I dag byttet vi kurssted, da det var fullt av vann og is på Sharif's. Så da endte vi en annen parkeringsplass, så å si tørr og bar, og mer i le så det ikke blåste like mye som hos dekkgiganten. Dog var det litt lastebiltrafikk og litt bråk fra lessing av containere og trailere enkelte stunder, men det er jo bare god forstyrrelse å ta med seg.
Det første og verste X'en fikk trene på i dag, var det å slappe av og vente på sin tur. Herlighet, det er kjipt opplegg! Da er jeg slem mot hunden min, når hun bare må ligge i ro, se på at de andre jobber, og ikke få gjøre noe selv. Og hun kommer med høylydte protester, så jeg må jo si jeg setter pris på arbeidslysten hennes, men det er veldig viktig at hun kan være i en treningssituasjon uten at det skjer noe med henne hele tiden også. Så da ble det sånn. Jeg vil gjerne at hun skal ligge og slappe av, og akseptere at det ikke er henne alt i verden dreier seg om. I dag ble det for det meste at hun lå i dekk, lå på kommando. Men jeg er veldig observant på å bruke en annen kommando enn når jeg skal ha dekk i lydighet, "legg deg" som brukes hjemme også når hun står midt foran TV'en eller av andre grunner må ha beskjed om å gå og legge seg. Så håper jeg hun tar hintet etter hvert og kan slappe av, og ikke ligge og vente på ny kommando.
Ellers trente vi på forangående i line igjen, og hun viser veldig gode takter der - hun gikk et langt strekke i dag med fint drag i lina uten at det ble gallopp framover. Det liker vi! Hun går på ekstern forsterkning, har ikke fått forståelse for kommandoen, men så har vi heller ikke trent på den øvelsen siden sist kurskveld, bare fokusert på helgas LP-stevne. Jeg og instruktør ble også enig om at vi skal vente med å legge på en ståkommando til hun har forstått det å gå foran, slik at vi får inn en fin gange før vi kompliserer det. Jeg har trent med begge deler og timet belønningen feil, slik at jeg fikk en hund som gikk litt foran, stoppet av seg selv og snudde seg mot meg for å få belønningen sin, og måtte jages videre for å gå mer før hun igjen stoppet. Nå har vi fått bort det igjen, men derfor skal vi fokusere bare på å gå, gå, gå og gå.
Vi var innom budføring, og fikk noen fine slag med en for henne ukjent figurant. Hun mistet tidvis tempoet, varierte på om hun sprang ut eller om hun luntet ut. Men - jeg ser en enorm forbedring fra sist periode vi trente mye på dette. Da kom hun enten i full fart, eller så glemte hun hva hun skulle og forsvant snusende bortover bakken i helt feil retning. Mens både i dag og sist gang oppsøker hun figuranten på rimelig strakeste vei. Det er positivt, da har hun fått større forståelse for hva hun skal, så er tempo noe vi kan jobbe inn parallelt.
Jeg fikk selvfølgelig også vært figurant på budføring, og jobbet med cairn terrieren Emil - det er noe helt annet å jobbe med en så liten hund! Bare det å belønne blir en helt annen jobb. Men han er jo så god og søt, og syntes jeg hadde innmari bra snadder i lomma.
Ellers jobbet vi mest med apporten i dag.
Den har ikke X'en sett siden jeg var på Sølen i oktober, og jeg er så begeistret for henne, hun husket veldig godt den øvelsen. En skulle tro at etter fem måneders pause fra en øvelse må en gå mange, mange steg tilbake når treningen taes opp igjen. Men X'en har en egen evne til å tenke på ting og skjønne det mens vi har en pause, så jeg synes hun i dag jobbet betydelig bedre med bukken enn sist - i den forstand at hun viste mye større forståelse for at JEG er den som utløser fest og belønning. Hun viste ingen tendenser til "juhu, jeg har bukken, det ha'kke du, og du skal faen tute måtte jobbe for å få den tilbake igjen!" Så må jeg legge til at jeg trener kun apport med lenka på, nettopp for at hun ikke skal få tatt seg slike seiersrunder med "byttet" sitt, men i dag trengte jeg lenka primært som sikkerhetsnett, jeg trengte ikke å bruke den per se.
