Sølen 2010 - tirsdag

Tirsdag, ny dag og nye sjanser.

Om jeg ikke husker helt feil, var det et skikkelig uvær på natta, og det fortsatte å regne utover tirsdagen. Vi var så heldig å ha en gapahuk på vårt treningsfelt, og vi fikk utvidet det ved hjelp av en presenning og bakluka på bilen min. Slik kunne da også Tibrá og X’en – titulerte utstillingshunder – komme seg ut av bilen uten å bli altfor våte :D
Regnet ga seg heldigvis, selv om vi fikk noen skurer nå og da. Det største problemet i mine øyne var at underlaget var blitt veldig vått, og jeg sklei dermed mye i hvit lav som svuppa vekk under føttene mine. Jeg har litt ustabile ankler fra før av og feilstilling i føttene, og i dag fikk jeg virkelig kjenne smertene. For å spare foten og kunne holde ut hele uka tok jeg det derfor roligere i dag, og ble ikke med på alle sporene. Noen av sporene gikk også slik at en kunne se de langs veien uten å bli med etter hunden i terrenget, så da benyttet jeg den anledningen.



Jeg var spent på hvordan Lisa skulle motivere X’en med slepespor. Jeg har jo sett det brukt på andre hunder, hvor en favorittleke snappes bort rett foran hunden for å trigge den. Hos X’en festet vi lokket som har skjult maten i sporslutten, det har hun et visst forhold til. Men i X’en er det ikke all verdens jakt, som trigges i slepesporet. Hun viste en viss interesse for matskåla som forsvant over en haug, men det var ingen stor fortvilelse over at hun ikke fikk løpe etter og sjekke, det var i grunnen ikke store forsøkene på å følge etter, og det er neppe fordi hun er godt dressert – hadde hun villet, hadde hun rykket framover! Mens Liv la ut sporet for oss, satt X’en og jeg på en stubbe et stykke unna og ventet uten at hun fikk se Liv – for er det noe X’en skjønner, er det når en person legger ut et spor. Og i etterpåklokskapens lys er jo det noe en kan bruke på X’en av og til – enten et spor hvor hun får se at noen legger det ut, eller et forfølgelsesspor, hvor hun finner sporutleggeren i enden. Det tror jeg nok vil trigge motivasjonen hennes en del – finne sporet OG finne person å kline med i enden. Må helt klart testes!

Men nå var det slepespor vi skulle gå, og det var en helt annen hund i lina i dag. Lisa kom med gode råd og veiledninger underveis, og bare på det ene sporet lærte jeg mye om å lese X’en og bruke sporlina bedre. Det er jo ting en lett roter til om en går mye alene. Lisa fikk meg til å ha is i magen, for min store akilleshæl er ifølge Lisa at jeg snakker altfor mye med X’en, så hun har gjort seg avhengig av min hjelp. Framfor å prøve når det blir vanskelig, henvender hun seg til meg og får en eller annen hjelp – som jeg ikke har tenkt på at jeg gir en gang. En ny ”søk spor”-kommando, feil bruk av lina, vise henne sporet, også videre. Jeg må stole mye mer på at hun kan klare jobben, det er jo hun som har nesa. Vi fant også ut at X’en jobber mer selvstendig – og bedre – om jeg er lengre bak i lina. Så en utfordring ved hvert sporoppsøk var at jeg skulle bli stående og gi X’en line til hun er på sporet, og ikke gå videre før hun faktisk er i gang. Hun kan godt få en syv-åtte-ni meter på sporlina før jeg følger på.
Det var et par godbitdepot underveis, som hun fant, og i vinkelen. Vinkelen var merket slik at jeg kunne stoppe litt opp og la henne utrede selv. Hun gikk nok nesten en ti meter forbi vinkelen før hun oppdaget at sporet var borte, men bare jeg holdt meg i ro fikk hun utredet og fant ut hvor hun skulle – på egenhånd. Jeg lærte mye av det sporet, og det var gøy å se at hun gikk så bra. Hvor mye slepet på forhånd trigget henne vet jeg ikke – mulig det hjalp at jeg også var roligere, og ikke hadde like mye ”prestasjonsangst” som på det første sporet, da ønsket jeg jo å vise både instruktør og resten av laget at vi kan noe.
Lisa introduserte også to sporslutter for oss – det hadde ikke jeg tenkt på før. Hvis hunden går over den første slutten, ligger det en ny fem-ti meter lenger bort, så får hunden belønning for å ha gått et bra spor selv om den fyker over slutten. Et godt tips når en er i tidlig fase og har en hund som ikke er vant til å slå på gjenstander enda. Så for X’ens del ble det en halv kattemat ved hver slutt, begge gjemt under hvert sitt lokk for å forhindre overvær.


Sporterrenget vårt

Lisa foreslo et nytt slepespor til X’en, og Liv (som la mange av sporene for X’en denne uka, tusen takk for all hjelpen! Verdifullt å få gått fremmedspor når en har tilgang til hjelpere, og slepespor kan en jo heller ikke gå ut alene) fikk med flere godbiter og kattemat. X’en fikk se lokket forsvinne bak en stein, før hun ble lagt i bilen for en times tid så sporet kunne få liggetid. I mellomtiden så jeg andre gå spor, og vi diskuterte og pratet mye hund innimellom slagene.

Så var det tid for X’ens andre slepespor. Dette gikk enda bedre, hun var mer sentrert i sporet og fokusert på jobben. Noe pendlinger for å sjekke av og til, men hun virket mer sikker på hvor sporet gikk. Det var rett og slett en fryd å gå bak henne! Og da sporet var overstått innså jeg at hun hadde gått hele sporet uten å spise godbiter underveis. Det stemte, Liv hadde ikke lagt ut noen godbiter før kattematen kom i sporslutten. Lisa hadde en teori om at de forstyrret X’en i sporet, særlig siden hun tidvis går tilbake for å spise godbitene og må stoppe opp for å få i seg depotet. Så nå klarte hun jaggu å gå et spor på borti 200 meter uten godbiter – fy fader så rått! Det er helt klart at jeg har undervurdert den hunden, hun kan mer enn jeg tror, og har masse motivasjon for å gå spor fra selve sporet. Vi må selvfølgelig fortsatt jobbe motivasjon, for utfordringene kommer når sporene blir lengre. Men enn så lenge klarer hun seg bra, flinkeste snuppa!

Vi endte dagen litt tidligere i dag, slik at vi skulle rekke til butikken på Drevsjø knappe tre mil unna for å hamstre øl, røyk, cola og snop.
Etter middag var det lydighetsdemonstrasjon – øvelsene i klasse D og A. Jeanette med Blaze og Hilde med Ayzo viste hvordan øvelsene ser ut. Ikke at jeg fikk det med meg selv, men under demonstrasjonene gresset et reinsdyr på andre siden av appellbanen! Vel visste jeg at de er rimelig uredde, og trasker der de vil midt i veien – men at de kommer så nærme mennesker hadde jeg ikke sett for meg.


Jeanette og Blaze demonstrerer forangående i line.

Flere bilder finner du her. Blogg for de andre dagene kommer utover.

Sølen 2010 - søndag og mandag

X’en og jeg var veldig fornøyd med vårt første kurs på Sølen i regi av Norsk Brukshundsport Forbund i fjor, så det var nesten litt trist da jeg fant ut at jeg ikke kunne dra i år – kurset ville være en uke etter levering av valper, og det føltes slettes ikke riktig å skulle dra på en fysisk og mentalt krevende uke med en hund som sikkert var sliten og redusert etter valpekull. Men så gikk jo X’en som kjent tom, og samtidig hadde NBF utsatt påmeldingsfristen – så da rakk vi å melde oss på likevel.
Så også i år ble bilen fullpakket av klær for all verdens vær når en skal tilbringe det meste av ei uke utendørs, masse forskjellig hundeutstyr, treningsutstyr, mat og snop, fulladet kamera og andre nødvendigheter. Det er bra jeg har stor bil :D
Onsdag kveld oppdaget jeg at X’en haltet, og fant en ødelagt tredepute. Det så ut som om det var brukt ostehøvel på henne, en stor bit av tredeputa manglet. Jeg trodde at Sølenkurset røk for vår del, men med litt førstehjelpsutstyr og potesokk forsvant haltingen. Jeg holdt et øye med poten og studerte bevegelsesmønsteret hennes nøye, og siden hun var haltfri hele fredag og lørdag valgte jeg å dra til Sølen på søndag. Hun fikk heller ta det med ro, også kunne alltids jeg lære mye av å se på de andre.

Den fire timer lange ferden til Sølen gikk rimelig problemfritt, og jeg var framme i god tid for å sjekke inn på hytta og komme i stand før programmet startet. Jeg liker å ha god tid, og siden dette må regnes som årets ferie skulle det jo være litt ro og kos også!
Jeg vet ikke om X’en kjente seg igjen, men hun ble i hvert fall meget ivrig da jeg svingte inn på Sølen, bjeffet og var veldig klar for å finne moro og action i området.
Vi skulle bo fire mennesker i en ganske liten hytte, så her var det bare å belage seg på ei litt trang uke og forsøksvis orden i kofferten… En kan si mye positivt om Sølenkurset, men innlosjeringen er ikke av det beste. Hytta har to køyesenger, og den nederste senga er så lav at det er umulig å sitte oppreist. Den øverste senga, hvor det er plass til å sitte oppreist, hadde ikke leselampe. Fire mennesker som har vært ute en hel dag i regnet måtte dele på to knagger for å henge klær til tørk, eller bruke de stolene som er der – så da ender en jo med å sitte utendørs på kveldene for å være sosial og ha plass til å slenge rumpa nedpå, akkompagnert av all verdens antimyggeffekter i håp om å ikke bli spist opp. Sengene er litt korte, litt smale og veldig harde. Det er trangt og en har fort kaos av bagasje og klær. Men, en er så fryktelig sliten etter en dag i skogen at en sovner lell, og det er ikke spa-ferie en har dratt på… :D
De fire som delte hytte var meg med X’en, Caroline med fire sheltier og en aussie, Therese med en tervgutt og Siw med ei bernertispe – moro å se flere bernere der!
På ettermiddagen var det informasjonsmøte og laginndeling. X’en og jeg havnet på ei gruppe med fem ekvipasjer – Irene med den åtte måneder gamle schäferen Warja, Liv med den 11 år gamle hollandske gjeterhunden Kasus, Kathrine med den to år gamle flat coated retrieveren Sari og Caroline med halvannet år gamle australian shepherd Tibrá. Instruktør for uka var Lisa Nordmo – som hadde kjørt fra Bardu! Hun hadde den syv år gamle schäferen Floyd.

Mandag startet med halvannen times inspirerende og underholdende leksjon om lek med og motivering av hund, ved Oddmund Næss. En hund vil selvfølgelig jobbe bedre om den får belønning som monner. Så vi må lære oss å leke, motivere og belønne riktig, og finne ut hva som fungerer for hunden vår.
Deretter bar det til skogs med respektive lag. Det vil si, vi fikk en ufrivillig stopp da Carolines bil ikke ønsket å kjøre lenger. Enden på visa ble at hun stappet sine fem hunder inn i det ene bilburet mitt (og de hadde faktisk greit med plass, så da vet vi det – bilen min rommer seks hunder, minst!), tok med det hun trengte av utstyr, og forlot bilen på parkeringsplassen.


Oddmund Næss

Vel på plass i skogen hadde vi en lekeøkt med hundene for å få mer hands on-erfaring og teste ut noe av det Næss snakket om. X’en og jeg har aldri vært flinke til å leke sammen, og jeg har fokusert mest på godbiter og mat som belønning – siden X’en faktisk er veldig, veldig glad i alt som kan spises. Men vi fikk noen tips og vist at vi kan få en fin lek etter hvert, om jeg fortsetter å jobbe med det hjemme. X’en likte godt å leke med kong i snor, noe jeg ikke har, så det får vi skaffe når vi kommer hjem igjen.

Nå husker ikke jeg alle detaljene for hver dag, men alle la i hvert fall ut et spor hver som skulle være et spor tilsvarende det vi pleide å gå hjemme. X’en fikk et spor på cirka 150 meter, med venstrevinkel etter cirka 80 meter. Jeg hadde godbiter i startgropa, samt litt godbiter her og der i sporet, særlig tett ved vinkelen. Fordi sporet begynte å komme litt for tett på et annet spor som var lagt ut, lagde jeg ny vinkel til høyre etter kanskje 50 meter, og la ned sporslutten etter 20 meter. Det var som vanlig en boks med kattemat, men denne gangen lagt under ei lita skål for ikke å trigge X’en på overværet.
Sporene fikk ligge en times tid. Lisa ble med på alle sporene, og de fleste ble med på de fleste sporene – det er veldig lærerikt å se andre gå og høre instruktørens kommentarer.
X’en var veldig klar over at vi skulle gå spor. Vi gjorde rutinene våre, og hun ble satt på sporet. Jeg synes ikke at hun gikk noe særlig bra, det var litt rot og nøling og kluss, gikk tilbake for å spise godbiter hun hadde gått over, slet med vinklene, og gjorde meg ikke akkurat stolt av arbeidet vårt…
Lisa konkluderte for X’ens del at hun ville gjerne forsøke å få bort maten – mat demper, få inn mer lek og moro i sporet og få opp motivasjonen. Neste oppgave – for alle – ble dermed å legge ut tre spor som fulgte etter hverandre, 20 meter hver og med leke i slutten. Målet var kjappe og mange belønninger til hunden, samt få trent på å ta opp sporet igjen. X’en fikk tre pipeballer som sine slutter, siden det er de vi har lekt mest med hjemme og hun har vist en viss begeistring for.
Heller ikke dette sporet gikk så fantastisk bra – ikke at hun rakk å rote så mye på 3 x 20 meter, men pipeballene fungerte ikke for henne. Jeg forsøkte å få henne i lek når hun slo på ballene, men hun var ikke interessert, ville heller fortsette på sporet. Etter hvert virket hun faktisk litt irritert over at jeg insisterte på at vi skulle leke med ball, og når sporet var ferdig følte jeg at hun hadde jobbet uten å få belønning siden hun for det meste ignorerte mine lekeforsøk og søkte videre. Lisa så også at ball ikke fungerte for henne, så planen ble å finne på noe annet for X’ens motivasjon. Lisa tenkte slepespor, men hvordan kunne slepespor fungere for en hund som ikke har noen iver etter leke eller ikke har jakt i seg? Kan en slepe mat i slepespor?


De første sporforsøkene

Innen alle hadde fått gått sine to spor var klokka allerede mange, så det var bare å hive seg i bilene og kjøre tilbake til Sølenstua for å spise middag. Den ble servert mellom seks og syv, og fem på syv satt vi ved bordet… :D En lang dag, med andre ord, men selv om det bare ble to spor på hver hund hadde det vært en utbytterik dag for oss tobeinte – vi hadde mye å lære... Spor tar tid når det skal ha liggetid, alle skal se hvert spor, og en prater og evaluerer mellom hvert spor.
Det hadde vært en lang og varm dag, så Caroline og jeg hev i oss middagsmaten før vi snudde bilen mot Høltjønna for å la hundene bade og kjøle seg ned. Det satte de stor pris på!



Flere bilder finner du her. Blogg for de andre dagene kommer utover.

Speedy GonX'en

For at det skal bli sommer, må en selvfølgelig ha sommeravslutning - våren må settes strek for før en kan ta sommer. I OODK inntas sommeren med sprint og grilling. På grunn av verdensvinneren ble årets avslutning noe utsatt, men likevel var det godt oppmøte da vi på torsdag stilte på startstreken.

Det er seks klasser, etter størrelse som i agility, veteran, valp og en egen border collie-klasse. X'en stilte - ikke overraskende - i klassen for de store. Vi ønsker oss en egen klasse for de ekstra store... :D

Banen var i år på 60 meter - ifølge bloggen min var den på 70 meter i fjor, skulle det bety at klubbens kollektive kondisjon var forfalt på et år???
Egentlig er det rimelig håpløst å blogge om sprinten, for jeg aner jo ikke noe om hva X'en gjør - jeg vet bare at jeg løper fra henne, at hun kommer beinende etter, og blir ille glad for å se meg igjen. Sluttiden vår ble 6.40. Det er jo en tullete tid, tenk dere - nesten ti meter per sekund! Det betyr at hun er nesten like rask som Florence Griffith-Joyner og Marion Jones - og raskere enn Merlene Ottey. Bare til opplysning for de som mener at bernere er så tunge og treige, altså... Vitenskapelig fakta basert på deres hundremeterrekorder oppgitt på Wikipedia, delt på hundre og ganget med seksti.

I fjor løp X'en 70 meter på 7.86 - i år løp hun 60 meter på 6.40. Med fjorårets tempo hadde hun løpt 60 meter på 6.74 sekunder (jeg gidder ikke ta høyde for aksellerasjon og vindmotstand og slikt) - vi snakker om en ganske pen forbedring her, altså! :D

Kanskje vi skulle funnet et kurs i lure coursing? Bare så synd at MH'en viste at hun har nada jaktlyst på "haren", det er vel en forutsetning i LC...

Det var i hvert fall en trivelig ettermiddag hos OODK, jeg må få trent oftere der til høsten, klubben er jo spekket med trivelige mennesker. Det har bare blitt litt for mye annet i våres til at jeg har orket/klart/kunnet prioritere treningene deres. Men etter ferien, da skal alt bli så meget bedre, skal det ikke? Rene nyttårsforsettsjansen her.


X'en i aksjon.

Flere bilder finner du her, fotograf Helge Bærland.

Og for the record: X'en ble ikke sist i klassen sin i år heller!

Bruksberneren er i gang igjen

Blablabla, mye å gjøre, blablabla, tiden går for fort, blablabla, bilder og ord hoper seg opp, blablabla, bloggen nedprioritert, blablabla, you know the drill...

Jeg har - selvfølgelig - vært i Herning siden sist, på verdensvinneren 2010 - jeg får komme tilbake til det i en senere blogg, når jeg har fått sortert og redigert ferdig bilder. Det har ikke vært tid til det i det siste. X'en var ikke påmeldt, siden jeg korrekt spådde at hun ville være pelsløs, for de som har lurt på hvordan det gikk ;)

Men jeg kan jo skryte av den nye hunden min - nå som X'en har grå grisebust blir det åpenbart utstillingspause framover (det er allerede fire uker siden sist gang hun var stilt, og selv da var pelsen for dårlig - en mister mye av sesongen når en har slike røytetisper), så vi intensiverer bruksbernerfaktoren hennes.

Fredag hadde vi en fin lydighetstrening sammen med Monica og Chilli og Caroline og flokken.
Vi startet med fellesdekk, som dessverre gikk som vanlig - hun spratt opp da jeg kom inntil - jeg avbrøt henne og kommanderte ny dekk, belønnet den og løste ut. Vi får bare trene mer på det.
Så tok vi en full gjennomgang av programmet, med en av og på LF og FVF, glimtvis bra og for det meste ordinær, bikkende mot dårlig. Men til hennes forsvar hadde hun ikke blitt oppvarmet, jeg hadde ikke lagt noen plan for dagens trening, og bare ble med i dragsuget når det ble foreslått programgjennomkjøring. Jeg burde jo hatt hodet kaldt nok til å varme opp noen minutter først, men jeg blir altså så stresset av å trene med andre at jeg ikke tenker klart... Så det er sunt for meg å trene med andre! Bare det at Caroline kommanderte oss gjorde meg annerledes og nervøs. Jaja...

"Den hellige treenigheten" gikk heldigvis bra - DFH var perfekt, bortsett fra at hun spratt opp da jeg kom inntil, drittbikkje... Må hun være så forbanna klar over hvordan den øvelsen avsluttes??? Innkallingen var det vel ikke noe å utsette på, og SUM var grei - den kan alltid bli bedre. På hinderet ble hun igjen da jeg gikk - sikkert en liten glipp fordi vi har trent så mye på klasse 2-øvelsen hvor jeg skal gå fra henne, men hun ble gjerne med på neste forsøk, tjuvstartet som vanlig, men ventet på andre siden så vi kunne avslutte sammen. Og da er jo jeg fornøyd, hehehe...

Ellers trente vi videre på klasse 2-hinderet, hun viser stor framgang der. Vi trente på sitt under marsj, som ikke er en helt enkel øvelse for X'en - hun tilbyr mye lettere dekk og stå - selv om jeg kommanderer sitt, så er det mer nærliggende å tilby en av de to andre øvelsene som vi har trent så mye mer på. Vi får bare fortsette på denne, og holde det så lett at hun får høy grad av suksess med sitt. Innkalling med stå fikk vi også drillet litt på, jeg tror jeg skal gå for håndtegn der, hun responderer så fint på den bevegelsen. Det virker som om hun synes den øvelsen er kjempemorsom, men jeg tror egentlig X'en synes det meste er ganske så morsomt. Bortsett fra apport. Så der må vi ta oss sammen og trene mer.

Før lydighetstreningen stakk jeg til skogs for å sjekke sporformen til X'en, jeg må med skam innrømme at det har blitt veldig mye lydighet og veldig lite/ikke noe sportrening i år. Det er lettere å trene LP i nærområdet enn å reise ut til sporterreng, men det er en dårlig unnskyldning. Så her må det skjerpings til, det er jo så moro å gå spor!
Jeg fikk lagt ut to veldig korte spor, for å se hva hun husket.
Hun var i hvert fall klar over hva vi skulle, har sikkert ikke noe å gjøre med at jeg dro til det samme stedet vi ofte drar til for å gå spor...
Det første sporet gikk rett fram 20-25 meter, og vi var vel begge litt uforberedt og urutinert, så det gikk litt over stokk og stein. Mye høy nese og pendling i sporet, og på et sted ble underlaget såpass vanskelig at hun falt helt av - stein med barnåler er vel vanskelig for de fleste å gå spor på...
Det andre sporet gikk i mer vegetasjon, og gikk også bedre. Men fremdeles litt for mye gå på lykke og fromme, og vinkelen måtte hun styres mer i for å komme på sporet igjen. Men det var i hvert fall en start - hun husker helt klart at det har med nesa å gjøre, og har bare positive assosiasjoner til sporsele og line. Vi må bare huske rutinene våre igjen, og gå helt tilbake til start for å få i gang sporgåingen.

I går ble det derimot en veldig fin dag i skogen, noe mer skravling enn trening, men det er da viktig å ha det sosialt også??? Vi var faktisk ute i åtte timer, det gikk i hvert fall mye fortere enn de fleste arbeidsdager jeg har, tusen takk til Tone med Dina, Nora og Stina og Siri med Willy og Babs for en super skogslørdag ;)

Jeg fortsatte som på fredag, altså minne X'en på hva sporgåing går ut på, siden det er veldig lenge siden sist. Siden det gikk noe fort og slurvete på fredag, var planen å benytte enda mer godbiter nå for å roe henne ned og tvinge fram mer nøyaktighet. Jeg fikk også diskutert og luftet tanker med de andre om spormerking (hvordan merke et spor så ikke hunden skjønner det, og følger merkene???) og sporslutt. Siden leke ikke har så høy verdi for henne, ønsker jeg å bruke mat for å få gitt en skikkelig belønning. Men å legge ut stor mengde mat (for eksempel hundregramsporsjon med kattemat, som vi har brukt mye) gjør at det er lettere å ta sporslutten på overvær, og hun skal spore helt inn. Legger jeg boksen ned, gulper hun i seg maten med folie og alt, og belønningen mister litt av sin glans når jeg må stupe ned i halsen hennes for å brekke opp metallfolien, synes jeg... Jeg har prøvd å gi henne belønningen selv, som medbragt uten at hun finner den, men hun er så matglupsk at hun da sluker i seg både mat og folie. Og jeg ønsker at hun skal få avslutte sporet med å gjøre et funn.

Jeg la to spor med en gang.
Det første gikk på gressplenen, langs en brosteinkant. Gresset var nyklippet og hadde klippestriper i to forskjellige nyanser, så jeg prøvde å følge en slik overgangskant en meter fra brosteinen - dermed kunne jeg få lagt et langt, rett spor uten å merke det, og sjekke hvor mye dyret vingler i sporet. Jeg la en kvart frolic i hvert fotefar, og gikk rimelig korte steg, så det var sikkert en fem-seks godbiter per meter. Kanskje mer... Sporet var vel en 30-35 meter langt, trur eg.
Så gikk jeg inn i skogen, hvor planen var å legge et spor med like stor godbitfrekvens, en vinkel, og forsøksvis merke sporet så høyt at X'en ikke kunne få det i synsfeltet sitt. Jeg forsøkte også å stole på meg selv, slik at jeg bare trengte merking ved start, vinkel og slutt - samt ha et mer bevisst forhold til sporleggingen. Lære meg å kjenne igjen terreng, finne naturlige punkt å orientere seg etter, samt ha bevisste strategier på å gi X'en utfordringer (gå gjennom kratt, ikke utenom, bytte på å gå til høyre og venstre for trær, osv) og variasjoner. Det er mye en skal tenke på, selv om sporet ikke kan ha vært mye mer enn hundre meter :D Sporslutten la jeg i en plastikkboks, i håp om at hun skulle finne den, men at hun må vente til jeg får gitt henne belønningen - da blir det noe vi gjør sammen, noe hun får fra meg, noe som bonder samarbeidet vårt. Kanskje?

