Bruksbernersesongen er i gang

Jeg hadde rett i sist blogg, i går var en slik dag hvor jeg fikk gjort en hel del - deilig å kjenne at kropp og hode samarbeider og fungerer, og at en har energi nok til å få litt ut av dagen.
Jeg fikk besøk av Miriam, som hjalp meg med noe av det akk så kjedelige men likevel nødvendige pirkearbeidet jeg har kommet til i kjelleren. Det er så mye rør, ledninger, stikkontakter, brytere og slikt på veggene (og i taket, når vi kommer dit...) i vaskerommet, så det tar tid å få malt skikkelig. Å rulle over de store flatene var gjort på en-to-tre, men pirking med pensel er mer møysommelig. Og da er det kjekt å være to, som kan skravle seg gjennom arbeidet. Så ble jeg i hvert fall ferdig med grunningen, og kom noe videre på malingen (jadda, en gjør flere ting parallelt, er det så nøye?).
Miriam hadde med seg Josie, så vi fikk en fin tur med de firbeinte i sola, og jeg så allerede at det har smeltet en del snø siden min eksperimentelle tur om mandag. Nå gjorde vi det enkelt, og gikk rett fram, snudde når føret ble for dårlig og gikk hjem igjen, så slapp jeg å rote meg bort. Men en halvannen times tur og masse moro for jentene var ikke så verst.

På kvelden var det nok en kurskveld, men en må jo ha mat i magen, så vi stakk innom Den Gylne Måke på Jessheim, for det har jeg nemlig lært at en gjør før hundetrening når en bor i Gardermommebyen ;) (Intern-alert).

Selve kurskvelden var vel ikke akkurat av de bedre vi har hatt, det var ingen god dag for X'en.
Vi begynte med forangående i line, og det er smertelig tydelig at hun har nadaniks forståelse for øvelsen, med mindre det er meget synlig påvirkning som lokker i andre enden. Jeg har ikke tenkt å bortforklare det i det hele tatt - vi har ikke hatt tid til å trene på den øvelsen i det hele tatt den siste uka, og da går det sånn. Så jeg behøver ikke akkurat å forvente at hun plutselig skjønner den av seg selv. Egentlig synes jeg det er en dritkjedelig øvelse å trene på også, så motivasjonen for å gjøre det er jo ikke akkurat blomstrende... Jeg må ta meg sammen, rett og slett.
Deretter forsøkte vi oss på budføring, men etter at X'en tre ganger på rad hadde skjenet ut på vei mot figuranten for å lukte i snøen og være susehode langs kanten, hev jeg henne i bilen.
Når hun fikk komme ut igjen, var det tid for apporten. Den begynner å ligne en hel øvelse, og det er kjempemoro! Det svakeste momentet er det å få henne helt inn til meg igjen, men hun kommer i hvert fall til meg, så får utgangsposisjonen hjernevaskes inn. Vi skal også begynne å pirke på farta hennes, slik at hun holder høyt tempo tilbake til meg. Jeg fikk noen tips til hvordan jeg kan gjøre det, så vi fortsetter å øve. Apporten synes jeg er morsom å trene på, og den kan varieres så veldig - det er mange momenter, de kan pirkes og innøves på mange måter, og en kan bruke en flik av stuegulvet eller en hel grusbane. Jeg simpelthen digger å ta fram bukken og jobbe med den med X'en. Kanskje derfor vi har så fin framgang på øvelsen også???
Vi tøyset oss litt gjennom dekk under marsj, lineføring og avstandskommando, bare for å holde de øvelsene ved like.
For å gi X'en en ny sjanse, forflyttet vi oss og la opp til ny budføring annet steds. Og denne var helt ypperlig, så da er jeg fornøyd, og vi ga oss med den ene, gode.
Avslutningsvis var det som vanlig fellesdekk, og denne gangen ble det fire minutter i skjul, og deretter to minutter med synlig fører. I løpet av de to siste minuttene ble det et par ekstra forstyrrelser, hvor den ene instruktøren "mistet" en ball rett foran hundene. Nå er X'en i utgangspunktet alt annet enn balloman, men det er klart hun er nysgjerrig og gjerne løper etter noe som kastes. Men hun lå rolig med kroppen - mens hodet gikk opp og ned i takt med ballen som spratt :D Da fikk hun masse ros og belønning, flinke jenta!
Hmm... Jeg satt igjen med et inntrykk av at det var en dårlig treningsøkt, men vi har jo gjort mye bra også i går kveld. Det er vel den evinnelige forangående i line som irriterer og plager meg, og som ga en dårlig start på kvelden, også er det det jeg husker best etterpå.

I dag har vært en dag i malingens tegn, hvor jeg forbannet meg på at NUH skulle jeg bli ferdig med det første strøket med maling på veggene. Det tok over tre timer med pirkepenselen, men nå er det gjort - og ekstra belysning fra arbeidslampa avslørte flere flekker jeg hadde oversett tidligere, så det er viktig å ha godt lys når en maler.
Og i helga må jeg til igjen med strøk nummer to... Men det er forhåpentligvis det siste strøket. Så er det bare tak og gulv igjen. Og alt det andre :D Det siste strøket skal jeg også være mer nøye med, sørge for at alt blir gjort med en gang for å unngå skjøter og slikt. Men nå har jeg alt jeg trenger av utstyr, for strøk en har jeg måttet prøve meg fram og kjøpe ting etter behov. Vel, jeg trenger et nytt spann med maling, men det skal jeg få skaffet før jeg går i gang med det andre strøket.

