Beauty AND brain?

Kanskje litt for tidlig å slå fast begge deler på en som er knappe fem måneder gammel, men vi jobber i hvert fall med saken. Vel, den ene delen er i hvert fall lettere å jobbe med enn den andre. Der får tiden og genene gjøre sin jobb.
Vi var så godt fornøyd med valpekurset - både resultat, framgang, treningsmetodikk, instruktører og alt - så vi valgte å melde oss på neste kurs. Familiehundkurs, eller videregående kurs for de som har valpekurs eller tilsvarende. Vi er altså fremdeles hos Hund i sentrum. Det koster vesentlig mer å bruke en privat skole enn en lokal klubb, men nå får vi gått på kurs mens valpen har en alder hvor hun er mottagelig og formbar, og hvor vi synes det er viktig å få et godt grunnlag. Jeg er foreløpig strålende fornøyd medlem av Oslo og omegn dressurklubb, men deres dressurkurs starter først i april. Så da investerer vi i X'ens muligheter til å bli en velfungerende hund annet steds så lenge. Kanskje klarer vi å komme oss dithen at vi ikke behøver å begynne med valpekurs hos OODK, men kan gå rett til hverdagslydighet? Nå ja, vi tar det som det kommer, det viktigste er å få det hundeholdet vi har lyst på (ikke dermed sagt at vi har så himla mange og store problemer nå).

Mandag var teorikveld. Instruktør på forrige kurs var Line Torp, som vi var kjempegodt fornøyd med. Ser ut at til dette kursets instruktør, Rolf Hegg, ikke skal være noe dårligere alternativ. Jeg boblet i hvert fall av iver, treningslyst, initiativ, ideer og engasjement etter å ha dratt fra hans to timers innledende foredrag om treningsfilosofi, kommunikasjon mellom hund og eier og logikk i oppdragelsen. Eneste aberet var at jeg ikke var hjemme før rundt 11, så da lokket plutselig senga litt mer...

Men tirsdag var vi i gang. Egentlig var planene å dra på treningsområdet til OODK, men så hadde Hans månedskortet til X'en. Jeg hadde ikke småpenger til bussen, og dermed måtte vi bli hjemme... Men da Hans kom hjem fra jobb stakk vi opp til fotballbanen rett oppi her, og trente en del sammen. Innkalling, utgangsstilling, dekk, kontakt og utstillingsløping. Og tidligere på dagen trente vi på stå. Så vi er i gang!

Onsdag var første praktiske kurskveld. Og det ble litt av ei økt... Startet med masse glede og iver, dro derfra i frustrasjon og nesten tristesse.
Jeg ankom treningsplassen med en valp som ble mer og mer giret. Tydelig at hun kjente igjen stedet, selv om det var en måned siden sist vi var der. Om hun assosierer plassen med uante mengder godbiter, andre hunder (som hun ikke får leke med), trening, moro, eller hva - det aner jeg egentlig ikke. Men det er udiskutabelt at det var noe positivt! Hun fikk hilse på kjente instruktører (som synes hun har blitt stooor siden sist), og var helt klart klar!
Det er cirka ti deltagere på kurset. Tre andre fra valpekurset, og resten har enten gått valpekurs før oss, har gått grunnkurs for unghunder/voksne hunder, eller har annen kompetanse fra andre kursarrangører. Altså noen kjente og noen ukjente ekvipasjer for X'en. Vi var også på et nytt sted - vi gikk inn i parkeringshuset, mens valpekurset foregikk på parkeringsplassen ved siden av. Så ned en trapp til kjelleren, og dermed veldig mange nye inntrykk for X'en også der.
I tillegg var hun sulten.
Det førte til et enormt fokus på godbitene og omgivelsene, en valp jeg ikke kom på nett med med en gang, en valp som oppførte seg som om hun ikke kunne noen ting, og en eier som følte at lunta var altfor kort til at det var sunt. Heldigvis var også Hans med, så vi byttet på. Etter hvert som X'en kom inn i flyten, kunne jeg også slappe av, og vi jobbet mye bedre sammen. Ble så skuffet over hvor dårlig det gikk, ville så gjerne vise de vi kjente fra før av hva vi kunne, jeg så jo hvor mye de hadde fått til i løpet av juleferien. Men i etterpåklokskapens lys - som slo seg på allerede på t-banen hjem - skjønner jeg jo at dette var mye nytt og mye positivt assosiert for X'en. Det er jo ikke rart om det er vanskeligere å trene med ørtogførti forstyrrelser, enn når vi gjør det alene i stua eller i marka. Så det viser jo bare hvor viktig det er at vi trener sammen med andre, for å skjerpe kontakt og samarbeid. Det vil jo styrke vår innsats i utstillingsringen også.
Også må jeg fôre henne rett før vi drar på kurs, slik at hun ikke ankommer skrubbsulten. På en av de første øvelsene klarte hun å kjøre ei hjørnetann under neglen min så det blødde. Buhu!

Anyway, det ER gøy å være i gang igjen, jeg gleder meg til neste gang, jeg kaldkvelte ikke valpen, og jeg lærte mye om meg selv bare på den halvannen timen vi var der. Instruktøren brukte første kvelden til å se hvor hver enkelt lå, for videre planlegging, og satser på å kjøre litt individuelle løp. De beste skal ikke hemmes av de dårligste, kort og godt. Og det er jo positivt, så slipper også de som ikke har samme progresjon eller utgangspunkt å føle at de står i veien for de som har høyere ambisjoner eller brattere læringskurve. Vi gleder oss til resten, og å se hvor mye mer X'en har lært på bare de fem ukene kurset varer. For som på valpekurset er hensikten å lære oss mennesker hvordan vi kan trene med våre valper/unghunder.





Kontakttrening. Hva velger X'en? Godbiten i høyre hånd? Godbiten i venstre hånd? Øyekontakt? Titte på rare mennesket, og deretter belønning. Titte lenge på, enda en belønning!
Også så fint forbryst vi ser ut til å ha fått! Da kom instruktøren og fryktet at valpen kunne tenkes å bikke bakover!
Spørsmålet er: Er det kontakt eller tigging?





Joda, hun kan legge seg ned noen sekunder, til og med bli værende en stund om det regner godbiter hvert femte sekund. Men det er ikke noen stas øvelse, altså!



Kontakt, med de andre hundene på noen meters avstand.



Og kontakt, med de andre hundene ganske tett inntil!



Kan titte på deg og godbiten, selv om rottweileren og instruktøren går rett forbi oss, jeg!



Var det noe som løp forbi? Huh? Godbit!

Og takket være blitzen jeg fikk i julegave, går det nå an å få litt skapelige bilder på kveldstid og under mørke forhold. Jeg har mye å lære innen fotografering, men med rett utstyr blir ting i hvert fall noget bedre.