Ja, litt tabloid skal man jo være for å få treff på bloggen. Og hvis jeg i tillegg føyer til sex, viagra, narkotika, Idol og Tom Cruise - så må jeg vel bli nedrent av lesere?
I dag var første arbeidsdag i min nye jobb, og jeg er så glad, så glad. Jeg er nå ansatt i KILDEN, som er et informasjonssenter om kjønnsforskning i Norge. Mitt ansvarsområde er Gender in Norway, som er et nettsted som presenterer forskjellig informasjon om kjønn i Norge på engelsk - for eksempel forskning, politikk og statistikk. Så nå begynner jeg å ligge på min rette hylle!
Har jo egentlig vært vanvittig heldig.
22. mai leverer jeg masteroppgaven. Tar da en måned "fri" for å flytte fra Trondheim, og lete etter leilighet i Oslo med størrelse, beligghenhet og mulighet for hundehold (og det er ikke noen lett oppgave). Begynner hos Norsk Kennel Klub etter St. Hans, og på grunn av sykdom der får jeg forlenget sommerjobben. I løpet av høsten søker jeg på hele fire jobber, i den ene blir jeg kalt inn til jobbintervju rimelig kjapt. Dessverre får ei jeg studerte med - som skrev ei oppgave perfekt for den type jobb - stillingen, men det beviser i hvert fall for meg at jeg kan få jobb til tross for sær utdannelse. Problemet er bare at jeg ikke finner flere utlysninger enn disse fire. Men jeg var forberedt på det. Det er ikke veldig stort marked for kjønnsforskere og kjønnskompetanse, eventuelt seksualitetsforskere og -kompetanse. Jeg vet inderlig vel at jeg må ut og selge meg selv, skrive åpne søknader og finne sysselsetting på den måten. Og den måten passer meg meget dårlig...
Det er krevende å søke jobb på den måten, og jeg får aldri helt tid og overskudd og mot til å gjøre det gjennom høsten. Bestemmer meg derfor for å si opp i NKK, og bli arbeidsledig. Da vil jeg kunne lete etter jobb.
Tilfeldighetene, skjebnen, what ever vil ha det til at jeg på kort varsel blir kalt inn til jobbintervju samme dag som er min siste hos NKK! Og jeg må jo ha gjort et rimelig greit inntrykk, for før jeg er tilbake på NKK etter intervjuet tilbyr de meg å begynne hos dem allerede neste arbeidsdag. På grunn av sykdom har de behov for hjelp øyeblikkelig. Så siden 17. desember har jeg vært der.
I romjula får jeg vite at jeg er innstilt som førsteprioritet etter jobbintervjurunden, men et styre må godkjenne innstillingen. Den godkjennelsen kom i går, og 15. januar - i dag - var første arbeidsdag i min nye stilling. Hurra, hurra, hurra! Jeg må jo ha gullhår et visst sted, som kommer så lett til jobb. Men jeg bukker og neier, og takker for vinnerloddet. Nå har jeg jobb som faktisk matcher utdannelsen min...
Første arbeidsdag ble tilbragt på en konferanse, hvor intet mindre enn to mininstre var til stede. Så jeg har minglet med den politiske og akademiske eliten, organisasjonspamper og samfunnet for øvrig. Det var en såkalt kontaktkonferanse, hvor politikerne møter organisasjonsapparat og menigmann for å få innspill i videre arbeid. Tema i dag var simpelthen finansiering av den internasjonale fattigdomsbekjempelsen, og betydningen av kjønnsperspektiv i det arbeidet.
I LOVE IT!
Hans jobbet hjemmefra, så X'en slapp å være hjemme alene. Vanligvis skal hun bli med meg på kontoret, eller jeg skal jobbe hjemmefra. Fleksibel arbeidstid og arbeidssted. Mmm...
De to møtte meg på Kiwi for å hjelpe til med å bære hjem godsakene som skulle i heimen for å feire første arbeidsdag i fast jobb. Da får jeg en telefon fra et svensk nummer. Jeg har hatt flere tapte anrop fra dette nummeret den siste uka, og er mildt sagt nysgjerrig. Får sjelden svenske samtaler, men venter på én konkret telefon. Den kom ikke nå. Derimot får jeg snakke med et svensk fruentimmer som representerer etellerannet i Malmö som ønsker å tilby sine norske naboer sine varer. Så hun vil tilby meg barbersaker. Vanlige prosedyren, jeg behøver ikke betale noe, hun skal bare sende meg en prøve, det er veldig bra, blablabla. Jeg svarer høflig at jeg ikke barberer meg (jeg klarer aldri å være fullstendig uhøflig mot telefonselgere, jeg må alltid bortforklare meg...). Før jeg rekker å legge på, fortsetter damen at hun også har undertøy å tilby. Og da, midt på parkeringsplassen til Kiwi, glepper det ut av meg litt for høyt "beklager, men jeg bruker ikke undertøy, ha det bra!"
*rødme
Og nå skal jeg trene litt dekk med valpen. Rekker jeg i morgen, kanskje jeg skriver mer om hva jeg har og ikke har på meg. Eller kanskje jeg skriver om X'ens første valpeshow. Den som leser, skal få vite. Stay tuned!
15. januar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Gratulerer med jobb, Stine! Hurra :) Og gratulerer med hund også - heldiggrisen. Snakket om å skaffe hund i går, men vi venter nok litt til. Håper uansett vi kan finne tid til å samle kollokviegjengen om ikke så lenge - og hvis ikke er jeg gjerne med på en luftetur :) klem fra Marianne
SvarSlettTakktakk - veldig gøy å få en jobb med relevans for utdannelse, da føles ikke syv år og altfor mye studielån bortkastet!
SvarSlettHund må man ha! Bare å rope ut om du vil kozemoze i myk valpepels - men da må du skynde deg, før hun har skiftet alt ut med voksenpels! Forresten, den er også ganske myk og fin... :-)
Ja til kollokvie!