Sporene fikk liggetid. Det er viktig å prate så sporene får ligge litt... Hvor lenge, nei si det?
X'en var veldig klar over hva hun skulle. Søte dyret som vil så gjerne jobbe. Hun får på seg sporselen ved bilen, og det er gøy å notere seg at hun er mye roligere i den prosessen nå enn før - hun har skjønt at hun må være rolig, ellers er det inn i bilen igjen. Jeg kan jo ikke ta på selen på en hund som hopper på stedet og er klar for Tigerguttsprettsporgåing :D

Nesa hennes er jo i gang fra det øyeblikk vi forlater bilen, undersøker og leter. Jeg synes det er helt herlig å se den iveren hennes, og veldig moro at hun skjønner så godt hva hun skal, enda det er lenge siden hun har gått spor - shame on the owner!
Jeg klarte å huske rutinene våre - ned i dekk før sporstart, på med sporline og av med lenka, klappe litt på henne og roe henne litt ned, være klar med sporlina, og deretter vær så god-kommando.
Jeg synes selv jeg var flink til å holde henne igjen, så hun ikke fikk ruse fram. Og jeg fikk en god følelse av henne - hun gikk rett og fint, søkte så vi hørte det i nesa hennes, hadde et godt drag i lina uten at jeg slet for mye med å holde henne igjen, og hun søkte veldig sentrert. Det var veldig lett å se fotsporene mine i gresset, faktisk, så Siri (som ble med for å veilede og korrigere etter behov) og jeg kunne lett se hvor jeg hadde gått og dermed sjekke X'ens nøyaktighet. Det fine er at X'en ikke spiste all frolicen, det var igjen mer enn nok til at en annen kunne gått samme godbitsporet :D Det gir meg et fint signal om at hun husker mer fra i fjor enn jeg har gitt henne kreditt og tiltro for - sporsuget hennes er i høyeste grad tilstede, hun har ikke behøv for å spise alt som ligger der, og da har jo det å spore verdi i seg selv for henne, matvrak til tross!
Jeg var veldig fornøyd med hvordan hun gikk, men hun fikk ingen stor sporslutt av meg, bare et større godbitdepot. Det gikk hun for øvrig forbi og sporet videre. Heldigvis lå det et nytt spor rett i nærheten, så hun fikk jobbe mer.

Siri foreslo her at jeg skulle legge henne i dekk akkurat der sporet startet, så hun får sporet rett i nesa - men kanskje også er noe roligere, og ikke blir så manisk desperat etter å kaste seg mot sporet. Det kan selvfølgelig også slå begge veier, at hun får giret seg enda mer opp ved å ha sporet så nærme. Men det er verdt et forsøk - sporoppsøk er en egen øvelsen vi kan trene på senere.
X'en har ikke direkte lyst til å dekke når det er et spor å gå, men hun har innsett at hun ikke kommer noen vei utenom. Hun forsøkte seg på å krype spor, men det fikk jeg avbrutt.

Vi fikk en fin og rolig start på sporet (vi har hatt sporstarter så eksplosive og hurtige at jeg har tryna av rykket hennes...), og hun snuste seg avgårde. Jeg måtte nok holde litt hardere igjen i lina nå, men det føltes ikke problematisk. Det virket ikke som om hun hadde særlig til nøling, og hun gikk der jeg mente selv å ha gått. Hun måtte vel ut og sjekke et par ganger, men fant sporet igjen. Et sted gikk hun feil, men jeg trodde jeg hadde gått der hun gikk, og hun fant igjen sporet, så det var jo greit.
Hun ga ingen tegn til å ha oppdaget spormerkingen min - hurra! Vinkelen fant hun, og gikk riktig vei, uten å sjekke andre utveier - men så hadde jeg pepret med frolic der for å vise retningen og overtydeliggjøre at det var en vinkel. Det kunne jo være at hun ikke husket en dritt fra i fjor...
Siri hadde foreslått at jeg skulle legge en pinne i sporet, så det hadde jeg gjort - med et lite depot under for å pirre interessen. Og jaggu slo hun på pinnen! Plukket den opp, spyttet ut for å ta godbitene - men det er en god start! Jeg roste masse, plukket opp pinnen, og vi lekte litt med den - hun fikk godbit fra lomma mi for å ta pinnen i munnen og vi fjaset litt med den, før hun fikk fortsette på sporet.
Resten av sporet synes jeg også gikk bra - det var ikke altfor langt fra pinnen til slutten, så hun fikk stor grad av suksess på slutten med både pinnemoro og namnamslutt.
Og jeg var jo så fornøyd med henne, så mye hun klarte som jeg ikke hadde trodd hun var klar for enda - det er nok jeg som trenger mest repetisjon og påminnelse om rutinene våre...

Jeg fikk være med og se Nora gå sitt spor, og jeg fikk se hvordan Siri trener sporoppsøk med Willy - god lærdom for meg, begge deler!
Willy og Nora fikk også trene feltsøk. Det er ikke vits i at X'en trener på det før vi har fått inn en viss forståelse av avlevering hos henne - hun finner gjenstander i feltet, plukker opp, legger det et annet sted og leter videre - så vi får pønske på den avleveringsbiten på utsiden av feltet.

Siri foreslo at hun skulle gå ut et spor til X'en. Jeg var vel ikke helt sikker på om X'en var klar for den utfordringen, og visste at Siri kunne komme til å finne på ting i sporet. Men vi ble enig om at X'en neppe lærte mye galt om ting gikk dritt, så vi hev oss ut i det.
Også det sporet fik ligge en stund, vi rakk i hvert fall å grille og skravle i mellomtiden :D

På med sele og slikt for X'en, og hun var jammen klar for mer, dette var jo moro! Siri viste meg hvor sporet gikk og cirka retning, slik at jeg kunne dekke X'en ved sporstart. Det er jo alltid litt ekstra nervepirrende å gå fremmedspor, da må en gjøre det ubehagelige å STOLE på hunden sin... Fnis, og jeg trengte jaggu mye støtte fra Siri - X'en gikk på, og jeg spurte hele tiden "er dette riktig, er det her det går?" Heldigvis kom det mange bekreftelser fra Siri - X'en visste hvor hun skulle.
Siri hadde ikke lagt godbiter hele veien slik jeg gjorde, men lagt ut et par depoter underveis for å belønne og motivere.
På et tidspunkt fikk jeg beskjed om å holde henne litt igjen, jeg tenkte vinkel, men jaggu fant ikke dyret pinne! Flinkeste, så vi lekte og belønnet litt ekstra der, pinnene bør få en verdi for henne så det blir stas å finne de, så får vi fokusere på avleveringen senere - der også. Ikke alle har avlevering heller, noen har dekkmarkering eller tilsvarende.
Vi gikk videre, på et område undersøkte hun litt, før hun gikk til venstre, klarsignal fra Siri, og jeg fulgte på. Vi forsøkte å gi henne litt mer line der hun virket sikker, men hun blir litt mer vinglete da, så vi får ta det mer gradvis, finne balansegangen der.
Hun fant fram til sporslutten sin, der lå det visst også en pinne, jeg så ikke at hun oppdaget den, men plastboksen med kattemat var vel mer spennende ;) Vi lekte likevel litt med pinnen når hun hadde fått i seg slutten, belønnet henne for å gripe den, også videre.
Jeg var veldig fornøyd med X'en etter dette sporet også - Siri sa hun hadde gått nøyaktig der hun hadde gått, så utfordrignen er jo at jeg kan stole på henne. Men med mengdetrening hos oss begge skal vel det bli bedre. Nå har hun fått venstrevinkel tre ganger på rad, så jeg må huske å få inn en høyrevinkel snart.

Det siste X'en fikk være med på, var budføring med Siri. For første gang begynte vi med innmarsj mot figurant/Siri, og jeg var veldig spent på det - hun har ALDRI skullet gå lineføring rett mot en person på den måten, og hun er jo någet glad i mennesker... Men hun holdt seg ved foten, støttet av et par "flink jente!" fra meg. Hos Siri ble det litt kos, ros og fôring, før vi snudde og gikk et stykke unna. X'en får kommando, og beiner ut til Siri. Ingen nøling hos X'en, rett inn i utgangsstilling - med litt hjelp fra Siri for å få det någet rettere. Ny kommando, og hun beiner rett til meg - og det har jo vært den største utfordringen, at det er mer stas å være hos figurant enn å løpe til meg. Vi repeterte vel en fire-fem ganger, hvor Siri gikk lenger unna for hver gang. Og X'en løp, herlig å se iveren og kondisjonen hennes enda det var varmt. Vi ga oss før hun ble for sliten eller det skulle bli kjedelig, flinkeste dyret mitt.

X'en var altså så morsom og arbeidsvillig i går - hun oste glede og iver, før og etter budføringen tilbød hun fin fri ved foten, hun var så lydhør og jeg er bare så begeistret for den hunden... Det er morsomt å ha henne, jeg føler meg priviligert som har en hund som blir med på alt det jeg finner på - hun skulle bare visst hva slags nye planer jeg har for henne... ;)

Verdens beste LP-berner

Det bekymrer meg at ukene forsvinner så fort som de gjør, jeg rekker jo ikke å henge med... Fredag allerede! Selv om jeg i går hadde et sterkt ønske om at det skulle være fredag da, for jeg var så sliten etter alt som har skjedd i det siste, og jeg lengtet etter helg. Kanskje ikke rart dagene går fort, når en ikke har tid til å slenge rævva nedpå innimellom... Mandag var det svigermors bursdag i Sarpsborg, som vi svippet innom, det er jo bare en time å kjøre hver vei (og jeg mener oppriktig at det er helt greit å kjøre for et kveldsbesøk, jeg var ikke sarkastisk, selv om jeg vet noen synes den timen er mye lengre den andre veien...). Tirsdag var det grilling og sommeravslutning i Osloavdelingen, med godt oppmøte - koselig! Håper vi ser dere alle til høsten igjen :) Onsdag var det dugnad i borettslaget, så da tilbragte jeg fire timer med en pensel og splættet maling på felleshuset, før jeg avsluttet kvelden med en times styremøte i nevnte borettslag. Og i går våknet jeg rimelig stiv og støl, det ble mange rare bevegelser den onsdagen som kroppen ikke var helt vandt til... Særlig venstrehånda, jeg våknet med hardknyttet neve, og måtte jobbe litt for å få rettet ut fingrene...







Etter jobb i går var vi en gjeng som hadde avtalt å møtes på Ekeberg for LP-trening. Vi var en fin trio som kunne hjelpe hverandre med forskjellige ting, være forstyrrelser, skravle i pausene og ellers kose oss - det er jo nyttig å trene med andre, og det blir mer sosialt enn å stå alene i en skolegård og pirke på detaljer... :D
"Vi" var i tillegg til meg og X'en Anette og Norma som vi jo trener ofte med, og Monica og Chilli som er et nyere bekjentskap - koselige mennesker alle sammen. Hundefolk er bra folk :)

X'en fikk en økt med dekk under marsj, og hun tok den veldig godt selv om det var på fremmed sted - fornøyd med det. Jeg innbiller meg at hun har kjappere reaksjon på den enn på stå under marsj - men det er jo også lettere å se at en stor berner begynner å legge seg ned, enn å se at hun stopper. Om dere skjønner? Men jeg vil gjerne ha en kjappere reaksjon på dekken, så jeg fikk noen tips fra Anette jeg skal prøve på. Jeg ønsker jo generelt litt kjappere dekk både ved fellesdekk, dekk fra holdt, avstandskommandering, dekk under marsj - dekk jevnt over, i grunnen. Så da får vi bare ta tak i det.
Jeg må også få inn et tempo på dekk under marsj-marsjen, for nå kan hun dekke når jeg går ganske sakte, men jeg har tro på at vi skal få til grei progresjon på det også.

Vi kjørte også en fellesdekk-økt - det vil si, en "ikke reise seg opp selv om jeg kommer inntil"-økt. Hun ble lagt i dekk med Chilli, så gikk jeg mye fram og tilbake. To steg bak, inntil, belønnet for at hun lå nede, gikk fra, gikk tilbake, ble stående, gikk over henne og prøvde å tenke kreativt for å være urolig rundt henne og at hun likevel skulle ligge. Hun forsøkte å reise seg én gang i en ganske lang økt, så det er jeg fornøyd med. Gjenta det der et par ganger, og håpe at det holder. Det er sure poeng å miste for at hun reiser seg, men det er litt kjedelig å trene på også...

