På hyttetur i huset

Det føles som om jeg er på hyttetur denne helga, mens jeg sover på feltseng og spiser mat som er tilberedt med vannkoker, mangler all komfort og bruker lommelykt på kvelden. Sannheten er at jeg har overtatt nøkkelen til nyhuset og begynner så smått å innlosjere meg. Nøkkel og overtagelse skjedde kjapt og greit fredag formiddag, og da selger hadde dratt sto jeg igjen midt i stua og tenkte noe sånt som "hva faen gjør jeg nå?" Massivt overveldet og rådvill... Jeg visste at jeg var eier av et hus hvor alle rom må pusses opp, og det er nok å gjøre her. Jaddda...

Vel, siden ingen har bodd her på minst et par år, har ingen brydd seg med å måke inngangspartiet, så jeg fant ut at første punkt på lista skulle være å få bort all isen som ruvet på trappa. Den var rett og slett livsfarlig å gå i.
Men jeg fikk ikke plass til snøskuffa i bilen, altså måtte jeg komme meg på en butikk for å kjøpe salt, i det minste. Bilen var overfylt, så for å kunne handle så mye som et kilo salt måtte den tømmes først. Som tenkt, så gjort. Det er ganske mye en kan få plass til i en berlingo, og det er enda mer jeg tror jeg kan få bruk for i løpet av en slik langhelg... Underveis i min skytteltrafikk, snublet jeg omtrent på isen over to dresskledde menn med hver sin Bibel i hånda. De smilte og vi utvekslet noen fraser, de lurte på om jeg kjente til Jesus, og det gjør jeg jo, så de ga meg litt lesestoff til nattbordet jeg ikke har. Vakttårnet. De gikk videre til naboen, og jeg fortsatte skytteltrafikken over isen mellom bilen og huset med malingspann, og på tilbakeveien så jeg at det ene Vitnet hadde funnet en spade og hakket løs på trappa mi. Jeg ble helt målløs, jeg, og veldig rørt over at de tok seg bryet med å gjøre trappa mi farbar. Da er det jo bare koselig å få besøk av Jehovas Vitner!

Endelig var bilen tom, så jeg og GPS'en tok oss en tur. Første post på ekspedisjonen var postkassa mi. Den sto ikke der jeg trodde, men jeg fant den lell. Merket den med ferskt gatisskilt fra Posten fikk jeg også gjort. Og oppi postkassa bugnet det av post og reklame, den var rett og slett bristeferdig.
Andre post på programmet var Coop Obs, for å kjøpe kjeks til 40 prosent avslag og litt vaskesaker. Jeg begynner vel å bli voksen når jeg helt oppriktig synes det er artig å tusle rundt i nye butikker, studere vareutvalget, oppdage nye ting og ta det som en opplevelse... :D Men, jeg fikk da både såpe, kjeks og matvarer som ikke krever annet enn varmt vann for å bli spiselig.
I bilen sorterte jeg all posten som var kommet - reklame og informasjon fra ulike faser av 2010, syv-åtte brev til en Ronny eller Roger eller Roar eller noe sånt noe - i hvert fall ikke en som bor i 14 B med meg, og pakkelapp fra internettleverandøren, hurra! Så da ble tredje post på programmet postkontoret, for å hente pakke og returnere posten. Og jaggu fant ikke Mel GPSon det også for meg.

Vel "hjemme" igjen var jeg fremdeles like rådvill om hva jeg skulle gjøre først, så da tok like godt X'en og jeg oss en tur i skogen for å klarne hodet. Jeg fant en fin runde på cirka tre kvarter, så får vi utforske andre stier neste gang.
Planen ble til slutt at jeg skulle få vasket vegger så langt opp jeg rakk, gulv og annet jeg når uten gardintrapp på et rom jeg bruker som soverom noen netter. Varmtvannstanken var skrudd av, men en har jo vannkoker og er ikke født under ei trerot!

X'en har forresten tatt flyttingen helt fint foreløpig - hun braste inn døra da hun fikk komme ut av bilen, svinset rundt i stua og kjøkkenet i første etasje, gikk bort til trappa opp, satte en forlabb på første trappetrinn, tittet på meg som om hun spurte om lov, jeg sa vær så god, og hun jogget opp og saumfôr de ulike rommene. Da jeg gikk ned i kjelleren, ble hun med dit også og var innom alle rommene. Hun er nysgjerrig, men slår seg til ro med en gang og virker som om det er helt greit å være her. Jeg er jo her, så hun har jo ingen grunn til å reagere heller.
Det er foreløpig litt lydt her og litt mye utsyn gjennom vinduer, så hun har ved et par tidspunkt varslet når det har kommet høye lyder (dørslamring) fra naboen og hun måtte si fra at det satt en husky på trappa på rekka tvers overfor stuevinduet. Men vi har tatt en prat om behovet ved å si fra på sånne ting som skal være vanlig her. Jeg regner også med at hennes varsel forsvinner når hun blir mer vant til rutiner og lyder og inntrykk her, samtidig som ting også blir annerledes og mindre synlig/lydt når en får på plass møbler og gardiner og ting og tang. Det er ikke akkurat store problemet at hun har varslet på et eller annet fire-fem ganger om dagen i helga, men samtidig tenker jeg jo veldig på at jeg er ny nabo og at jeg vil gi et godt inntrykk og ikke bli dama med den jævlig bråkete bikkja...

Det mangler lys og lamper jevnt over, så jeg kan ikke være i første etasje når det er for mørkt ute. Så det blir tidlige kvelder og kjapt opp til soverommet i andre etasje, hvor jeg har taklampe. Men, det har skjedd såpass mye i løpet av dagen at jeg er i grunnen både sliten og sengeklar rundt åtte! Laptop, noen DVD'er, bok, jeg har åpenbart funnet et usikret nettverk å surfe på mens jeg venter på eget nett, og litt snop er kjekt før en legger seg.

Jeg vet mange er nysgjerrige og venter på bilder fra huset, og jeg tenkte jeg framover skulle "presentere" hvert enkelt rom og mine tanker om bruk og oppussing. Så får jeg presentere rommet igjen når det er ferdig oppusset. Det blir nok litt kjedelig og heftig å gjøre alle rommene i ett blogginnlegg, så jeg tar heller et rom nå og da framover, så kan de som følger bloggen for det hunderelaterte slippe oppussingsoverload :D Dette er jo først og fremst en hundeblogg, men jeg synes oppussing og interiør er veldig spennende, og dette nye huset preger hverdagen vår såpass sterkt nå, at det for meg føles naturlig å skrive om det også. Jeg orker ikke å styre med to blogger, så da får det bli en kombisak.

Jeg har allerede startet oppussingen av et rom i helga, mer om det kommer i neste blogginnlegg. Men jeg må få rette en stor takk til Toril som har vært her og hjulpet meg - det er morsommere å svinge både skurefille og malekost i godt selskap :)
I går var også pappa og onkel Thor her for å titte på nyervervelsen, samt hjelpe meg med å få hentet ny sofa og stuebord i Oslo. Tusen takk for hjelpen!

Nå skal jeg vurdere om jeg orker å være våken lenge nok til å se Charlie og sjokoladefabrikken, eller om jeg skal kvelde. Du vet du blir trøtt og sliten i løpet av en dag når det er godt å sove til og med i ei feltseng, og du vet i hvert fall at du trenger mer søvn når du velger å snooze fra ei feltseng. Jeg endte til og med opp med en tre timers middagsblund i stad... Det er ikke til å legge skjul på at det er tøft psykisk og emosjonelt denne flyttingen, og jeg er fylt av motstridende følelser - vemod og glede, sorg og spenning, savn og forventning. Så lenge jeg er sysselsatt gjennom dagen og gjør ting, kan jeg holde en del unna. Så jeg får bare brette opp ermene og holde meg aktiv.

Men først må jeg studere litt kart på nett, for jeg erklærer snøen i Sessvollskogen for altfor råtten til at vi kan gå tur der. Jeg gikk gjennom skaren på annet hvert skritt, og sto med snø til knærne, og det gjør vondt i hard skaresnø - jeg har faktisk fått et slags hakk og blåmerke i leggen etter å ha falt sidelengs da beinet brått satt fast. Stakkars, stakkars meg og aua'n min... Det gikk helt fint om fredag, men i dag var det umulig. Vi får utforske andre turområder.

Vi er på hyttetur i eget hus, med feltseng og provisoriske løsninger. For at ikke feltsenga skal være for hard, har jeg lagt fire puter fra hagemøblementet tvers over senga. Det fører til at de sklir fra hverandre og jeg får veldig dyp rumpe... :D Men med noen filmer, en god bok, laptop, snop, teppe foran vinduet og X'en i nærheten er det ikke så verst her.

X'en ser ut til å slå seg til ro og håndtere flyttingen bedre enn jeg gjør...

X'en er rimelig nysgjerrig, og har i helga gått rundt og plukket opp ting og tang som brukes i vaske- og oppussingsarbeidet. En har jo lært seg at det lønner seg å apportere ting!