Første fellestrening i ny klubb

X'en og jeg skal melde oss inn i Nannestad og omegn hundeklubb, og i dag ble vi med på fellestrening i bruksgruppa. Jeg hadde både trenings- og sosiale abstinenser, så da passet det godt å komme seg litt ut av huset med hunden og noen grillpølser. Og jeg hadde selvfølgelig gardert meg så det var kjentfolk da jeg kom dit, så jeg slapp å håndtere skumlesen på egen hånd... Det var liksom lettere da en var syv år og lurte på om noen ville leke med seg, det er ikke like lett å spørre fremmede om det over 20 år etter! :D

Først jobbet jeg og X'en med hinderet, det er så lenge siden hun har sett, så jeg ville sjekke hva hun husket. Og hun gjorde flere fine repetisjoner av hinderet. Hun fikk også hilse på apportbukken, hvor jeg hadde fokus på å øke lysten til å komme inn til meg, være litt klovn og belønne masse for å trigge motivasjonen og få henne til å skjønne at det er hos meg det teller.

Jeg fikk starte dagen med å kommandere Siri og Willy gjennom et C-program, og det er jo ganske gøy å gjøre når en selv ikke vet hvilke øvelser som er med og hvordan de skal utføres! Men Siri er utmerket sufflør, så håper jeg hun fikk noe utbytte av kommandoene.
Egentlig er ikke C-programmet så veldig annerledes enn det i D. Men jeg husker jo ikke det heller, jeg, siden vi startet i september :D Kanskje lese gjennom regelverket en dag, så en blir påminnet om hva en kan og ikke kan, og hvilke øvelser som er med, hehehehe.

Siri hadde lovet å drille oss gjennom et D-program, så jeg både kunne se hvordan vi ligger an og få mer erfaring i å bli kommandert. Men så viste X'en så dårlig lineføring som hun kan ha, hun, og Siri fant ut at hun skulle dele noen tips med meg - og det er jeg veldig takknemlig for! Jeg har irritert meg grønn over den begredelige lineføringen vi har vist på konkurransene i år, og vil meget gjerne gjøre den bedre.
Jeg har hele tiden vært overbevist om at X'en jobber best om hun kommer rett fra buret/bilen, at hun da er høy og mer på. Men samtidig viser hun at hun går seg opp etter hvert i kommanderingen, så kanskje jeg faktisk skal varme henne opp mer før vi starter?
Hun har også veldig god kontakt før vi starter, sitter og ser på meg med god kontakt - men detter ut med en gang. Noen ganger detter hun ut allerede når dommer sier "fremad marsj", noen ganger tar hun dommer på ordet og begynner å gå, og noen ganger detter hun ut rett etter at jeg har sagt "på plass" og begynt å gå. Så Siri hjalp meg å pirke på selve starten, de første stegene. Belønne om hun holder kontakten, avbryte når hun detter ut - og i dag var det jo sååå mye spennende å se på, siden vi var på nytt sted med nye folk, og stadig vekk noe å la seg distrahere av. Så det er smertelig tydelig at vi må trene mer på dette. Jeg har vært sløv med å pirke på dette.
Men X'en er jo rar, da. Eller veldig smart, alt ettersom. For etter å ha fokusert på å belønne for kontakt gjennom de første stegene, tenkte vi å pushe henne litt på lengden. Men den som begynner å sige og stopper opp etter et par steg, det var X'en. Skulle en ikke få pølse på det tidspunktet, kanskje? Hun lærer av og til skremmende fort... Jaja, vi fikk avsluttet med en noe lengre etappe hvor hun holdt kontakten og jeg fikk belønnet det.
Så, lekse framover er å pirke mye mer på startene, og ikke som nå la det skure og anta at hun sjekker innom meg av og til, kremt kremt... Og aldri glemme å belønne kontakt, jobbe mer med at hun må holde kontakten selv om det er distraherende forstyrrelser rundt. Og det betyr at jeg må bli flinkere til å oppsøke forstyrrelser og fellestreninger, ikke bare trene for oss selv alene på en parkeringsplass.