Monica hadde med hinder, så da benyttet vi anledningen til å introdusere X'en for klasse 2-varianten. Og dyret har jo som kjent et greit hindersug, så det er primært presisjon og detaljer vi må øve på. For moro skyld satte jeg henne i utgangsstilling foran hinderet, sa "hopp" og pekte framover, og hunden fløy over. Jeg kommanderte sitt, og da hoppet hun over hinderet og satte seg foran meg! :D Skikkelig feil, men skikkelig søt!!!
Jeg prøvde et par repetisjoner hvor jeg la en frolic på andre siden av hinderet for å holde henne der og få fram en sitt. Men det ble bare godbitsøk og rot, og jeg gikk bort fra det. Hun har mer enn nok lyst til å hoppe over, så jeg trenger ikke å motivere henne på det, hun må bare lære at hun skal sette seg med en gang hun er over. Trodde jeg. Men så fortalte Anette meg hvordan øvelsen egentlig er, så ikke Stine behøvde å gjøre ting hun ikke kan. For jeg trodde de skulle sette seg av seg selv, mens de jo ikke skal sette seg før de får kommando. Hehe, ok, greit det, da får vi trene på det :D Det er barnslig å lese regelverket før en starter med en ny øvelse...
Så Anette viste meg en teknikk for å fokusere på sitten som så ut til å fungere fint på X'en. Hun plasseres i sitt, jeg står ved hinderet, hun hopper over (ikke noe problem for henne, hun vil jo gjerne hoppe og trenger ikke hjelp til det), og jeg hjelper henne i sitt fra den siden hun landet. Fram og tilbake.
Hun har mye hopp i seg og jobber gjerne for en kvart frolic, så bare jeg får dratt mitt eget hinder ut av boden kan vi jo drille på den i sommer. Om vi ikke havner i klasse 2 med det første, skal uansett hinderøvelsen i klasse 1 endres fra nyttår, så like greit å trene det inn med en gang.
Vi tok også noen repetisjoner hvor jeg gikk fra henne, og kalte henne til meg - hun kom kjapt over hinderet, trengte hjelp et par ganger til å skjønne at hun også skulle inn i utgangsstilling, men så gjorde hun alt som hun skal. Det er slik øvelsen blir i klasse 1 neste år, og gjør at øvelsen i klasse 2 blir en mer naturlig fortsettelse av klasse 1.
Jeg synes i hvert fall X'en var råflink, og tok ting fort. Jeg får henne over hinderet fra meg med minimal hjelp, og jeg får henne tilbake fra sitt og inn i utgangsposisjonen uten store problem - hun vil over, ikke rundt. Så det er den lille sitten i midten vi skal jobbe inn, og det tror jeg at jeg kan love at vi skal få til lett. Utfordringen blir å få henne til å slenge den lille snertne rumpa si ned ganske rett. Noen har også problem med at hunden setter seg for nærme hinderet, men hun pleier å være så høyt over hinderet og lande så langt framme, at jeg håper det skal bety at hun også får satt seg langt nok unna. Håper jeg. Mulig jeg må bite i meg noen ord framover, men jeg velger å være veldig optimistisk nå :D





Så snuste vi på sitt under marsj, det var jo morsomt å trene LP i går, hvorfor ikke introdusere hunden for enda flere nye øvelser? Det var lurt...
Jeg fikk ikke X'en ut av dekkmodus, hun tilbød dekk på dekk på dekk, sitt skjønte hun ikke noe av. Hun hadde hatt et par pauser og økter etter at jeg trente dekk under marsj, men jeg valgte å være rettferdig med henne og bryte den treningen - vi kan begynne på den øvelsen en dag hun ikke har fått masse ros og godbiter for å dekke...

Men jeg tok en runde med avstandskommandering, og det klarte hun fin-fint! Det er en helt annen øvelse for henne, så der kunne hun både sitt og dekk. Selv om det var på nytt sted, og på et underlag hun ikke har trent det før. Hun kommer kjapt opp i sitt, synes jeg, og lettet ikke på rumpa en eneste gang. Har treningen på det hjulpet, eller var det flaks? Dekken var som normalt, men som jeg skriver over skal vi forsøke å motivere inn litt mer klaskedekk og tempo i sommer. Om hun bare kunne bruke tyngdekraften og hive seg ned, framover å sige ned med frambeina som mothake... Jaja, hun gjør så godt hun kan og gjør som hun har blitt belønnet for, og hun var fryktelig søt og morsom å trene med i går!







Selv når hun tok seg et par runder med Normas vannskål (en plastikkboks) i kjeften var hun søt, klart en må få løse opp og løpe litt i gresset med morsomme ting som lå beleilig når en har jobbet hardt! Kanskje føreren også skulle bli flinkere til å løse henne ut og variere belønningen, ha heller kortere og flere økter, og ikke bare lønne henne med mat? For hun viser jo selv at hun digger å løpe rundt en runde, før hun kommer tilbake for å gjøre mer moro med meg.



Tusen takk til Monica og Anette for en flott treningsøkt, og tusen takk til Monica som har tatt de flotte bildene! Flere bilder finner dere i bloggen hennes.

Vel blåst!

Så var Osloavdelingens store dag overstått, og ut fra tilbakemeldingene så langt ble det et bra arrangement - phuh! Matchshow for berner sennenhund og uoffisielt lydighetsstevne for alle raser, hvor målet er å skape en trivelig atmosfære med trygge omgivelser slik at nybegynnere og uerfarne tør å forsøke noe de kanskje ikke føler seg så sikre på eller til og med aldri har gjort før, det være seg utstilling eller lydighet. Rikholdige premiebord og langvarig loddtrekning er også noe vi ønsker å ha som kjennetegn.
Avdelingen begynte i fjor, fulgte opp i år, har allerede planlagt neste år - så det er vel snakk om en tradisjon snart?

Skullerudsletta er et trivelig sted å være - ei stor gressmatte hvor vi har god plass til å boltre oss, stor (gratis) parkeringsplass, rimelig sentralt i Oslo, og med mulighet for å trekke inn i skyggen som skogkanten gir ved behov.

Monica, Anita, Madeleine og jeg møttes klokka ni for å rigge ferdig ringer, sette opp telt, få fram premier og ellers gjøre klart til det hele begynte. Det kom noen truende regndråper før deltagerne begynte å komme, men ellers ble det faktisk pent bernervær hele dagen - litt overskyet og passe temperatur for disse sorte pelsene. På slutten av loddtrekningen kom det til og med sol, som skinte så varmt at en skulle tro den ville ta igjen for flere dager! Og da Monica, Jon og jeg skulle pakke sammen og rydde etter dagen, brøt regnværet løs... Jaja, en skal ikke klage!

I år hadde vi (jeg) også laget katalog, det kan jo være greit å vite hvilken hund som er i ringen, når en ikke kjenner kallenavnet. Vi hadde også laget et skjema for å notere cup-oppsettet, følge med på plasseringer og hvem som gikk videre :) Da katalogen gikk i trykken hadde vi 22 påmeldte, i tillegg kom det to påmeldinger på stedet, så vi ble 24. Et fint tall, da går parene opp i opp og vi kunne få en finale på tre ekvipasjer.
I lydighet hadde vi 16 påmeldte da katalogen gikk i trykk, to til kom etterpå, og vi endte med 18 - det er vi veldig, veldig godt fornøyd med! Flott at så mange ønsker å delta uoffisielt, og vi tar det som et tegn på at slike muligheter til konkurransetrening ønskes velkomment i Osloområdet, og det skal mye til for at vi ikke opprettholder det neste år. Ekstra morsomt er det at av de 18 var ti påmeldte bernerekvipasjer - flott å se så mange bruke berneren sin og tørre forsøke seg! Utfordringen til neste år får bli en bedre klassefordeling - i år ble det 17 i klasse 1 og 1 i klasse 2. :)

Alle fikk deltagerpremier - i matchshowet fikk de et kilo vom, hjemmelaget bernerlys (mekket av undertegnede, om noen vil vite hvem de skal klage til...) og fôrbøtte. De som røk ut i første runde fikk litt til, de som røk ut i neste runde fikk enda litt til, også videre - vinneren sto igjen med veldig mye, akkurat som vi ønsket. Alle skal få, men en skal få mer om en gjør det bedre/best.
I lydighet var det et kilo vom, bernerlys og treningsdagbok til alle, og også der flere premier jo høyere plassering en fikk.
Og enda hadde vi nok premier til å ha loddtrekning i godt over en time, tror vel alle som kjøpte lodd fikk noe også :D
Så da må en jo rette en takk til alle som har sponset oss med premier, og en takk til avdelingens medlemmer og andre privatpersoner som har støttet oss med gaver. En stor takk også til alle som har hjulpet til med praktisk arbeid! Og selvfølgelig en takk til de som faktisk melder seg på og ønsker å bruke en dag på et slikt treff, enten de er nybegynnere eller høyst drevne og erfarne. Takk for en trivelig dag!

Vinner av matchshowet ble Toril Brynestad og Gross (N.Uch. Augustus) - de ble nummer to i fjor, så det var jo et "naturlig opprykk"! Nummer to ble Kjersti Rosvoll/Kirsti Thorvaldsen og Lille My (Lille My Quintanadatter), og nummer tre ble Gro Hungerholt og Embla (N.Uch. Tiviniro's Be Reminded).
Dommeren vi hadde invitert var Mette M. Tufte. Hun er i ferd med å utdanne seg som bernerdommer, så nå fikk hun tjuvstartet litt på dommergjerningen sin. Hun er allerede utdannet for en rekke andre raser i gruppe 1 og 2.

X'en røk ut i første runde, hvor vi møtte nettopp Gross - så da ble vel vi også nummer to??? :D Slik er cup, null rettferdighet, full tilfeldighet, og bare moro.
Hun var jo også så dårlig pelset, at hadde det ikke vært for å støtte avdelingen, hadde jeg ikke meldt henne på. Men hun var faktisk ganske blank i pelsen, og er ikke helt på grosserstadiet enda. Hun fikk et bad på lørdagskvelden, med føhn og grooming, jeg er litt for seriøs til å gå inn i en ring med hund som har gjørme i pelsen...

Vinner av lydigheten (vi slo sammen klasse 1 og 2) ble Eli Hall og mellompuddelen Tessi (Olymbinar's Happy Girl), og nummer to ble Anette Petersen og engelsk springer spaniel Orry (Fantins Oroveso). Begge fikk godt over 180 poeng! Jeg synes jo det var ekstra artig med Anette og Orry, som er våre venner og treningspartnere. Orry gjorde comeback i klasse 1 etter tre år uten konkurranse, og viste at også gamle gubber (han er åtte år) kan. Tredjeplass og beste berner ble Vibeke Ihla og Dina (Cafridas Kinetic Kawa Kadina). Alle disse gikk i klasse 1.

Jeg synes det var så moro å se på LP'en i går, for det var så mange herlige ekvipasjer. Selv om presisjon og konsentrasjon og treningsmengde var noe variabel, var det likevel masse godt humør, innsatsvilje og oppriktige forsøk. Herlig å se!
Dommer var Line Torp, som X'en og jeg har gått flere kurs for, så jeg følte meg trygg på at hun ville gi folk en trivelig opplevelse i ringen.

X'en og jeg fikk 138.5 poeng, med en null. Det var lov til å belønne mellom øvelsene (i øvelsene også, men da ville en få null), og jeg valgte å benytte meg mye av det. Dels fordi jeg regnet med at X'en var sliten etter lørdagens stevne, og dels for å gi henne en overraskelse - jøss, det kan regne frolic innenfor ringbåndet mens dommeren ser på!
På tannvisning fikk vi ti.
På fellesdekk fikk vi ni. Vi har ikke trent på hennes tjuvstart-oppsitt siden dagen før :)
På lineføring fikk vi åtte. Litt skjeve holdter, om jeg husker riktig, samt at jeg måtte snakke litt høyt til henne da hun under springmarsj lekte kenguru. Men det var likevel en fantastisk deilig følelse å gå med henne i går - hun var helt med, det var konstant en fin slakk i lina, og jeg fikk en sånn følelse av at "nå er det sånn det skal være". X'en oste glede og innsatsvilje, derfor ble hun litt het på springmarsjen, hehehe.
På lineføringen fikk vi 7.5. Trekket kom nok primært på avslutningen, hvor vi skal gjøre helt om og holdt. Jeg gjorde helt om, mens X'en stoppet og ble stående og titte på publikum. Jeg måtte rope henne til meg, og selv da satte hun seg ikke. Det var sikkert litt mer underveis også, men jeg husker egentlig ikke så mye - jeg husker bare at det var NYDELIG å gå! Av og til når vi går FVF har jeg en følelse av fritt fall uten fallskjerm; at jeg tar sats og ikke har kontroll, bare håper at hun går som hun skal og er med. Men i går følte jeg at hun danset ved min side og fulgte min minste bevegelse, vendingene føltes så riktige - hun var der når vi gikk til høyre, jeg fikk gitt riktig tegn så jeg ikke snublet i henne når vi gikk til venstre. Jeg NØT å gå med henne!
På dekk fra holdt fikk vi 8 - trekk også her for at hun setter seg opp før kommando. Men ellers er øvelsen akkurat som den skal, veldig deilig at hjernevasken har gitt de resultatene jeg ønsket for den øvelsen!
På innkalling fikk vi 8 - trekk for start og slutt. I det jeg skal gå blir hun med meg, så jeg må få henne i ny sitt. Jeg tror hun faktisk var litt for ivrig og heit, at vi hadde hatt så mye moro med å gå at hun ville være med mer. For jeg gjorde de rutinene jeg vanligvis gjør for at hun skal bli sittende. Jaja, shit happens av og til :) Hun kommer med kjapp reaksjon og fulle farta-tempo, men avslutter jo skjevt som vanlig :D
På stå under marsj nuller vi. Etter å ha gått så mye bra gjennom hele konkurransen var hun dessverre uoppmerksom da jeg ga håndtegnet, jeg måtte gi det to ganger og hun flyttet seg altfor langt - og da ble nullen et faktum. Men jeg er ikke skuffet eller irritert, og det er bra! Ulempen ved håndtegn er jo at de ikke hører det, men MÅ se det. Men så lenge hun reagerer så mye bedre på håndtegn enn kommando, vil jeg fortsette å bruke det.
På fritt hopp over hinder fikk vi 7.5 poeng - trekk for tjuvstart og en litt rotete avslutning - hun havner jo så langt foran meg, og jeg trooor at hun ble stående, ikke satte seg.
I helhetsinntrykk fikk vi 8.5 poeng - og det synes jeg faktisk var veldig fortjent, jeg synes hun var kjempeflink, fulgte godt med, jobbet bra, viste glede og iver og var en flink bruksberner i ringen den dagen.
Selvfølgelig hjalp det at jeg belønnet mellom hver øvelse med godbit - men som Anette påpekte, kanskje det hjalp meg vel så mye? For jeg gikk veldig avslappet i går, jeg kjente at jeg smilte mer og mer for hver meter vi gikk, jeg følte meg så trygg i ringen - enda jeg trodde jeg skulle bli nervøs for å gå for Line, jeg vil jo så gjerne vise henne at hun har klart å lære oss littegrann... Men jeg koste meg i ringen :D
Det hjalp sikkert også at jeg hadde mer enn nok å gjøre hele dagen med arrangering, så jeg rakk ikke å tenke på konkurransen eller bli nervøs. Kanskje jeg bare skal starte på stevner jeg selv arrangerer framover???

Jeg fikk ikke tatt noen bilder i løpet av dagen (men blir glad om andre har vært ute med linsa), men her er et bilde som Mona Kjøsnes Bakken tok av X'en helga før på Østfoldspesialen. Hun så cirka lik ut i går, bare enda dårligere pelset!

Dagens moro!

Oslo og omegn dressurklubb arrangerte sitt lydighetsstevne i dag, og vi var selvfølgelig påmeldt!
Jeg har jo tatt imot påmelding og hatt papirarbeidet for stevnet, og i går ble det et par timers dugnad for å sette opp telt og ringer. Det regnet. Pittelitt. Mye... Og jeg oppdaget at klærne under regnjakka var betydelig våtere enn turbuksa jeg hadde på meg. Så jeg raste avgårde til nærmeste shoppingsenter, en halvtime før stengetid, for å kjøpe nytt regntøy. Men jeg fant ikke noe, så da hadde jeg bare igjen håpet om at værmeldingene tok feil...

Værmeldingene tok ikke feil.
Det har regnet nesten i hele dag, da vi begynte å rydde sammen ble det opplett.
Vekkerklokka ringte lenge før den ringer når jeg skal på jobb, men jeg spratt opp som bare det!
Det ble et par timer med dugnad først, og brått ti på ni kom jeg på at jeg jo skulle starte i LP, i første fellesdekk! Jeg hadde ikke rukket å tenke på det, grue meg, det var mer enn nok å gjøre med forberedelser og tilrettelegging av stevnet.

Men jeg fikk ut X'en, luftet henne og gikk til ringen vår. Det var 19 påmeldt i klasse 1, og dagens dommer var Jon G. Olsen. Vi har aldri gått for ham før, kjekt å prøve nye dommere, ikke de samme dommerne hver gang.

Første øvelse var tannvisning. Denne dommeren gikk rett bort til hunden, håndhilste ikke på fører først. Han sjekket tenner, og håndtere hunden litt ved å klappe på den på hodet og nedover nakken. Men X'en satt i ro, og syntes mannen var så trivelig, så. Vårt problem har jo heller aldri vært hennes tilgjengelighet, men heller hennes sansethet. Men hun sitter, hun, flinkingen. 10 poeng.

Fellesdekk, og jeg husket våre gamle rutiner og gjorde som hun er vant til fra da. Dessverre spratt hun opp før jeg fikk gitt kommando da tiden var ute, så litt trekk for det. Vi får ta en liten hjernevaskrunde på det. 9 poeng.

Jeg må få legge til at det regnet så vannet strømmet nedover ansiktet mitt, og det surklet i skoa (jeg orker ikke gå LP i støvler, så jeg gikk i joggesko. Orker heller ikke løpe og gå i all verdens regntøy, så jeg gikk i turbukse og ullgenser. Og hadde klesskift i bilen).

Lineføring, der må jeg ta skylden for at det gikk så dårlig. Jeg startet med altfor lavt tempo, så det ble egentlig en rusletur hvor X'en sniffet seg bortover. Litt tauing i lenke, holdter som glapp og generelt bare rot. Vi fikk likevel 5, siden hun fulgte meg ganske greit - bare med nesa i bakken framfor med en viss form for kontakt... Og dommer forklarte meg at med en så stor hund må jeg gå mye fortere for å få fin flyt - hun viste jo at hun kan gå bra under hurtigmarsj. Og det vet jeg jo, jeg var rett og slett ikke mentalt forberedt på hva jeg skulle gjøre, my bad.

Fri ved foten, der bestemte jeg meg for å gå mye fortere, og da fikk vi en helt annen flyt. Hun gikk kjempebra, skippet noen holdter (vi må fokusere på det framover, hun gjør jo egentlig det ganske ofte), men var veldig med, klarte vendingene (selv om jeg tok en høyre da dommeren sa venstre), fine temposkifter. Men det var lange løyper dommeren kommanderte oss gjennom. I klasse 1 går en som regel en litt stor L eller en litt mindre hestesko. Her gikk vi en løype med mange vendinger, lengde tilsvarende en stor hestesko - og vi gikk den to ganger! Flere kommenterte at det var mye gåing i klasse 1 i dag. Det ble rimelig langt for X'en, hun ble lei, så på slutten tok hun en liten tur ut av ringen. Men jeg fikk henne til meg igjen, spurte dommer om det var høyrevending han hadde bedt om, og fortsatte. Jeg visste jo at vi nå fikk en null, så jeg fokuserte bare på å fullføre øvelsen og gjøre det positivt for X'en med litt ros og være munter - og jeg klarte det helt oppriktig, bare smilte og slappet av!

Dekk fra holdt, jeg tenkte "dette kan du!", og hun kunne, hun! Veldig fornøyd med at koden er knekt, at hun nå forstår øvelsen også på konkurranse. Hun satte seg igjen opp før kommando, som ga halvannet poeng trekk. Dommer trakk for noe annet også, som jeg har glemt hva var, men det ble 7 poeng. Fornøyd med at hun gjør øvelsen, så skal vi pirke på det andre.

Innkalling fra sitt - jeg gjør våre rutiner, hun blir sittende selv om det tar litt mer tid enn vanlig før dommer gir tegn, flott reaksjon når hun skal, og herlig fart inn. Hun setter seg 90 grader skjevt et lite stykke fra meg. Jeg vet jeg har sagt at jeg blåser i sitten hennes etter innkalling, men mulig jeg skal tillate meg å pirke pittelitt på denne, hun må kunne sitte noe mer riktig uten at jeg mister tempo på slutten av farten... Sitten ga i hvert fall trekk i dag, og vi landet på 8.5 poeng.

På dette tidspunktet var jeg veldig fornøyd, roste kanskje X'en litt for mye, og hun ble veldig glad og fornøyd. Vi hadde moro i ringen, for tenk! Og X'en trengte vel å få utløp for boblene i blodårene, avreagere litt for moroa (og kanskje litt nerver i meg som påvirket henne, selv om ikke jeg merket noe til de selv) og konsentrasjonen som kokte hjernen hennes. Så hun grep tak i en hinderplanke som lå så beleilig, og tok en liten æresrunde med den. Men så kom hun tilbake for å ta de siste øvelsene :D
Dommer hadde heldigvis humor og sans før kreative hunder.

Stå under marsj, den har jeg ikke trent en tøddel på siden vi surret med den på tirsdag, og jeg var veldig forberedt på null - særlig siden hun var litt høy nå.
Dommer spurte om vi var klar, jeg sa "ja" med en høy og munter tone, og da føk X'en avgårde! Vet ikke helt hvilken øvelse hun trodde det var... :D
OK, vi gjorde oss klar igjen. Vi fikk litt seig innmarsj, hun begynte å stoppe før dommer, så jeg safet med for tidlig kommando, og avsluttet øvelsen. Jeg husket å plassere meg riktig, så hun satt så fint, så fint etterpå! Vi fikk litt trekk for innmarsjen og litt trekk for at hun ikke stoppet momentant, og landet på 7. Men veldig fornøyd med at vi fikk til øvelsen!

Fritt hopp over hinder, X'ens favorittøvelse. Fin innmarsj, hun hoppet høyt over, men på andre siden glemte hun at hun burde satt seg... Trekk for det, og vi landet på 8.

I helhetsinntrykk fikk vi 6 - trekk for at hun hadde to runder utenfor ringen, og trekk for gjennomført dårlige holdter. Men de holdtene blir årets sommerprosjekt.

Jeg er veldig fornøyd med stevnet vårt - jeg er knallfornøyd med hvordan jeg fungerte, ingen kvelende nerver, ingen sinne eller frustrasjon i ringen, en hund som jobber så godt hun kan selv om ting ble vanskelig og det kokte litt i hodet hennes. Jeg er fornøyd med at vi fikk til dekk fra holdt, jeg er fornøyd med at hun har glemt hvor mye vi rotet med stå under marsj tidligere i uka, og at hun klarer å sanse seg selv om hun har en liten burn out.

Vi endte med 121 poeng, tredjepremie, og nummer ti. Og i dag følte jeg at et opprykk er innen rekkevidde, det har jeg egentlig ikke tenkt før, bare ønsket veldig. Mens i dag hadde jeg ingen tanker om resultat, men gikk fornøyd og optimistisk ut av ringen. Sett bort fra fri ved foten og lineføringen hadde vi anstendige poengsummer. Får vi ryddet i holdtene våre, får vi også lett noe mer poeng i de øvrige øvelsene også. Det er deilig å kjenne at vi får mer rutine og trygghet - jeg stolte så veldig på X'en i ringen i dag, både i forhold til at hun kan, og at hun vil. Da kunne jeg slappe av bedre, og vi jobbet bedre sammen.

Det var også veldig morsomt å få positive tilbakemeldinger fra andre deltagere, om en herlig og lykkelig hund som stortrivdes i ringen.

Jeg liker hunden min, jeg!

Oversvømmelse?

I dag har vi hatt en fin lydighetstrening med Norma og Orry. Fokus på treningen ble høy intensitet, på bekostning av presisjonen, ha moro - og hjernevaske X'en på at figurant ikke må bety stå under marsj.

Vi startet derimot med fri ved foten - rett fra bilen, og X'en var HØY. Det ble for så vidt ikke så pent, når hun hoppet og spratt og boblet over, posisjonen var all over the place, men hun var likevel rimelig klar over at vi gikk fri ved foten'ish - og samtidig var det litt gøy å gå med henne på den måten, for hun var så energisk og heftig, og jeg måtte bare le av henne. Og det satte tonen for treningen i dag - ha det moro!

Med Anette som figurant, ble det mye gåing i dag, men med humør og masse belønning, både X'en og jeg motivert og ivrige. Vi tok en håndfull repetisjoner hvor vi gikk rett forbi Anette. De første gangene var X'en litt nølende ved passeringen - som om hun ville stoppe, men jeg gikk hakket fortere da, og belønnet ved å kaste godbiten et stykke foran meg for å få framdrift. Og til slutt fikk vi fine innmarsjer, hvor hun gikk jevnt med meg. Så da var det på tide å forvirre hunden maksimalt, og innføre dekk fra holdt. Og gjett hva - hun var perfekt! Fin innmarsj, satte seg kjapt og presist, kjapp neddekk, ble liggende. Vi brukte et par repetisjoner hvor vi bare skulle ha holdt og neddekk, før vi gjennomførte hele øvelsen. Og snuppa gjorde jobben sin!

Så fikk hun hvile i bilen mens Orry fikk prøve seg. X'en ble rimelig giret av å se Orry ha moro, og se meg være delaktig i det, så når hun fikk komme ut igjen var hun helt med, fokus på meg og overklar for å jobbe. Herlig!
Vi fikk finpusset litt på innkallingen, hvor jeg et par ganger har opplevd at hun legger seg ned når jeg går fra henne, eller til og med prøver å bli med. Problemet? Tette kjerringa har jo endret kommando og rutiner... Hvordan skal den stakkars lille hunden min skjønne hva hun skal, om jeg ikke klarer å gi henne samme beskjed to ganger etter hverandre? Er det rart hun blir forvirret? Men nå skal jeg forsøke å huske hva som egentlig er rutinene våre, huske å bruke det som alltid fungerer, og ikke tøyse til ting...

For å sjekke tingenes tilstand, tok vi et par nye repetisjoner hvor vi gikk rett forbi Anette, og X'en husket, hun!
Så tok vi en stå under marsj, som var ganske bra. Men vi ville jo ikke gi oss der, når den kan bli bedre! så vi kjørte den en gang til, med rævva reaksjon. What? Vi forsøkte flere ganger, men det var ikke mulig å få fram en kjapp stå-reaksjon hos hunden. Hva skjedde? Var det ikke plass til mer i hodet på X'en, og stå under marsj smatt ut mens vi trente på noe annet? For ikke å kødde til øvelsen altfor mye, avsluttet vi, så får jeg tenke litt på kammerset. For å avslutte positivt, tok vi en lang innkalling, hvor hun kom i fulle farta. Helt til slutt repeterte vi fellesdekk, som ikke var noe problem.

Til slutt fikk de to firbeinte en liten tur, hvor X'en klarte å bli klissvåt og primært helfarget grå ved å kose seg med noen grøfter, bekker og myrer. Hun liker burn out i vann, hun, en kan ikke nekte henne den moroa...

1345

Nok en helg er snart over, akkurat nå sitter jeg i skyggen med kaldt vann og peanøtter - skyggen for å lindre en ganske solbrent hud, og peanøttene for å stagge en sulten mage. Så mens komfyren gjør jobben, kan en jo få blogget!

Før helga satt jeg med DogArra for å mekke startnummer og katalog til lydighetsstevnet til Oslo og omegn dressurklubb som er til lørdag. Jeg har vært noe borti programmet før da jeg jobbet i NKK, men dette var første gang jeg skulle gjøre det som har med utsending til utstillerne å gjøre. Men det gikk i grunnen lett som en plett, det er veldig behagelig som arrangør når deltagerne melder på elektronisk og alt kan gjøres med noen tastetrykk.
Når OODKs stevne lørdag er over, er det tid for Osloavdelingens treff på søndag, med matchshow og uoffisielt LP-stevne. Der skriver jeg katalogen manuelt, men vi trykker ikke like mange opplysninger om hver ekvipasje på et slikt uformelt arrangement, og jeg har vært flink til å skrive katalogen etter hvert som påmeldingene kommer inn, så den er også snart ferdig. Fristen for å melde seg på er i dag, så hiv deg rundt om du har glemt å melde på! Matchshow er uhøytidelig moro, cup for de firbeinte og en fin mulighet til å få mer ringerfaring. På lydighetsstevnet er det rom for å belønne mellom hver øvelse, for de som ønsker det, og å kunne gi hunden en veldig positiv konkurranseerfaring - og selv også få mer trygghet på hva en kan gjøre på et stevne. Dette blir bra!
Deltagerpremiene lager jeg, og jeg tror jeg er i rute ;)

I går var det for mange NKK Drammen, mens jeg var spurt om å være ringsekretær hos Klubben for Bolognese og Coton de Tulear. Da jeg ble spurt, hadde jeg jo et lite håp om å ha valper på fire-fem uker her, så jeg takket ja og lot NKK Drammen seile sin egen sjø. Greit å tjene litt penger på utstilling av og til også, jeg synes dessuten det er trivelig å være ringsekretær, og det får en ikke vært om en skal stille overalt...
Min venninne Miriam var skriver, og hun delte opp reiseveien ved å overnatte hos meg fra fredag - veldig koselig å se deg igjen, skravling og grilling hele fredagskvelden var bare så bra!

41 hunder var påmeldt, så det ble en rolig og slækk dag, med en trivelig dommer. Hun satte opp egen kåringsklasse, hvor hun ønsket å premiere beste mannlige handler over 20 år med en flaske snaps, for å motivere flere menn til å stille hund. Og hun fikk faktisk ni påmeldinger, da vet en hva som må til i det rasemiljøet :D
Jeg dro forresten hjem med fruktkurven deres, så nå skal jeg kose meg de neste dagene med masse forskjellig frukt, etterpå blir det fruktsalat med vaniljesaus, mmm...
Tittelen på innlegget hører forresten hjemme i denne utstillingen - det er antall skritt jeg tok i løpet av utstillingsdagen, i følge en skritteller jeg impulsivt dyttet på meg. Jeg er rimelig sikker på at jeg på en vanlig utstilling som ringsekretær går betydelig mer enn som så, med dobbelt så mange påmeldte, i går var bare kosedag med god tid, masse premier og søte utstillere.

I dag har også vært en fin dag, med Østfoldspesialen. Ny utstillingsplass av året, og det var ikke et dumt sted å være! Kunstgressbanen var behagelig å løpe på, god plass utenfor ringen, gode parkeringsmuligheter, kiosk og toaletter rett ved ringen - kanskje litt åpent og lite skygge, men en får ikke alt. Faktisk utrolig at en får ha hundearrangement på en slik bane! Og ti meter fra ringen var det en skogkant, så en kunne sette hundene i skygge der, for eksempel.
Jeg fikk stille Gross (N.Uch. Augustus) i championklasse, en stor klasse med åtte påmeldte, dommer var fornøyd med en fin klasse, og belønnet alle med CK (og han brukte skalaen ellers, og slo ned på det han ikke likte, så en CK fra ham betydde noe).

Jeg vippet mye fram og tilbake på om jeg skulle melde på X'en, pelsen er ikke bra, og hun ble påmeldt i eksteriør siden jeg likevel skulle gå uoffisiell LP med henne - som ble avlyst på grunn av for få påmeldte. Nå skulle jeg jo dra for å stille Gross, selv om jeg tror jeg hadde dratt uansett, Østfoldspesialen må en få med seg. Men skulle jeg stille X'en? Jeg hadde egentlig lyst til å få en kritikk på henne fra denne dommeren...
Det ble til at jeg sto opp et par timer tidligere i dag, badet og føhnet, testet noen groomingtips med saksa jeg fikk av Hilde på Frya (vanligvis ville jeg ikke testet klipping jeg ikke har gjort før bare et par timer før dyret skal i ringen, altså!), og fant ut at hun så anstendig nok ut til å få være med ringside, i det minste. Det er ikke alltid så lett å vite hvor godt eller dårlig pelset dyret er, når en ikke har noen å sammenligne med.
Det ble til at jeg tok noen runder med X'en inni ringen også, og i dag hadde vi en kjempefin dag! Hun løp herlig, sto flott, og jeg følte vi virkelig fikk vist oss fra en god side. Dommer kommenterte hvor godt det var å se en tispe med den størrelsen (X'en var sist i åpen klasse, så han hadde dømt noen tisper den dagen), flott hund som løper som et tog (jeg velger å tolke det positivt, hehehe), men dessverre ikke i utstillingskondisjon hva gjelder pelsen, og derfor blått. Men det er helt greit, jeg er knallfornøyd med kritikken, pelsen vokser ut igjen, og da skal vi finne ut hvor dommermannen skal dømme berner neste gang :D

For øvrig må vi få gratulere X'ens halvsøster Sidney (Bitteliten Sidney av Hiselfoss) som ble BIR med cert, deres felles mor Lina (Ch. Enslige Evelina av Hiselfoss) som ble 2 BTK, X'ens halvbror Bentley (Ch. Yo-Yo Bentley av Hiselfoss) som ble 2 BHK, deres felles far Ola (Ola Odelsgutt av Hiselfoss) som ble 4 BHK, og X'ens halvbror Vebjørn (Vebjørn Viking av Hiselfoss) som ble 3 BHK. BIM ble Ch. Odysseus.
Og i Drammen i går ble pappa Ola BIR og mamma Lina BIM og plassert i BIS veteran - kjempehelg for familien! Nå skal X'en ha utstillingspause for å røyte helt ned og komme opp igjen, så får vi heller komme sterkere tilbake senere. Om hun parres på neste løpetid, er det faktisk ikke sikkert hun skal stilles mer i år...

Kløe og midlertidig allergi

Det ble en hektisk pinse i år - vel hjemme søndag kveld, sove litt lenge på mandag for å komme seg skikkelig igjen, og så var det bare å sette seg ned med dokument, summaries og reiseplanlegging resten av dagen. Sjukt tidlig tirsdag morgen (dog akseptabelt tidspunkt å stå opp om det hadde vært snakk om en utstilling...) sto jeg nemlig opp for å ta fly til Bergen og delta på en konferanse. Det har vært sykemeldinger på jobben, så torsdag ettermiddag ble det klart at jeg måtte steppe inn og dra vesterut for å dekke konferansen med en artikkel eller tre. Så da måtte jeg jo forberede meg på hva de skulle snakke om, siden det var en retning innenfor mitt fagfelt som er helt ukjent for meg.
Det ble to trivelige dager i Bergen, om enn drit-tunge for hodet mitt, det tar på å ta imot forelesning på forelesning om ting en ikke kan, på engelsk. Jeg er litt rusten i studenthodet mitt, og jeg har ikke så ofte den type oppdrag i jobben. Men jeg overlevde - fikk til og med sett det meste av første semifinalen i Eurovision Song Contest på hotellrommet tirsdagskvelden, med champagnebrus, potetgull og sjokolade til!
Jeg kom hjem onsdag utover kvelden, og da var det rett i styremøte i borettslaget.
Torsdag var jeg litt sliten. Pittelitt sliten...

Og når jeg er sliten, begynner jeg å tenke destruktive tanker. Så nå endte jeg som hønemor, og hang meg opp i at X'en klødde så veldig. Hun klødde jo flere ganger i lydighetsringen, og altså i eksteriørringen, på Frya. Hva nytt hadde skjedd?
Jo, onsdag før Frya fikk hun på seg flåtthalsbåndet. Altså kan hunden ha blitt allergisk!
Riktignok hadde hun tilsvarende halsbånd sommeren 2008 og 2009, uten at jeg husker noen reaksjon. Men jeg fikk ved bekreftet at intoleranse eller allergi kan oppstå etter hvert.
Torsdag fikk hun en tur på trimmebordet, og jeg gredde av en bæsjepose med hardpresset pels, og bakbeinet hennes gikk som et stempel mens jeg skrellet av.
Så da tok jeg den for meg tunge avgjørelsen å ta av flåtthalsbåndet - jeg liker slettes ikke at hun skal gå ubeskyttet, særlig siden jeg fant flått i tisseturområdet vårt. Men hun skal ikke gå og klø heller. Så av med scaliboren, og oppi karet for å få ut eventuelle rester som kunne gi fortsatt kløe. Da fikk jeg samtidig prøvd en balsam jeg var blitt anbefalt, som skal gjøre røyteperioden noe kortere. Hørtes lovende ut!

I mellomtiden fortalte Anette meg at dyret faktisk klødde seg i lydighetsringen i Kristiansand også, og da haddde hun jo ikke fått på seg halsbåndet enda. Og jaggu fortsatte ikke dyret å klø seg selv om halsbåndet var av!
Misforstå meg rett, det var ingen jevnlig, manisk og hyppig kløe - det er bare jeg som leter og finner... Noterte sirlig i bakhodet hver gang jeg så bakbeinet bevege seg... Og finkjemmet pelsen for å se etter noe muffens i hud og pels. Uten hell.

På lørdag ble det ny runde med børsten, for å få av alt det som balsamen var lovet å løsne - og det kom av en god del. Og X'en klødde seg fremdeles, og jeg tok nok en beslutning (sukk, livet er fylt med avgjørelser en må fatte...) - X'en er ikke allergisk mot flåtthalsbåndet likevel, X'en synes det er godt å få av løs pels og synes den kan klø litt - kanskje hun til og med bare klør normalt av og til... Så nå er halsbåndet satt på igjen, og jeg skal trekke inn hønemorantennene mine. Til neste gang... ;)

Nå smiler vi igjen

Nå blir dere snart bortskjemt, kjære lesere, med to blogger på en dag. Men, jeg har vært så taus så lenge, og jeg vet jo hvor mye dere har savnet meg, så dere har fortjent dette :D
Også hadde forrige blogg blitt så innmari lang om jeg skulle tømt hele hjertet på en gang...

Tirsdag var det lydighetstrening i Osloavdelingen, og i og med at bare Vibeke og jeg møtte opp, ble det intenst, med Monica som "dommer". Vi kjørte to og to øvelser annen hver gang, så det var ikke mye hvile hundene fikk, det er vel det som er intervalltrening.

Først tannvisning, som gikk bra.
Fellesdekk, hvor jeg etter et drøyt minutt gikk fram og belønnet for at hun lå, bare sånn i tilfelle hun hadde fikse ideer etter Frya. Da vi skulle avslutte, spratt både Dina og X'en opp i sitt før kommando, så vi kommanderte de ned igjen, gikk fra en stund, og fikk avsluttet på riktig måte. Flinke jenter som skjønte hintet!

Jeg kan ikke huske noen store biggies fra lineføring og fri ved foten, så det gikk sikkert ganske anstendig. Hun datt litt ut her og der, det var mye spennende på asfaltplassen - vi fant til og med et kondom, faktisk... Men når jeg har riktig tempo, og hun følger med, går vi ganske så anstendig! Jeg trenger å trene på å bli kommandert, og jeg trenger å trene på hvordan jeg skal håndtere X'en mellom øvelsene og hvis hun gjør noe uforutsett, så for meg var det super trening.

På neste intervall tok vi en kjapp fri ved foten, dekk fra holdt og innkalling. Jeg ville ha litt FVF først, siden X'en ikke gjør holdt på dekk fra holdt i konkurranse, men jo kan gjøre holdt under FVF. Så jeg håpte å minne henne på at begge deler er marsj med holdt. Men neida, tøtta ble stående. Nytt forsøk på dekk fra holdt, da så jeg at hun begynte å stoppe opp rett før Monica, og løp for å få henne med meg. På tredje forsøket fikk vi til en anstendig dekk fra holdt. Så gjorde vi et fjerde forsøk, hvor jeg helt bevisst gikk rett forbi Monica, gikk veldig fort for å få henne med meg, og hun fulgte på. På femte forsøket tok vi en ordinær dekk fra holdt, og den satt enda bedre. Så hypotesen er at X'en forbinder figurant/dommer med stå under marsj, og derfor står som den flinke hunden hun er. Vi har trent vanvittig mye stå under marsj med figurant for å få hjelp til bråstopp og for å sjekke at hun ikke tar mange steg etterpå - mens dekk fra holdt har vi så å si utelukkende trent alene, hun kan jo den, ikke noe vi trenger å bruke tid for å prente på sammen med andre... Så strategien framover nå blir å bruke ulike figuranter når vi trener dekk fra holdt, stå under marsj - og bare gå forbi, så hun skal lære seg å følge med, selv om det står noen og ser ut som "stå under marsj"...

Første innkalling la hun seg ned da jeg gikk, så vi kjørte et par repetisjoner hvor jeg gikk fra og tilbake for å belønne sitten.
Andre innkalling gikk i dass fordi jeg liksom skulle gjøre treningen morsommere og trigge henne til å løpe enda fortere, så jeg løp fra henne når hun satt. Det var jo skikkelig morsomt det, syntes X'en, og kom løpende etter.
Tredje innkalling ble avbrutt av en turgåer med hund, hvor hunden bjeffet ustoppelig på X'en og Dina. X'en hadde løpt til meg, men ble avbrutt i det hun skulle gå rundt meg inn i utgangsstilling, og ble stående foran meg og glo på bråkedyret. Ikke noe å si på det.
Men, på fjerde forsøket, når turgåer og hund endelig hadde kommet seg bort fra stedet, fikk vi til en perfekt innkalling!

Pause i skyggen mens Dina og Vibeke gjorde sitt, og X'en fikk herje som hun ville med pinnespising og plantesniffing.

I neste treningsrunde tok vi en innkalling som gikk akkurat som den skulle, før vi gøyv løs på stå under marsj.
Første gang stoppet hun seigt, men andre gang fikk vi til en bedre stå.
Vi fikk også løst ei floke under stå under marsj, i hvert fall framsatt en hypotese. X'en setter seg veldig skjeivt når den skal avsluttes - type over 90 grader skeivt, titter på meg og er storfornøyd. Men når jeg går tilbake til henne, steller jeg meg ved hennes bakbein. Vi gjorde et forsøk hvor jeg plasserte meg ved hennes skuldre, og da satte hun seg mye rettere. Så det skal jeg teste flere ganger :)

Jeg var veldig fornøyd med treningen - selv om det var varmt ga X'en av seg selv, det var en intens time med mye pirking, men hun holdt humør og tempo oppe. Selvfølgelig ble det også mye belønning, en jobber jo ikke gratis, men jeg er stolt over hvor arbeidsvillig hun er! Kremdyret!

Onsdag hadde vi fått meldt oss på et uoffisielt stevne, hos Antrozoologisenteret. Her er det lov til å belønne mellom øvelsene (eller underveis om en vil også, men da får en null), og det er en fin måte å lage en positiv konkurransesituasjon, få mer erfaring og kanskje teste ut ting som ikke blir realistisk på trening.
Jeg vet ikke hvem som dømte, annet enn at hun het Eva og var oppdretter av golden retriever, men det var i hvert fall en veldig trivelig dommer å gå for! Hun understreket at vi kunne bruke den tiden vi trengte, og ga meg virkelig ro og trygghet i ringen. Herlig!
Det var 13 ekvipasjer påmeldt, og vi var første i andre fellesdekk. Egentlig kan jeg ikke fordra å være først ut, for jeg blir så usikker på hva jeg skal gjøre mellom felles og individuelle øvelser. Det stresser meg, jeg fikler og kløner, og bare tuller, aner ikke hva jeg skal gjøre med X'en. Men i går bestemte jeg meg for at det spiller da ingen rolle, jeg pleier ikke å varme henne opp så mye om jeg er tredjemann ut i ringen heller, så det er vel bare å gå ut, løse opp, belønne, få ny kontakt, rygge litt for å ha det gøy, få henne i utgangsstilling og gå et par skritt, fortelle henne at hun er vakrest og best, og gjøre sitt beste i ringen.

Tannvisning - 10 poeng, ikke noe å utsette.
Fellesdekk - det ble en del prating fra dommer både før og etter tannvisning, for å informere om hva vi kunne, forklare øvelser, også videre - så X'en skled ned i dekk et par ganger. Jeg korrigerte henne opp, og når hun endelig fikk dekkommando måtte den repeteres før hun reagerte. 9 poeng.
Lineføring - det var tungt å gå i gresset, en litt buklete gressmatte. Jeg har en feilstilling i føttene, som legen så fint kalte det, og det gjør at det er tungt å gå på bittelitt ujevnt underlag (det er faktisk lettere å gå i for eksempel skogen, og selvfølgelig på helt slette grusbaner), jeg snubler lett, og får fort vondt i føttene. Det er ingen unnskyldning, det er state of fact, og jeg må trene mer på å gå på gress. For nå gjør det at jeg ikke klarer å gå ordentlig, får ikke riktig tempo og rytme, og det påvirker selvfølgelig X'en. Det går greit å løpe, som i utstilling og hurtig marsj, men vanlig marsj og sakte marsj er ubehagelig. Hun datt litt ut, skippet noen holdt'er, og vi fikk 7 poeng.
Fri ved foten hadde samme problem - jeg verket faktisk i føttene, men gikk så godt jeg kunne. På et tidspunkt hang X'en litt for langt etter, kom opp på min høyre side - men jeg klarte å løse det uten for mye surr, og vi fortsatte ganske greit resten. 6.5 poeng.
Dekk fra holdt nullet vi på - hun stoppet, men vi hadde jo ikke fått trent noe mer på det siden treningen kvelden før. Jeg forklarte dommer min hypotese, vi gjorde et nytt forsøk hvor jeg gikk rett forbi i ganske høyt tempo - og X'en hang med i fin fri ved foten. På tredje forsøket gjorde jeg holdt, og vi fikk gjort øvelsen til en tier, mener jeg dommer sa. Så vi får fortsette å trene på at figurant IKKE er automatisk stå under marsj :D
Innkalling - i det dommer sier "kommander og gå ifra" reiser X'en seg nesten, så jeg kommanderer strengt sitt, og går i fra - tenker ikke, bare adlyder ordre... X'en setter seg, så hun sitter 90 grader skeivt, sitter og titter mot venstre når jeg snur meg i andre enden. Men hun kan komme fulle farta til meg selv om hun sitter feil, har sitt sedvanlige herlige tempo og reaksjon - og skeive sitt. Vi får 8.5 poeng, trekk for skeiv sitt ved start og slutt.
Stå under marsj - jeg husker å si at vi har håndtegn, men jeg glemmer å stelle meg ved hennes skulder, så etter en flott innmarsj og kjapp respons på kommando, setter hun seg skjevt. Et poeng trekk, 9 utdelt. Men det er jeg veldig fornøyd med, dette har vært en knoteøvelse for oss!
Fritt hopp over hinder - 8.5 poeng. Jeg husker ikke hva vi fikk trekk for, men jeg antar det er skeiv sitt, alt annet er jo bra der.
I helhet fikk vi 8.

Av de 13 var det en som ikke møtte og en som bare tok et par av øvelsene for å trene med en ung hund - og vi endte på 11.-plass. Det sier litt om nivået på de som gikk - det var mye jevnt og trygt å se. Kanskje ikke så mange med wow-faktor, men jevne, stabile hunder og mange som lå på 160-170 poeng. Men at vi ble sist spiller ingen rolle, for jeg var bare så fornøyd med at vi hadde så moro i ringen! Det var så mye som stemte, om en ser bort fra at jeg ikke klarte å gå på det underlaget, hunden blomstret i ringen og viste så mye glede, og vi fikk også skryt av dommer for å ha en lykkelig, om enn litt ukonsentrert (og det er jo fordi jeg ikke er meg), hund. Og jeg døde ikke underveis, jeg kjente ikke på noen ekle nerver, og jeg mestret det jeg skulle gjøre i ringen, synes jeg. Selvfølgelig fikk X'en masse belønning mellom hver øvelse, men hun viste masse bra og ga meg tilbake troen på oss som LP-ekvipasje, jeg var litt langt nede etter Frya selv om jeg innså etterpå at jeg var for syk til å gå skikkelig.
Vi endte på 146 poeng, så det er et rimelig greit byks fra Fryas 83 poeng :D

Pinsetreffet 2010

Tiden strekker ikke alltid til, og nå vet jeg ikke om jeg skal bare hoppe over det som har skjedd de siste fjorten ++ dagene, eller om jeg skal forsøke å huske mest mulig...

Siden sist har det i hvert fall vært et pinsetreff, og vi var selvfølgelig der - det skal mye til for at jeg ikke får med meg raseklubbens hovedspesial.
På fredag tok jeg ut en avspaseringsdag, deilig å ha god tid. På formiddagen var vi en gjeng som møttes for å gå tur - seks mennesker med åtte hunder av seks forskjellige raser. Fra phalene til saluki, og alle gikk kjempefint sammen - først båndtur, og deretter frislipp på en stor gresslette. Vi koste oss skikkelig, og det er sunt for hundene å omgås ulike raser, tror jeg. Lære at hunder ser forskjellige ut, lære litt forskjellig språk - en schäfer ser jo helt annerledes ut enn en spaniel.



X'en mosjoneres av salukiene Qui og Hottie og schäferen Mandy.


X'en sammen med phalenen Demi, welsh springer spanielen Ellie og nova scotia duck tolling retrieveren Chilli.


Marie og Ellie, og X'en som innynder seg til litt kos fra noen av de andre.


Margrete aka Cesar Milan, og hele gjengen - bak fra venstre X'en, Chilli, Mandy, Hottie og Asti. Foran fra venstre Ellie, Qui og Demi.

Bildene er lånt av Marie.

Vel hjemme ventet et bad på den nå sorte berneren min, som hadde pløyet seg gjennom en rekke deilige grøftegjørmehull på turen. Hun liker spa, hun! Fint for huden med slik leireinnpakning... Og vi begynner å få rutiner på badet hjemme også - hun kommer ikke inn på badet på kommando (men kan gå frivillig inn når som helst ellers hvis døra er åpen og en av oss er der inne - den hunden vet når det er badetid...), men går inn når hun hentes, og da stabler hun seg oppi karet på eget initativ. Flink jente! Og jeg kjenner nå igjen kroppsspråket hennes når hun bare må riste seg, og rekker å trekke for dusjforhenget før jeg og badet blir altfor vått... Jada...
Føhning på trimmebordet ute i hagen - gratis pels til pippipene, mens jeg fikk formet utstillingshunden ut av gjørmeturhunden. Hun er bare vakker, når hun står på bordet nybadet, sola som skinner i pelsen, beina godt plassert i sine hjørner, og hun titter våkent mot noe spennende med stram positur - da er hun verdens vakreste, altså!

Så ble bilen pakket med regntøy, varmedress, solkrem, mat og annet en kan trenge på en slik tur, før vi satte turen nordover. Jeg hadde bestemt meg for at enten måtte jeg dra i god tid før tre for å unngå helgerushet, eller så kunne jeg like godt vente til nærmere halv seks. Og det ble sistnevnte, jeg var ikke rask nok til å rekke tidlig avgang... Men turen opp gikk fint, ingen nevneverdig kø, annet enn en snile jeg havnet bak gjennom Ringebu sentrum - enn å holde 30 i 50-sonen, det er irriterende, det!

Vi fikk innlosjert oss på rommet, og "vi" var Toril med Gross og Arok, og meg med X'en. Rett etterpå fant vi også - surprise - Even! Stian fikk overtalt meg til å melde ham på, så pensjonisten kom for en liten gjesteopptreden... Han travet rundt på plassen og syntes det var så stas å være på tur, og han er jo fritatt for regler og oppdragelse, så han tasset rundt fra menneske til menneske, innyndet seg hos de som grillet, fant alltid en hånd som kunne klø ham bak øret, og hadde en fantastisk kveld. Det virker som om de fleste lar seg sjarmere av ham, og ikke minst la seg fascinere av alderens hans. Det synes at han er gammel, men det er jaggu ikke mange bernere en får se som er så gamle! Derfor var det veldig hyggelig at det var så mange veteraner som stilte på Frya i år - og det var også noen "nye" fjes, godt at vi får rekruttering til veteranklassene.

