Det var det

Først av alt må jeg få si tusen takk for koselige kommentarer og innspill i bloggen, både på hundeskriblerier og på oppussingstanker. På sistnevnte blir veien litt til mens jeg går, så det jeg forrige uke visste jeg kom til å gjøre i et rom, kan neste uke være endret igjen. Men vi får nå se hvor vi lander til slutt :D Jeg har i hvert fall mange ideer og tanker, noen ganger kræsjer de, så får en foreta en helhetsvurdering før en gjør de store inngrepene.
Akkurat nå har jeg gitt meg selv innkjøpsstopp for en stund, for det forsvant en del penger til diverse diverse, og det kunne vært kjekt å ha penger til mat og regninger også, samt et annet "prosjekt" jeg setter i gang i løpet av få dager - mer informasjon om det kommer senere. Men jeg har mer enn nok maling til at jeg kan male taket på vaskerommet, male murvegger i kjelleren, male gulv i kjelleren, og våtromsmaling til gulvet på vaskerommet. Jeg har kvistlakk til panelet i kjelleren. Jeg skal også gå på med sparkel/fugemasse for å tette sprekker i panelet på soverommet mitt, det har jeg utstyr til å gjøre. Og jeg har maling til å få farge på veggene etterpå. Så jeg tror ikke jeg skal bli arbeidsledig bare fordi jeg har satt hengelås på bankkortet en stund :D

Jeg sa vel i går at jeg hadde som mål i dag å få malt taket i vaskerommet, men så skjedde det ting som endret på planene. Det er ikke alltid at dagene er like forutsigbare, selv ikke for en som går sykemeldt og styrer dagene ganske som en vil.

Dagen startet som planlagt med et bad for X'en. Prosjektet med å finne hennes shampoo foresto meg som totalt håpløst, det er i en av de XX antall banankassene som står i stua. Så hun fikk bruke av min L'Orealshampoo, det duger det og. Føhningen gjorde vi utendørs, på trimmebordet i sola - det er så deilig at det er vær til å ta pelsstellet ute! Det flakset vel knapt et hårstrå av henne, men det er jo uansett deilig å gjøre sånt ute, synes jeg. Hun ble så blank og fin i pelsen, atte, og det er gøy å se henne nystelt og om jeg kan få si det selv, velstelt. X'en er vakker, hun!
Og årsaken til dette tirsdagsbadet, var selvfølgelig at vi hadde bestilt fotoshoot i finværet! Det er jo hyggelig å få tatt nye bilder av dyret, og i og med at vi planlegger valper synes jeg det er greit å ha oppdaterte bilder av henne, slik at potensielle valpekjøpere kan få se utviklingen hennes fra valp til nå, og ikke bare gamle bilder. Som jeg skrev i går, har det skjedd ting med henne siden det ble tatt oppstillingsbilder av henne i september i fjor - det er lettere å sammenligne med bilder enn når en ser henne hver dag. Bildene som ble tatt synes i hvert fall jeg viser en mer voksen og harmonisk satt sammen hund, kroppen står mer i stil til hodet hennes, og hun virker mer nedpå beina sine nå. Men det er klart jeg er någet inhabil og subjektiv på det området! :D Hun har selvfølgelig feil, og ting jeg gjerne skulle sett bedre eller annerledes hos henne. Men jeg har nå funnet en hannhund til henne som jeg mener kan veie opp for noe av dette, vi vet jo alle at den perfekte berner ikke finnes.

JWW-08 Nord.JV-08 Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss. Fotograf Siri Guldseth.

Rett før jeg skulle kjøre avgårde til location for fotoshoot'en, kom det telefon om bud på huset vi selger! Uææææhh, det var uventet, jeg tenkte det ikke ville skje noe nå i påska, jeg. Budet som kom var for så vidt latterlig lavt og totalt uinteressant, men 80 minutter senere hadde vi fått forhandlet det opp til så godt som prisantydning og huset er solgt. Oj... Min første reaksjon var en kynisk glede over at strategien vår holdt mål og at isen i magen lønte seg. Min andre reaksjon var lettelse over at det er solgt og at den prosessen nå kan avsluttes - og at jeg nå bare har ett boliglån å betale på og at lommeboka kanskje kan smile litt igjen nærmere sommeren.
Men når jeg kom hjem igjen fra fotografering, kom de andre reaksjonene. Vemodet, tristessen, skuffelsen, sorgen, redselen. Så mange av de følelsene jeg har slåss og jobbet med den siste tiden samlet seg og eksploderte i meg, og jeg gjenopplevde mye av det jeg har mistet, mistet det egentlig om igjen i dag. Nå ble alt så endelig. Det er ingen vei tilbake. Det har blitt mange tårer i løpet av ettermiddagen og kvelden. Jeg er et emosjonelt menneske, og jeg har alltid vært velsignet og forbannet med et stort spekter i følelsesregisteret. Jeg er sjelden helt nøytral til noe, jeg opplever de største gleder, men jeg går også langt ned når jeg opplever noe vondt. Sykdom og diagnosene jeg baler med for tiden gjør også at jeg tømmes for energi, jeg har mindre motstandsdyktighet rent emosjonelt, og beveger meg veldig i ytterpunktene - jeg var høy som en junkie etter bruksstevnet på lørdag, men jeg åker rett i kjelleren nå som sluttstreken for et mer enn ti år langt kapittel i livet mitt er satt. Jeg håper neste kapittel har en happy ending...

Jeg har kanskje nå skrevet mer i bloggen enn dere synes er riktig og ønskelig, men det føles unaturlig å ikke skrive om salget når den øvrige prosessen og flyttingen har fått ta del i bloggen min. Og jeg kan ikke bare skrive at huset er solgt, hurra - jeg har fått mange gratulasjoner i dag, men en kunne like godt sagt kondolerer. Jeg føler meg splittet i reaksjoner, men det er foreløpig sorgen som overvinner gleden. Det er ikke lett å selge et hjem, men det kan tydeligvis likevel settes en pris på det. Jeg håper jeg klarer å gjøre et hjem ut av dette huset en dag.