Da malearbeidet var ferdig, belønnet jeg meg med superpakke fra mamma - masse fine ting hun har sendt i påskepakke til meg, snille mamma. Jeg hadde "bestilt" hjemmeheklede grytekluter og pynteputetrekk med farger og mønster jeg likte, og nå er det ferdig. Og det ble så fiiiint! Jeg skal få kjøpt putefyll, så kan jeg ta bilder og vise fram her. Jeg fikk også arve en bunke interiørblader mamma var ferdig å lese, så kan jeg finne inspirasjon til lure og fine ting å gjøre i nyhuset. Og enda var det flere fine saker fra mamma'n min, noen ganger er det litt godt å bli litt bortskjemt, altså...

I dag har jeg også klart å koble meg opp på nettet som ble installert i går, så behøver jeg ikke å snylte på andre lenger. Og det kom en mann og skrude opp ufo'en på veggen, så kan den jo stå og skinne til jeg får hentet TV'en fra Oslo.
Mannen var forresten en morsom fyr, han ba meg slippe ut X'en og brukte så mye tid på å kose og leke med henne. Hun er jo nysgjerrig, og han inviterte henne til å sjekke alle tingene han tok ut av esken. Hun fikk forsøke å bære ting (hun bar metallrør så det klang), de hadde drakamp om plast, og han moret seg med å se henne makulere en mindre pappeske. Det er riktig så koselig å få besøk, synes X'en, når det blir både kos og moro ut av det.

Dagen ble avsluttet med to spor - det er deilig at en kan kjøre ut klokka syv på kvelden og fremdeles ha nok dagslys til å gjøre noe fornuftig. Nå var dette helt i grenseland for en fører som er litt mørkeredd, men det blir jo bare lysere framover, så vi liker trenden!
Vi kjørte til et område jeg visste var blitt bart nok til å legge litt spor, om en ikke de lengste og største.
På det første sporet ble det cirka 60 meter, med vinkel etter 40 og pinne på den første strekken. 20 minutters liggetid. Et kort spor, men det inneholdt to moment jeg ville teste om X'en husket fra i fjor - hos pappa fikk jeg med jordesporet sjekket at hun faktisk husket hvordan en bruker nesa. En må jo få kartlagt status før en starter treningen etter så lang pause.
X'en var ganske høy og fant egentlig ikke sporet når jeg ba henne søke det opp på et par meters avstand, men jeg vet det er MYE elg i området (det har vært det flere ganger når jeg har kjørt forbi, og jeg så mye elgbæsj i området), så mulig det var mer spennende. Men da jeg tok henne bort til fertgropa, var hun rett på sporet og gikk målbevisst og radig unna - og rimelig fin i sporkjernen også. Hun så ut til å gå over pinnen, så der holdt jeg henne bevisst igjen - det fungerte for å lære henne å plukke pinner i fjor, så da velger jeg å gjøre det i år også for å minne henne på at en kan plukke ting i sporet. Hun fant pinnen, plukket den OG snudde for å komme tilbake til meg med den! Herregud som jeg digger den hunden! Hvor gøy er ikke det, når ting fungerer! Ah, et sekund av lykke der i skogen - og jeg hadde ikke en eneste godbit i lomma å belønne med :( Men vi lekte med pinnen og jeg roste verbalt i bøtter og spann, før hun fikk fortsette på sporet, og jeg tror hun egentlig synes det er vel så stas å få spore videre. Hun har aldri forsøkt å avlevere pinner i sporet før, så det er euforisk å se hvordan hun nå skjønte det og gjorde det - jeg tenker vinterens apporttrening bærer frukter i sporet også, jeg.
Vinkelen tok hun kjapt og fint, egentlig underlig med tanke på at vinkler kunne være litt vanskelig da vi avsluttet sesongen i fjor. Men jeg klager ikke, og hun fikk kjapt belønning for vinkelen også da hun fant kattemat i slutten. Mulig hun hadde den i nesa, og det lettet vinkelen, men hun sporet i hvert fall dypt og gikk som jeg vil helt til mål.

Så la jeg et nytt spor, som ble 40 meter langt, og tre pinner ganske tett underveis. Ingen vinkler, og bare fem minutters liggetid, for det begynte å bli mørkt, og jeg "så" elger overalt...
Jeg hadde merket hvor pinnene lå, men de to første trengte jeg ikke å holde noe igjen, og hun plukket de fint. Den første snudde hun på seg for å avlevere, den andre bar hun med seg videre i sporet før jeg så at hun hadde funnet den. Men, det er suverent at hun plukket uten påvirkning fra meg (utover at jeg sparket der jeg la de, selvfølgelig).
Den tredje pinnen duret hun rett over, så der holdt jeg henne igjen for at hun skulle finne den. Men da hadde hun fått kattematen i nesa, og sto og nøt overværet. Jeg holdt og holdt igjen, tenkte at den pinnen skal du for pokker plukke, og tenkte til slutt at ja vel, da viser jeg den til henne, så hun skjønner poenget. Men jeg fant ikke pinnen igjen, jeg... Så mye for å merke, ja... Jaja, det var sikkert ikke så lurt å legge pinne og mat så nærme, pinnen blir utkonkurrert, da husker jeg det neste gang. X'en fant i hvert fall slutten, og jeg er veldig fornøyd med disse to sporene så tidlig i sesongen. Hun vil, vil, vil, og hun kan, kan, kan.