Parringsferd til Hallstahammar

Hjemmesiden er oppdatert med valpeplaner, og jeg krysser alt jeg har av fingre, tær, øyne og andre kroppsdeler for at jeg hadde med meg mer enn én berner tilbake over grensa til Norge... Jeg er så begeistret for Bosse, og synes de står så godt sammen - denne kombinasjonen har jeg stor tro på. Jeg hadde heller ikke gjort den uten å mene at det var en god kombinasjon hvor jeg selv kunne tenkt meg å beholde noe, men i løpet av påska sto det tydelig fram for meg at dette gleder jeg meg til å så resultatet av, og jeg fikk en skikkelig god følelse i magen og hjertet. Alt stemmer, nå må hun bare bli drektig.

Jeg ventet løpetid cirka 10. april, forutsatt at hun skulle fortsette å gå med syv måneders mellomrom som hun har gjort de siste gangene. Jeg fant blod på gulvet 31. mars, men jeg fant ingenting på hunden, så mulig det bare var en prøve for å teste reaksjonsevnen min. Men 8. april startet løpetiden, da var det ingen tvil - så en må jo være takknemlig for hund en omtrent kan sjekke kalenderen etter, og som sørget for å stå i påskeferien når hannhundeierne hadde ferie og var tilgjengelig døgnet rundt.

Forut for parringen hadde jeg tatt progesteronprøver for å få hjelp til å anslå parringstidspunkt, og den siste prøven ble tatt onsdag og veterinær mente parring torsdag og lørdag var det ideelle.
Da jeg dro til veterinærhøyskolen på onsdag morgen hadde jeg allerede booket overnatting og var klar for å dra til Sverige - dels fordi jeg veldig gjerne ville komme meg bort og få litt ferie, og dels fordi det uansett ikke ville bli tatt ny progesteronprøve før tidligst tirsdag over påske, så da fikk heller hannhunden si fra når tiden var inne.

For moro skyld lot vi de hilse på hverandre da jeg kom fram tidlig på kvelden, så kunne de i hvert fall starte å bli kjent. Og kjent må en jo kunne påstå at de ble, for det ble parring og henging allerede første kvelden! Det var ingen tvil fra Bosse om at dette var en bra dag, og X'en stilte seg opp, brettet halen til side og var ikke mindre klar.
Skjærtorsdag fikk vi også en parring, etter at de hadde lekt og herjet og fektet og flørtet og holdt på en stund - det er morsomt å se hvordan de treffer så godt sammen mentalt og fysisk i leken, de snakker samme språk, leker med store bevegelser og er veldig enig om hva som er moro. Noen synes X'en blir litt voldsom, og da demper hun seg, men her var det en som ville ha det litt røft, hehehe.
Langfredag var Bosse så ivrig da jeg svingte inn med bilen at han holdt på å gå ut av sitt gode skinn, det ble materielle skader mens han ventet, og det tok ikke mer enn ti minutter fra jeg slo av tenningen til de hang. Og noen påsto at X'en ville være vanskelig å parre... :D
Vi tok turen tilbake på lørdag også. Det startet med et par brøl fra X'en om at han kunne drite i å ri på henne sånn med en gang, men etter litt mer lek og løping og flørting og forspill, hang de jaggu igjen - neppe mer enn et kvarter etter at jeg slo av tenningen.

Så dette gikk jo over all forventning - fire parringer, og de hang fra 15 til 25 minutter hver gang. Meget god tone dem i mellom, og Bosse anser jeg som en real gentleman, som lyttet til tispas behov og forførte henne framfor å buse på.
Jeg dro ikke hjem før utpå søndagen, så fikk både hund og eier en rolig ferietur med minst mulig stress - jeg tror det er viktig også, uansett hvor stabil og tilpasningsdyktig X'en er, synes jeg det er greit at en tar seg god tid når det skal parres. Hadde vi trengt det, hadde jeg blitt lenger enn til søndagen også. Jeg vil gjøre ting på best mulig vis når jeg forsøker å få henne drektig, og må gjøre det som føles riktig for meg. Det finnes tross alt ingen fasit.

Det virket som om parringen på langfredag var den hvor Bosse var mest intens og interessert, så mulig det er dagen med best klaff? Jeg vil i hvert fall bruke fredager som "måledager" og "milepældager" framover.

Tusen takk til Stina og Kaj, som tok så godt vare på oss - disket opp med deilig mat, lekte GPS for meg, har svart på all verdens spørsmål forut for parringen, og virkelig stilt opp. Jeg er dere evig takknemlig!