6. mars 2011

Butlerfører på LP-stevne

I dag har X'en og jeg gått LP, for første gang i år og for første gang på fem måneder. Det er en underdrivelse å si at jeg kjente meg rusten i dag! Jeg er rett og slett særdeles misfornøyd med min egen innsats i ringen i dag - jeg ble kvalt av nerver, begynte å fumle og stresse med X'en, og da mister hun samarbeidslyst. Jeg spilte ikke på lag med henne, jeg la ikke til rette for at vi kunne lykkes. Jeg gjorde ikke min jobb, rett og slett. Og det irriterer meg, og jeg er skuffet over meg selv. Heldigvis er det nytt stevne neste helg, og en snarlig mulighet til å rette opp i det jeg håper var et utslag av rusten konkurranserutine.

Arrangør var Norsk Hovawart Klubb, og dommer var Ann Christin Sjøtun fra Bergen. Jeg har aldri gått for henne før, men hørt fine omtaler fra bekjente som konkurrerer, så jeg var spent på å gå for en ny dommer.
Det var 17 påmeldt i klasse 1, og X'en ble siste ekvipasje i andre fellesdekk. Heldigvis var det en som ikke møtte, hvis ikke måtte jeg ha vært nummer en i siste fellesdekk, og jeg misliker sterkt å være først ut. Det stresser meg.

Min gode venninne Sandra var med for å stille Imouto på valpeshow (gratulerer med BIR og BIG2!), og siden hun har filmkamera hadde jeg spurt henne om å filme oss, så jeg selv kan få se hva vi gjør og hvordan vi fungerer i ringen. Og den forespørselen var faktisk nok til å sette meg helt ut - det fikk meg til og med til å vurdere hvordan jeg skulle ha håret i dag, og jeg gikk omtrent hele konkurransen med magen trukket inn. Forfengeligheten lenge leve... Noe sier meg at jeg burde sette meg selv mer under slikt press i treningssituasjoner, for å bli vant til det - både publikum, kommandering, fotografering og filming.

Så til konkurransen:

Det startet selvfølgelig med tannvisning, og jeg hadde en god følelse da vi startet. X'en satt tålmodig, tittet primært på meg, men kastet noen nysgjerrige blikk rundt seg for å orientere seg. Hun ga meg kontakt med en gang jeg ba om det, og virket bare klar, ingen utålmodighet, rastløshet eller masing jeg har slitt med før - for det kan være grusomt kjedelig å vente når en er sist i tannvisningen, altså, synes X'en.
Tannvisningen gikk som den skulle, 10 poeng.

Fellesdekk, også det en øvelse jeg har stor ro rundt. Hun legger seg ganske kjapt (til seg å være), og ligger helt rolig gjennom de to minuttene. Når jeg kommer inntil spretter hun opp med en gang - veldig irriterende. Flere sier jeg ikke må avslutte øvelsene med oppsitt, og det gjør jeg heller ikke. 99 av 100 ganger avslutter jeg mens hun er i dekk. Men jeg avslutter nok ganske kjapt, så hun skjønner at det denne gangen vil komme en kommando. Så framover skal jeg bli flinkere til å tverre ut tiden før jeg avsluter - eller at jeg går inntil, står der lenge, går fra igjen. Jeg skal også forsøke å framprovosere at hun reiser seg for å korrigere det. Jeg må sette fokus på det, for i dag mistet jeg syv poeng på at hun spratt opp. Det er bare unødvendig!
Det ble 9 poeng på fellesdekken.

Lineføring er en øvelse hvor hun kan gå veldig bra, men i dag følte jeg at hun ikke var helt med, jeg savnet den godfølelsen en får når alt stemmer. Jeg gjorde så godt jeg kunne for å gå fort nok og se framover, men hun datt tidvis ut, og dermed ble det litt tauing av henne - litt mye lenkebruk, særlig i vendinger når hun ikke fulgte med. Jeg lurer på om jeg skal bruke litt mer tid i vendingene slik at hun rekker å være med?
6 poeng ble hele uttellingen på denne øvelsen.

Dekk fra holdt er en øvelse som ofte har blitt helt koko på konkurranse, som sitter som støpt på trening, men innenfor ringtauene plutselig blir helt feil og vi gjør snåle ting. Så det var veldig deilig at alt klaffet på denne egentlig enkle øvelsen i dag - i hvert fall inntil jeg kom inntil og X'en spratt opp før kommando. Jeg antar at det ikke var det eneste dommer trakk for, men jeg vet ikke hva ellers hun hadde å utsette.
7 poeng fikk vi der.

Innkalling fra sitt er vanligvis en bankers øvelse som pleier å tjene oss inn en del poeng. Hun pleier å sitte og sitre, helt klar for å komme beinende med en gang jeg gir antydning til kommando. I dag trengte jeg derimot to kommandoer før hun reagerte - jeg lurer faktisk på om hun ikke hørte min første kommando, for det var ikke antydning til reaksjon hos henne. Det har dog ikke vært noe problem før, så jeg vektlegger ikke det i treningen framover. Hun datt også ut et sted bak meg, og jeg måtte inn med dobbeltkommando for å få henne på plass. Ikke en helt heldig dag for den øvelsen, med andre ord. Men som dommer sa, et sjarmerende tempo når hun først kom i gang.
Vi skrapte sammen 7 poeng på innkallingen.

Stå under marsj er derimot vår hatøvelse som aldri blir helt bra, når skal vi få trent inn den skikkelig??? Det ble mye markering fra meg på ståen, og enda bevegde hun seg langt nok etterpå, og hun avsluttet med skjev sitt. Likevel var jeg ganske fornøyd med henne da øvelsen var ferdig, fordi vi klarte å gjøre den som den skal med det nye regelverket. Jeg var så redd for at hun plutselig skulle sette seg når jeg kom inntil, men vi har øyensynlig fått omskolert oss.
6.5 poeng fikk vi for denne dårlige prestasjonen.

Fritt hopp over hinder var en øvelse jeg på forhånd så for meg omtrent null eller ni, for enten gjør hun den ikke, eller så gjør hun den veldig bra. Jeg repeterte hinderet som det siste vi gjorde før vi dro hjemmefra, og da utførte hun den utmerket og uten antydning til å forsøke å gå til siden. Så jeg var ved godt mot - om ikke annet har hun vist meg at hun har forstått øvelsen og at det ikke er urettferdig av meg å be henne utføre den i en konkurransesituasjon. Også her trengte hun to kommandoer før hun reagerte og tok sats over hinderet. Jeg skal ikke skylde på hørselen her, for hun bør ha hørt meg så nærme som jeg sto. Ikke vet jeg hva som skjedde. Litt dårlig avslutning hadde vi også.
7.5 poeng fikk vi her.

Kontroll over hund på avstand var jeg også spent på, vi har jo ikke fått testet den i konkurransesituasjon, selv om jeg har gjort mitt beste for å trene den på mange forskjellige steder. Jeg var forberedt på en dårlig karakter her. Jeg trengte en dobbeltkommando på den første eller andre forflytningen, jeg husker ikke lenger hvilken.. Jeg kan også se for meg at dommer hadde ønsket noe kjappere reaksjoner fra X'en, og det trener vi på ved siden av. Hun spratt også opp i sitt da jeg kom inntil før jeg fikk kommandert. Men jeg er fornøyd med denne øvelsen, det er jo vår ferskeste øvelse.
7.5 poeng her også.

I helhetsinntrykk trakk dommer for at det ble litt "masete" og mye som skjedde mellom hver øvelse, og det tar jeg helt og holdent på min kappe. Jeg klarte ikke å slappe av, jeg klarte ikke å stole på X'en, og endte med å taue henne rundt mellom hver øvelse, redd for at hun skulle forsvinne fra meg. Jeg maste på henne for å få henne i utgangsposisjon før hver øvelse, enda jeg vet at slikt mas bare gjør henne mer motvillig, og at jeg vet hva jeg egentlig bør gjøre for å spille på lag med henne. Jeg fikk det til kjempegodt på siste stevne i fjor, så jeg håper jeg kan finne igjen det til neste stevne. Det er så vondt å vite at jeg ødelegger for X'en, at jeg begrenser så hun ikke får vist alt hun kan. Og jeg vet at det er nervene mine som gjør meg så stiv, anspent og teit i ringen, så vi må bare fortsette å konkurrere for å få mer rutine. Det er kanskje ikke så lurt å ha fem måneder pause fra konkurranseringen heller.
I helhet fikk vi 7.5 poeng.

Jeg var skuffa da jeg kom ut av ringen. Primært var jeg skuffet over egen innsats, hvor keitete jeg er i ringen. Og nå som jeg har sett film ser jeg at jeg ikke går avslappet en eneste meter. På flere av etappene hvor jeg går uten hund har jeg den teite venstrehånda gående løftet som en arbeidsledig butler. Jeg må få ned hendene, få ned armene, få ned skuldrene, rette opp ryggen, se framover, smile, og finne gleden i ringen.
Jeg tror litt av problemet i dag var at jeg veldig, veldig gjerne ville ha opprykket. Jeg klarte ikke å nullstille meg, jeg klarte ikke å fjerne prestasjonsangst og resultatorientering - jeg klarte ikke å konkurrere for moro skyld, jeg jaktet opprykk. Og det er ikke lurt. Selv om jeg har sagt til "alle" at ambisjonen var å få en topp 20-plass (av 17), kan jeg ikke lyve for meg selv. Jeg var så sugen på et opprykk i dag!
Men, skal en forsøke å tenke positivt er jeg fornøyd med at X'en forsøkte å samarbeide så godt som hun gjorde selv om jeg er teit mot henne - hun forsøkte ikke en eneste gang å protestere eller opponere i ringen, men jobbet så godt hun klarte. Men konkurransen ligner jo ikke på treningssituasjonen når jeg er annerledes. Jeg er fornøyd med at hinderet gikk så bra, sett bort fra dobbeltkommando innledningsvis. Jeg er fornøyd med at avstanden fungerte ganske greit. Jeg er fornøyd med at vi holder en hel konkurranse og får poeng i alle øvelsene, og er stabile gjennom programmet - litt mer glede, smil, pirk og finish nå, så kommer karakterene også.

Til sammen ble det 148.5 poeng, andrepremie og en sjetteplass.

Tusen takk til Sandra som filmet oss!

Avstandskommanderingen er ikke med, da batteriet sa takk for seg på det tidspunktet.

2 kommentarer:

  1. Forfengelig til tross - jeg synes du var usedvanlig lekker der du marsjerte rundt så ekstra smal om midjen! ;D

    Den fine følelsen av å få poeng på hver øvelse av en streng dommer, og ha en hund som mer enn gjerne jobber MED deg, det er den du skal ha brennende inni deg mens du går, akkurat som når du viser fram verdens fineste hund i utstillingsringen. Vi driver jo med raserepresentasjon, Stine, og da skal vi være stolte og glade! Vi som så på blei hvertfall veldig stolte av dere. :)

    SvarSlett
  2. Morsomt aa lese hvordan du oppleveld alle ovelsene :) Lykke til neste helg! :D

    SvarSlett