Etter en pause i bilen, guidet Siri oss gjennom resten av D-programmet, hvor vi altså åpenbart hoppet over forangående i line.
På dekk under marsj ble hun på første forsøk stående - what? Det har hun da aldri gjort før - enten legger hun seg, eller så blir hun med meg videre. Men ni av ti ganger legger hun seg. Så jeg kaller det en minor brain fart, og tenker ikke så mye over det framover.
Innkallingen, der kan jeg ikke annet enn å være veldig fornøyd - selv om innkallingen foregikk på ny og fremmed bane med maaaassse spennende lukter, avsluttet hun fint rundt meg. Jeg har jo sett en tendens til at hun "bare skal" et eller annet der bak meg, men nå følte jeg selv at hun rundet meg så godt hun kunne og satte seg ganske pronte ned. Flink jente, kanskje det hjalp å trene på det, gitt?
Apporten, der gjorde hun sin beste apport på veldig lenge - tjuvstartet ikke, løp fint ut på kommando, grep, og bevegde seg direkte inn mot meg igjen i et relativt greit tempo, men trengte litt pep talk fra meg for å komme helt inn. Som Siri sa, så nuller jeg på stevne om jeg flytter på meg. Men dette er første gang hun har valgt å returnere til meg uten å tenke seg om først eller nøle, så jeg tenker at hun begynner å fatte poenget, jeg. Jaggu ser det ut til at trening funker på denne øvelsen også!

Og nå skal vel noen komme her og påstå at hun hadde lært seg forangående om jeg hadde trent på det også...

Til slutt var det hinderet, og siden det fungerte så bra på begynnelsen av økta gikk det bare bæsj nå. Hoppet ikke fram på første kommando, forsøkte stadig å løpe tilbake ved siden av hinderet. Det ble en del repetisjoner, hvor jeg fikk fine innspill fra Siri og Jeanette til posisjonering, valg av kommando, belønningstiming og andre ting jeg kan tenke på med hinderet. Jeg er veldig takknemlig for tips og råd, tusen takk!

Avslutningsvis forsøkte jeg meg på en budføring, men nææææh, det hadde vi ikke skjønt i dag. Men hah, jeg skjønte hvorfor X'en ikke skjønte, jeg! For i det øyeblikket jeg gikk fram til figurantmannen og ga ham en godbit, da kunne X'en beine fort fram til ham og tilbake til meg igjen, hun. Djeezes, det kan du vel gjøre uten at jeg fôrer figuranten først?
Jaja, får trene på det framover, da, få hunden til å tro at jeg gir figurant mat uten at det faktisk skjer.

Og tro nå ikke at dagens treningssprell var over der, for nå forflyttet vi oss til et mer egnet sted og dro fram gunner'n! :D
Fire hunder skulle trene på dekk med skudd, og vi startet med en og en.
På det første skuddet fikk X'en bare snuse rundt i gresset og være på tur, deretter la jeg henne i dekk og sto inntil henne før det andre skuddet kom. Det er ingen biggie for henne, men vi skynder oss sakte så vi er sikre på at det ikke plutselig blir ubehagelig.
Jeg fikk også leke med pistolen, og skjøt for to av hundene som lå i fem minutters dekk med fire skudd. Jeg er en ekte cowboy, ass! Gjemt bak en diger sagflishaug med hørselsvern og "skarpladet" våpen, kødd ikke med en Bøe! :D :D :D
Vi forsøkte oss ikke på full dek med X'en, men det ble vel fire skudd med 30 sekunders mellomrom, hvor jeg belønnet jevnt og trutt og sto på varierende fem til ti meters avstand, om jeg skal anslå med en klype salt. Flinke jenta mi, hun leet knapt på det nærmeste øret når det smalt - og jeg må få legge til at det var lerdueskyting som bakgrunnsstøy for denne treningsøkta, så de fikk testet seg. Men hun besto med glans og pluss i margen. Som Siri sa, så virker hun rett og slett litt døv! Jeg tror ikke det skal bli noe vanskelig å lære henne dette, og tviler på at det blir noe problem når vi en dag trenger det i konkurransesammenheng.

Nå er vi bra slitne begge to, det tar på å tenke, lære, være sosiale og tilbringe syv timer i frisk luft og sol. X'en snorker så det durer her på stuegulvet, og jeg kunne vel tenkt meg det samme. Men neida, jeg må komme meg ned i kjelleren og få vasket et rom om jeg skal kunne begynne å male det i morgen. Det er et tøft liv...

Tusen takk for en fin trening i dag!