause? Jaja, sånn kan det gå når en prioriterer sporkurs framfor Vålerbanen og Island framfor Moss. Men godt å være tilbake i manesjen, koselig å se igjen kjente og kjære.
Beste tispe ble X'ens fantastiske veteranmamma Lina (Enslige Evelina av Hiselfoss), ikke verst å komme fra veteran og slå femti tisper! Det er herlig å se henne i ringen, hun er så flott og svever i ringen! Needless to say, så ble hun også beste veteran den dagen. Beste hannhund og BIR ble Linas sønn og X'ens halvbror Kaizer (Kaizer Kompis av Hiselfoss), og jaggu ble ikke "lillebroren" hans Xerxes (X'ens kullbror, Xerxes Xavier av Hiselfoss) nummer to i en stor åpen klasse med CK! Gratulerer så mye til Gro, Tone og Stig, og gratulerer til alle andre som er fornøyd med dagen!
Broren Xerxes
Mamma Lina
BIR og BIM
Nå som X'en er i full pels (vakre er de, med pels, bernere er ikke grossere...) blir det nok noen flere utstillinger utover. Jeg hadde egentlig tenkt å gi henne en pause når hun nå snart går over i åpen klasse, gi henne tid til å bli ferdig - men jeg synes vel egentlig at hun har kommet så langt at det er verdt å gi henne noen forsøk i åpen klasse, særlig siden hun er i full pels. Så får vi se, jeg må ærlig innrømme at ambisjonene er høyere enn en flat rød her, en blå der, og en flat rød igjen, da får vi heller fokusere all energien mot LP og bruks mens vi lar tiden gå, så hun blir eldre og enda bedre (for hun er ikke en dårlig hund nå, synes jeg, men det er lettere å være 23 måneder gammel og lovende unghund, enn å være 25 måneder gammel i åpen klasse tispe og ikke ferdig enda). Jaja, tiden får se, kanskje er jeg så avhengig av utstillingsringen at jeg stiller henne uansett hvordan det går? Eller kanskje jeg får gjøre som jeg gjorde før X'en kom i hus - dra på utstilling uten å stille... Krystallkula er ødelagt, så vi får ta utstilling for utstilling, påmeldingsfrist for påmeldingsfrist.
Innimellom alle venstresvingene skal vi få konkurrert mer i LP også. Jeg kan ikke påstå at vi har trent så mye som vi kunne ha gjort i sommer, men nå har jeg meldt på til nytt stevne og planlagt et par til, og er veldig motivert for å trene videre. Konkurranser gir motivasjon... X'en har knapt blitt trent siden vi kom hjem fra Sølen 12. juli, og i dag ga hun tydelige beskjeder om at hun ville gjøre noe. Jeg hadde egentlig tenkt meg "fri" i kveld for å heale noen skuldre og en nakke som er rød fra Moelv - og da snakker vi førstepremiesløyferød... Det gjør vondt å bevege seg, vondt å være stille. Men vi fikk til en økt på stuegulvet med pirking av de evig skjeve holdtene hennes, og jeg synes jo vi gjør en viss framgang. Hun viser i hvert fall en mye større forståelse for hvor på plass er, selv om hun i dag ble så ivrig at hun satte seg, og deretter spratt rundt meg (fremdeles sittende) for å teste hvilke av posisjonene som var den riktige og utløste frolic'en... Men hun er jo søt når hun er så ivrig, og hun fikk roet seg etter hvert. Jeg liker arbeidsviljen hennes, og noen ganger får en heller leve med litt slurv når det kommer av iver og ikke usikkerhet på øvelsen. Mister jeg treningsgleden hennes, legger jeg treningen på hylla.
Vi jobbet med vendinger på stedet, 90 og 180 grader, både til høyre og venstre. Hun har blitt så flink på venstrevendingene, rygger med bakparten så gulvteppene spoler unna!
Det ble også litt FVF med flere holdter, de så bra ut, men det er klart at det blir annerledes når en går utendørs over lengre distanser. Stuegulvs-LP er vi gode på! :-D
Til slutt tok jeg noen to meters-innkallinger, for å se om hun finner posisjonen når hun kommer utenfra, og det klarte hun stort sett - det er vanskeligere å sette seg riktig ved innkalling enn når vi går sammen i FVF/LF, men med is i magen tror jeg at jeg skal klare å få de bedre enn de har vært, i hvert fall. Jeg må bare ta det meter for meter, ikke gå rett fra vendinger på stedet til tyve meters-innkalling...
August har ankommet, og det betyr at både jeg og X'en er bursdagsbarn, så vi får vel se om vi kan finne på noe morsomt utover! :-D Vi elsker god mat og spennende pakker begge to! :-D :-D :-D
3. august 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Noe finere enn glede finnes ikke,arbeidsglede er herlig,særlig når den er i en hund:-)
SvarSlett