Lørdag morgen bråvåknet jeg av et skjærende skrik. Jeg spratt opp av senga, så at Toril sin seng var tom, rev fra gardinene for å titte ut, men så ingenting. Det skrek og skrek, rene dødsangsthylene - og jeg kaldsvettet til jeg endelig fikk identifisert lyden til Torils mobil. For en ringelyd!
Med sjokket noe neddempet, kunne jeg kjenne etter og innså at jeg hadde fått uventede menssmerter - så vondt at jeg ikke klarte å stå oppreist eller gå, så jeg hev innpå et par paracet og tok en time til i senga, i håp om at det skulle hjelpe. Det gjorde det ikke, så da gikk jeg på jakt etter sterkere dop, og fikk buffet litt fra ulike folk, følte meg jo som den junkie'n :D

Kvart på ti gikk jeg opp til lydighetsringen for å sette opp bur og stol, og for å se hva slags mønster en skulle gå LF og FVF. X'en hadde sent startnummer i lydighet, så jeg regnet med at vi skulle inn i fellesdekk nummer to, kanskje tre. Men da jeg kom opp til ringen var de allerede i full gang - da ble jeg stresset, hadde jeg bommet på klokka? Hadde LP vært innkalt til ni? Men nei, de hadde bare begynt tidlig fordi det var mange påmeldt og det skulle vært paintball i skogen senere på dagen... OK, så da kunne jeg roe litt ned. Ingen gikk i startrekkefølge, en kunne komme inn i ringen når en var klar, og jeg var skikkelig ikke klar, jeg klarte knapt å gå oppreist. Jeg dytta innpå enda flere tabletter, ventet på at de skulle kicke inn. I mellomtiden luftet jeg X'en. Jeg snek meg unna andre fellesdekk, da tredje fellesdekk skulle gå var det enda ikke effektivitet i pillene jeg hadde fått. Til slutt innså jeg at jeg måtte bare gå inn i ringen nå, jeg ville ikke bli noe mer klar, og jeg kunne ikke ta flere piller.

Så, når den siste hunden i forrige fellesdekkrunde er på sine siste øvelser tar jeg ut X'en for å varme litt opp før fellesøvelsene. Ekvipasjen i ringen blir ferdig, dommer kaller inn til siste fellesdekk, og da viser det seg at resten av ekvipasjene er oppe ved utstillingsringen. Så da blir det en pause for å hente de. Riktignok er det bare en ekvipasje til som møter, så vi blir bare to i fellesdekken.
Tannvisningen går som den skal, 10 poeng.
Fellesdekk, X'en legger seg som hun skal, vi går ifra, og jeg står som vanlig og teller til 60 to ganger. Når jeg kommer til 30 andre gangen reiser X'en seg opp i sittende! WTF??? Det har hun ALDRI gjort før, jeg kjenner at jeg punkterer, blir så skuffet, hva var dette, skal dette bli en dag hvor hun bare gjør rare ting? X'en har ALLTID hatt en bankers fellesdekk. Faen... Vi går tilbake til hundene, og jeg prøver å klappe og belønne henne som vanlig, men jeg er bare tom og motløs. Vi får 5, hun lå jo ganske lenge, men det var 12 eller 15 poeng som forsvant i dass, som vi alltid ellers får. Skikkelig unødvendig, jeg er skuffa, og klarer ikke å blåse det av meg før vi skal inn til de invidiuelle øvelsene. Før vi startet har jeg tenkt opprykk, det gikk så bra sist, nå skal vi klare det, jeg klarer ikke å koble ut ambisjonene, jeg kjører meg inn i et mønster - og da kombinert med store smerter i kroppen OG en hund som satte seg opp på fellesdekken... Trenger jeg å si hvordan resten gikk?
Lineføring - det ble jo noen poeng, men det er mye rart. Jeg er tung i kroppen, klarer ikke stokke beina. Vi går laaaaangt. Hun henger i lenka, hun er ikke med i vendinger, hun gjør ikke holdter, vi går ikke en gang en trivelig tur i gresset... Det føles skikkelig dritt, selv om noe må ha vært greit. 7 poeng.
Fri ved foten - jeg er varm og sliten, jeg har skikkelig ikke lyst til å gå noe mer, jeg klarer ikke å være normal, og X'en ender med å gå rundt og snuse i ringen på egen hånd, går med meg av og til, henger etter, dropper holdt'er... Stakkars hunden, som må gå der ute med meg. Men hun ble i hvert fall i ringen. 0 poeng.
Dekk fra holdt - innmarsj, på høyde med en kjegle skal vi gjøre holdt. Men X'en setter seg ikke - som hun jo sjelden gjør på konkurranse, hvorfor får vi det til på trening, men ikke konkurranse??? Jeg kommanderer X'en litt sint sitt, og jeg ser hun lukker ørene og titter på kjegla som står der. Og jeg vet hva hun synes om kjegler, de er nemlig til for å apportere og løpe fort-fort-fort med! Hun har fått rappet med seg en kjegle mer enn en gang på ulike fellestreninger, så jeg aner ikke hvordan vi skal få trent inn fremadsending når den tid kommer. Men nå, i konkurranse, sugde jeg i hvert fall tak i henne, vrælte nei og fikk kjegla ut av kjeften hennes. Jeg fikk bekreftet at dommer allerede hadde nullet oss da hun ikke satte seg, så jeg brøt hele øvelsen og kom oss bort fra kjegla. Ikke vits å forsøke på nytt med en slik fristelse. 0 poeng.
Innkalling - dommer anviser plassering, og "banen" går selvfølgelig rett forbi kjegla. Jeg plumper ut med noe á la "du synes vel det er lurt å sende hunden i full fart ut forbi en kjegle hun så gjerne vil leke med?" Men så lærer dommer Arild Berntsen meg at han jo ikke vet hva slags retningssans jeg har, så om jeg kommer til å skjene noe veldig bort fra kjegla kan han jo nesten ikke trekke meg for det :D Så jeg går fra X'en og skjener som det dophuet jeg vel er den dagen, vi kaller inn og får den herlige reaksjonen hun har! Kjapt oppe med rumpa, beiner avgårde, og smeller inn i en klassisk skjeiv X'ensitt, med et lykkelig uttrykk i fjesen sin! Og jeg er der og da så fornøyd med at hun til tross for varme, til tross for kjeften i ringen og til tross for teite eieren beiner det hun kan for å komme fort fram til meg. På slike dager hadde jeg skjønt det om hun ga meg fingeren og stakk en annen vei, men kanskje er hun i ferd med å bli litt voksen og skjønne mer av hva jeg vil når jeg er uforståelig? Herlige hunden som digger innkalling, 8.5 poeng.
Stå under marsj - for at hun ikke skal stoppe for tidlig, gjør jeg det jeg kan for å få en raskere og mer intens innmarsj, med det resultat at jeg trenger to kommandoer for å stoppe henne. 0 for dobbeltkommando, sa dommeren da. Jeg trodde at jeg kunne ha to kommandoer på stå under marsj, men da har jeg lært det. Uansett må vi få til den øvelsen bedre, som alltid, jeg har sagt det 17 ganger før...
Og det endte vår tragiske konkurranse, for arrangør hadde glemt igjen hopphinderet, så da fikk alle 10 poeng i den øvelsen. Hurra for tier, liksom... Sukk, X'en elsker jo å hoppe hinder, så for oss er det en knallbra avslutning på en konkurranse, få gjøre en moroøvelse!
Ja, også fikk vi 7 i helhetsinntrykk, uvisst hvor vi klarte å score på det :D

Under premieutdelingen kan vi notere oss en tvilsom rekord - bunnrekord, med 83 poeng. Men, vi ble ikke sist i klassen! Mange hadde vanskelige dager, det var mange debutanter som gjorde sitt beste med konkurransenervene sine - jeg har enda konkurransenerver selv om vi har startet en håndfull ganger.

Og jeg hadde egentlig ikke tenkt til å blogge noe om det jeg skal si nå, men det har gnaget meg helt siden pinsa, så da får jeg heller bare si det:
Jeg overhørte publikummere rundt lydighetsringen, jeg hørte tydelig at de snakket negativt om et par av ekvipasjene som var i ringen, at de ikke var noe gode, at de ikke skulle ha gått inn i den ringen, at de ikke hadde noe der å gjøre, at hunden ikke var godt nok trent. Og det synes jeg er skikkelig dårlig gjort - for mange er det skummelt å starte, en blir veldig synlig i den ringen når en går der alene og forsøker å vise det som ALLTID fungerer så mye bedre på trening. Jeg vet at mine nerver ble mer frynsete av å vite at noen skulle stå og disse det vi gjorde i ringen, og jeg antar flere også hørte hva de sa. Skikkelig trist å høre på... I ettertid skulle jeg ønske at jeg var tøff nok til å konfrontere de det gjaldt der og da.
Jaja, på alle andre stevner vi har gått har det vært god stemning rundt ringen - applaus for gode karakterer, sympati når en tydeligvis ikke har dagen, positive tilbakemeldinger om en har gjort noe bra, og trivelig prat - selv om det bare er for meg fremmede der.

Rundt utstillingsringen på Frya var det også god stemning, etter litt mat og hvile var jeg nesten klar for å gå inn i ringen. Sånn bortsett fra at smertestillende enda ikke fungerte, og jeg tok litt mer. Men når jeg satt i skyggen følte jeg meg i bedre form, så jeg gikk inn i championklassen med Gross for Toril. Det skulle jeg aldri gjort...
Den ringen var varm. Og stor. Sola stekte, jeg ble helt tørr i munnen og svimlet, magen gjorde opprør, og jeg forbannet mitt biologiske kjønn. Vi løp to runder innledningsvis, og i det vi skulle stoppe så jeg faktisk bare svart. Heldigvis var Gross langt uti rekka, så jeg fikk drukket en del vann og stilt oss begge i skyggen.
Gross, som var så behagelig å løpe med og stille opp kvelden før, syntes også sola var ubarmhjertig, så det ble varmt for oss begge. Han fikk sin røde, men en streng dommer ga ikke CK til mer enn halvparten av klassen, og vi fikk et takk for oss. Neste gang skal jeg gjøre en bedre jobb, Toril!

Så var det bare å bytte hund og nummerlapp, og gjøre Even klar for sin "special appearance". Jeg merket med en gang at han ikke hadde sin beste dag i dag, men vi gikk nå inn for å vise oss fram. Tre gubber påmeldt. Even fikk en søt kritikk, og ble sist i klassen, bak Kendo og Kvatro. Gubbelille var sliten, ikke rart slik som han festet kvelden før, han pleier jo å sove hele kvelden, mens nå var det grilling og kos! :D

Lørdag var det min tur til å "feste", med medlemsfesten som var på Frya - reker, godt drikke og trivelig selskap gjorde at jeg holdt ut lenger enn smertestillende varte, men etter diverse tannlegepraktisering, forsøk på å håndpiske krem til andres irish coffee og underholdning av visse stuntdamer, trakk jeg meg tilbake for å finne senga :D

Søndag, ny dag og nye sjanser som floskelen sier. Jeg følte meg i betydelig bedre form, heldigvis. Da X'en og jeg gikk inn i åpen klasse, kjente jeg at jeg kunne løpe lenge, og var skikkelig fit for fight, klar for å reise kjerringa etter lørdagens begredelige uttelling. Men X'en ville det annerledes, og vi røk ut med blått på grunn av rotete bevegelser. Rotet var rett og slett X'en som forsøkte å klø seg mens vi løp, uten at jeg fikk henne ut av det. Jeg forsøkte både å stoppe for å la henne klø og å løpe på for å dra henne ut av kløen, men hun fikk aldri vist noe rent trav, så da ble det som det ble. Surt, men sånn var det.

På slutten av dagen ble gubbelille Even kalt inn i ringen, for han skulle få oppmerksomhet som helgas eldste berner - ikke bare eldste hannhund, men altså eldste berner! Vi fikk en diger rosett og vakker glasskål, applaus - og på æresrunden løp han betydelig bedre enn under klassebedømmelsen dagen før. Men så hadde han fått hvilt ut mer også nå. Det var gøy å få vist folk at berneren kan bli så gammel - etter hva jeg har blitt fortalt har det aldri blitt vist noen eldre berner på pinsetreffet, men jeg skal ikke selge sjela mi på den påstanden. Vi får kalle oss uoffisiell rekordholder - og vi vil mer enn gjerne se at noen slår den rekorden!

Så vet jeg at "noen" tok masse bilder av Even, men han har ikke sendt de til meg enda, så det får bli i et senere blogginnlegg...