Tipsene og rådene jeg fikk i dag er de samme som jeg har fått før og jobbet etter, så det bekrefter bare at jeg og mine treningsvenner har tenkt fornuftig i forhold til X'en og apporten.
Apportøvelsen har et dusin moment å fokusere på, og det synes jeg gjør øvelsen så morsom å trene på. En kan stadig finne punkter å forbedre, og det er mange sjanser til å gjøre framgang - også er det så innmari befriende å se alle momentene satt sammen til en flott øvelse med poletten på plass!
I dag jobbet vi med kjeksingen hennes, at hun skal kunne sitte rolig ved min side og holde bukken uten å bruke den som hubba bubba... Hun har ingen kjeksing i full fart, men blir det rolig kommer tennene. Jeg vet ikke helt hvorfor, for hun burde være stor nok i kjeften til å kunne holde den på plass, så mulig det bare er en uvane. Nå har jeg i hvert fall fokus på å belønne når hun holder den rolig, dernest lære henne kommandoen "hold" for å kunne gi henne bukken og forvente at hun holder uten å tygge, og jeg motvirker tyggingen med en liten finger holdt løst under underkjeven hennes.
Vi jobbet med å holde bukken selv om det er fristende å slippe den - for eksempel skal den ikke spyttes ut bare fordi hånda mi nærmer seg, hun skal holde bukken selv om jeg tar i bukken - den skal kun avleveres på kommando. Og det har jeg ikke begynt å lære henne enda, for det blir neppe noe problem.
Og vi jobbet med det å oppsøke meg når bukken er plukket opp - jeg legger bukken et par meter foran henne, gir "apport"-kommandoen, og når hun har plukket den forsvinner jeg fra henne. Hun følger med fordi hun er i lenka, men jeg hadde aldri stram lenke, så jeg tror jeg kan sjekke snart om hun følger etter meg uten lenka. En må pushe litt grenser for å se om en har kommet framover. Når hun kommer på høyde med meg, har jeg pleid å belønne henne for å finne meg.
I dag innførte jeg et nytt moment, krevde mer av henne før hun fikk belønning. Ikke bare måtte hun komme på høyde med meg, men hun måtte også sette seg og være i utgangsposisjon for å få en godbit.
Som sagt, jeg synes det er morsomt å jobbe med apporten, og det er så mye en kan variere treningen med.
Avslutningsvis ble det som vanlig fellesdekk. Det gikk en gærning i meg, og jeg bestemte meg for å kjøre full fellesdekk med skjult fører - hun har ikke blitt utsatt for det før, bare i korte stunder med hyppig belønning. Instruktørene valgte også å kjøre fire minutters fellesdekk. Så da fikk virkelig X'en kjørt seg.
Jeg sto så jeg kunne se henne hele tiden, men hun kan ikke ha sett meg i det hele tatt. Hun stirret i den retningen jeg forsvant, men det var ikke antydning til å reise seg, hun virket så stødig og trygg der hun lå. Flinke jenta mi!
Og nå er vi kommet hjem og fått varmen i oss, jeg spiser middag, og hun ligger og snorker i sofaen ved siden av meg. Vi er begge enig om at toseter er for trangt for oss, så vi ønsker oss en bred treseter i nyheimen. Minst.
Døgnrytmen min er ganske crappy for tiden, jeg sliter med å få sove. De siste nettene har jeg ikke fått sove før i fem-seks-tiden på morgenen. Og framfor å vri meg i senga til lakenet har falt av senga, blir jeg sittende oppe til jeg tror jeg er så stuptrøtt at jeg vil sovne lell. En får sett mye dårlig TV på den måten, eller oppdatert seg på en drøss med blogger, smurfet på nettet etter oppussings- og interiørtips. Eller fullføre et broderi som har ligget i kommoden halvferdig altfor lenge. Jeg kan ikke huske sist jeg tok i den nåla, det kan godt tenkes at det er noe jeg begynte på da jeg bodde hjemme, altså kanskje i forrige millennium... Men hey, ingen skal få si at ikke jeg fullfører det jeg begynner på! Mønsteret husker jeg sto på trykk i Berner'n en gang, lånt fra den finske sennenhundklubbens medlemsblad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar