Museum og julebord

Jeg har tilbragt noen koselige dager i Varteig hos pappa, og det viste seg å lønne seg! Bilen trengte service, og to kjappe telefoner til mitt faste verksted og pappas faste verksted gjorde at jeg sparte nesten halve regningen i Varteig! Da var ikke det et vanskelig valg. Som om jeg trenger en grunn til å besøke pappa, men det er jo kjekt å kunne kombinere.
Nå vet vi også hvorfor oljelampa ikke ga noe varsel for et par uker siden da bilen stoppet. Det er et brudd i sensoren som registrerer oljenivået, eller noe sånt, jeg snakker ikke bilsk. Men det var i hvert fall en logisk forklaring, og ikke bare teit Stine bak rattet. De rakk dessverre ikke å fikse det under servicen, så jeg skal tilbake og få det reparert. Da skal jeg også på prisantydning på å fikse en karosseriskade jeg har, som verkstedet i Oslo skal ha 12.000 for å fikse. Au...

Det lønte seg å være noen dager hos pappa av flere grunner. Min søster hadde ryddet i sine saker og donert vrakgodset til et loppemarked som er til våren, med mellomlagring hos pappa. Jeg gikk selvfølgelig gjennom eskene og fikk sneket til meg noen ting jeg trenger - nice!
Deretter gikk vi gjennom hundeskapet hos pappa. Han trenger ikke så mye hundesaker for tiden, åpenbart, så da fikk jeg overta det som var i grei stand - for eksempel to stappfulle søppelsekker med tepper, håndklær og laken til å bruke i valpekassa. Før eller senere må jeg da få bruke det?

Rett rundt huset til pappa begynner det å bli litt bart, så når jeg skal dit neste helg skal jeg se om det har tint bort nok snø til å få lagt et enkelt spor på 100-150 meter til X'en, som en start på den sesongen. Jeg fant noen områder i skogen, og det er også noen jorder som begynner å få tilnærmet bare flekker.
Jeg liker snøen, men jeg liker ikke overgangsfasen til vår. Nå som det har begynt å tine og råtne, kan det for min del bare bli borte, tørke opp, og stabilisere seg på 12-14 plussgrader fram til november...

Det er litt rart å komme til pappa enda. Even mangler der. Selv om han ikke gjorde så mye ut av seg, har han etterlatt seg et tomrom. Det merker både pappa og jeg. Jeg er ikke sikker på hva X'en merker. Hun tok en runde rundt og undersøkte alle kriker og kroker da vi kom fram, men om det var for å orientere seg eller for å lete etter Even, vet vi jo ikke. Eller for å lete etter halvspiste griseører Even hadde en tendens til å gjemme/glemme bort.

Mens bilen var inne til service, gikk jeg og pappa på museum. Både Varteig bygdemuseum og Meieriet, det er jo så artig å se hvordan våre forfedre levde. Det verste er at mange av møblene og tingene kunne jeg tenkt meg å ha i egen heim, jeg liker slike gamle ting, jeg... Hundre år gammelt interiør er mye penere enn det en finner på IKEA. (Mobilbilder, derav kvaliteten.)

Kontoret til Olav Spydevold, som skrev bygdeboka i Varteig, et manus på bortimot 2.000 sider.

Hva kan denne gamle esken skjule? Moderne kronestykke for å vise størrelsen.

Denne esken har inneholdt nette, feminine sigaretter!

Et herlig skatoll, med mange skuffer og detaljer.

Et vakkert skap med enkle, men fine dekorasjoner.

Kroneseng med fint sengetøy og nattkjole. Me likes!

Vakre gardiner, og jeg har spurt veldig pent om mamma - som har bedt meg si fra om det er noe håndarbeid jeg trenger - kan forsøke å lage noe lignende som stuegardiner til meg i bursdagsgave.

I et tidligere besøk i museet hadde pappa snublet over denne huspostillen, som viste seg å være mer enn gjennomsnittlig interessant for oss.

Her er omslaget til postillen. Der har det sirlig blitt ført opp oversikt over barna etter hvert som de er født. Og Marthe Evensdatter er min tipp-tipp-tipp-oldemor! Ordene er trolig ført i penn av min tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar.

En artig historie om min tipptipptipp Marthe må jeg få ta med, som pappa fortalte meg.
Dette var mens Danmark-Norge lå i krig med Sverige, rettere sagt Danmark og Sverige var mildt sagt uenig om hvem som skulle ha Norge. Svenske soldater oppsøkte ulike gårder for å rekvirere hester og annet utstyr de trengte i sin krigføring. De kom også til Bøe, hvor det fantes én hest på gården, og den ville altså soldatene ta. De var urokkelige, inntil min tøffe tipptipptipp kom ut og snakket med øverstkommanderende. Hun tilbød ham en butt med smør om de lot hesten være. Og det gikk de med på!

Tilbake til 2011, på lørdag var det julebord. Selvfølgelig. Det er innmari mye som skjer i november og desember, så også OODK har lagt sin årsfest til vinteren. Veldig koselig å gjøre noe i mars, som er en ellers kjedelig og hendelsesløs måned.
Vi skulle på Wallmans, og jeg kan bare anbefale en tur dit. Sang- og dansenumrene var underholdende og imponerende! Han som ble benevnt som butler var en slitsom og platt klovn, etter min smak, med litt for mye underbuksehumør, slapsticks og krampaktig humor. Det kunne passet i en annen setting, men ikke der. For ikke å glemme maten, den var også veldig god! Det sto tapas på bordene da vi kom, som en liten pirrende forrett. Krydderpølse, ost, sterk tomatsuppe og en fiskesak vi ikke helt klarte å identifisere, men godt var det - med deilig brød til. Forretten var sashimi av laks servert med salat på glassnudler, koriander og chili. Til hovedrett en utsøkt biff som smeltet på tunga servert med ristede poteter, gresskar, sopp og bacon samt en trøffelsjy. Nå som jeg leser menyen på nett ser jeg at det var gresskar, jeg trodde kanskje det var kålrot, men da har jeg vel spist gresskar :D Dessert var vaniljepannacotta med kirsebærkompott. Jeg er ikke så glad i kirsebær, men alt annet var veldig godt. De hadde gode ting i baren også, gitt, og en lystig gjeng fra OODK var de siste som forlot stedet. Festen fortsatte annet steds, og det var vel heller tidlig enn sent før jeg kom meg hjem.

Der ble jeg møtt av en glad X'en, som spratt ut for å spise snø og tisse. Jeg så at vannskåla i gangen var tom, så jeg fylte den opp. X'en kom inn igjen og drakk begjærlig. Jeg satte meg i sofaen for å spise kebab'en jeg hadde tatt med hjem. Så ser jeg mot kjøkkenet, og opdager at lokket til fôrtønna ligger på gulvet. Hjertet synker i magen, jeg kjenner meg veldig våken og edru, og går for å sjekke. Og jada, X'en har klart å forsyne seg av tørrfôret. Jeg anslår mengden hun har fått i seg til å være tre-fire liter.
En kjapp sjekk av X'en og jeg kan konstatere at hun har en meget full og hard buk. Men den virker massiv og full, ikke hul og luftfylt når jeg dunker på den.
Jeg bestemmer meg for å holde meg våken lengst mulig for å følge med på utviklingen hennes, men etter to timer har jeg så vondt i øynene at jeg bare må legge meg. Jeg tar X'en med opp på soverommet, så jeg kan ha kontroll på henne, men hun bare turner i senga og maser på kos - jeg er redd for at hun skal slynge i gang en magedreining, så hun får legge seg der hun vil i stedet.
Jeg sover ekstremt overfladisk, våkner hver gang jeg hører X'en flytte seg, jeg hører hun drikke vann og avbryter henne i det, men jeg var ikke tilstedeværende nok til å ta vannet fra henne.
Etter et par timer begynner hun å boffe forsiktig nedi stua, og den lyden kjenner jeg - noen må på do! Så kjapt ut i nattkjole og muck boots, hvor X'en bæsjer enorme mengder.
Jeg småslumrer en liten time til, før X'en igjen boffer. Ut igjen, hvor hun både bæsjer og tisser. Magen kjennes mye bedre nå, så å si som normalt.
Jeg slapper av et par timer til, før jeg kommer meg opp. Jeg har vel ikke følt meg veldig våken og opplagt i dag, men det viktigste er at X'en virker i fint slag. Hun har ikke fått mat, så magen kan roe seg helt, og hun har bare fått lufteturer i bånd. Men hun har virket helt som seg selv.
Det var neppe noen reell dramatikk i natt, men jeg ble vanvittig redd, og det ble ikke bedre av at jeg jo visste jeg ikke var kjørbar. Vi har mistet fire bernere til magedreining, så det sitter et permanent spøkelse på min høyre skulder og minner meg på hvor fort det kan gå, hvor lite som skal til og hvor viktig det er å komme seg kjapt til veterinær. Mulig jeg overreagerer på en forspist bernerfrøken, men heller det enn å miste henne.
Jeg har oppbevart tørrfôret på samme måte i flere måneder, men da har hun endelig skjønt hvordan den åpnes. Så da får jeg finne på noe lurt i stedet.

Så, en rolig søndag er snart over, senga blir forlokkende i kveld. Men jeg har da fått gjort litt fornuftige ting i dag - pakket mer saker, meldt flyttemelding her og der, bestilt ettersending av posten, og andre slike ting som hører med i en flytteprosess.