Nyttårsaften var jeg på forhånd spent på, da man jo ofte hører om hunder som er (liv)redd fyrverkeri. Gjennom årene har mine foreldre kun hatt én hund som reagerte, og vi tror det er fordi hun ble skremt da tordenvær slo ned i huset og ei lyspære eksploderte i nærheten av henne. Etter det likte hun aldri skarpe lyder og lyssmell. Men likevel ville jeg ikke ta for gitt at X'en skulle ta dette greit. Vi var hos min søster, hvis sønn på seks og et halvt er STORT opptatt av fyrverkeri. Det var en helt grei mengde med smell, lys og farger - men X'en reagerte ikke med ett eneste hårstrå. Lå og sov i gangen eller nedenfor våre føtter, og var helt vanlig seg selv. Jeg var inne med henne så hun ikke skulle behøve å være alene, og jeg kunne se hvordan hun eventuelt reagerte.
Noen bildeklipp fra jula:








Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar