Værgudene var til og med på vår side, så vi fikk en lang og fin tur i skogen. Ikke noe nedbør, passe kaldt, sol på himmelen, godt fotolys og nok frost de siste dagene til at det ikke er bløtt å gå i skogen. Lysløypa er fremdeles rimelig isbelagt, men kommer vi inn på skogsstiene er de betraktelig bedre. Kan egentlig ikke sammenlignes. Selv om vi har bodd her en stund nå, har vi langt fra utforsket alle stier, så vi oppdager stadig nye ruter og runder, uprøvde stier som ender på kjente steder, skikkelig oppdagelsesferd.
Myrsnipa synes dette er cirka vakreste valpen i verden!
Men myrsnipa kan ikke huske å ha sett kenguruer i stamtavla! Boing, boing!
Utenom duene i sentrum, er nok hester det mest spennende X'en kan treffe på.
Etter til og fra-diareen til X'en, har Hans blitt litt stresset i forhold til hva valpen får i seg av udde varieteter når vi er ute på tur. Særlig etter at veterinæren fikk prentet inn i hodet hans at valpen aldri måtte få spise hestebæsj. Vel står det ikke på menyen hennes, men jeg tror ikke hun dør om vi ikke klarer å få stoppet henne i tide. Og med stall i nærheten, hvor hestene bruker stier vi også bruker, er det uunngåelig. Men noen ting skal ikke valpen få spise, for eksempel gule plastikkbiter som ligger på "hundejordet". Så da ble det en liten kamp, hvor X'en mente at finner'n er vinner'n, og neimen om hun skulle gi det fra seg, og Hans naturlig nok mente at dette skulle han ta fra henne. Hvordan Hans gjorde det, vet jeg ikke, men han klarte i hvert fall å snu jakta slik at X'en frivillig fikk gitt fra seg plasten i bytte mot et par fôrkuler. Fooled ya!
På valpekurset snakket de sist gang om betydningen av å trene på ulikt underlag, slik at valpen ikke tror at kommandoer kun er gyldige på asfalt. Så vi fikk i hjemmelekse å bruke fantasien i treningen. Kanskje ikke så fantasifullt, men vi la i hvert fall inn en del dressur på turen. Stoppet på "hundesletta" og trente litt der, tok noen økter på stiene. En stor endring for X'en var at Hans tok hele kommandoen, det er nok jeg som har gjort det meste av treningen i det siste. Men vi ønsker oss en hund som er vår, og ikke min (noe hun kan ha tendens til å bli, siden hun er med meg på jobb, jeg går på alle kurskveldene, osv), så hun skal høre like mye på Hans som på meg. Dermed ble også jeg en forstyrrelse, ved at jeg sto i nærheten, gikk ved siden av, tok bilder. Men valpen er flink, hun! Jeg føler for å rette på Hans av og til, men det får han bare leve med... Det er ment som konstruktiv kritikk, altså!
Eksempel på innkalling.
X'en begynner å bli flinkere på dekk, og vi kan stadig gå lengre fra eller bruke lengre tid mellom hver belønning. Det lyset som skal gå opp for valpen i forhold til dekkforståelsen er nok mer et dimmerlys enn noe annet...
En nydelig utført øvelse, men feil øvelse. Dette bildet er tatt rett etter det over. Valpen ligger i dekk, Hans kommanderer sitt, valpen løper bort til Hans, og setter seg... Vi må nok gå litt saktere fram når vi trener avstandskommando, ja... Men hey, vi belønner valpen og er foreløpig glad for at hun vil jobbe og tilbyr atferd på kommandoene våre. Hun skal ha for innsatsen!
Ikke noe problem med lineføring, når valpen vet lomma er full av godbiter! Hun går forresten med like mye kontakt og oppmerksomhet uavhengig av om lenka er på eller av. Flinkeste valpen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar