Jeg varmet opp med lineføring og kontakt, og da hadde X'en ligget noen timer i bilen mens jeg shoppet og kjørte fra butikk til butikk før kurset, og hun var "high as a kite". Det var skikkelig gøy og skikkelig skummelt å gå med henne, for hun var sååå klar for å jobbe, jeg kan ikke huske å ha gått med henne slik før - over så mange meter. Hun landet liksom ikke, men bikket ikke over heller. Hun hadde knallkontakt, paraderte med hackneylignende frambeinsbevegelser, halen hevet, gikk tett, fulgte meg i vendingene, satt som hun skulle, gjorde ikke noe forsøk på å snuse eller orientere seg, og var fenomenal i mine øyne - rett ut av bilen! Det er jo herlig å gå med henne slik, samtidig som jeg merket at hun var såpass høy at jeg ikke er helt overbevist om at jeg hadde kontroll over henne og situasjonen, hehehe. Men tenk om hun kunne gått slik på stevne? Hva skal jeg gjøre for å få det til? Dra på et par timers shopping før start?
Det første som skjedde organisert med instruktør var forangående i line, hvor instruktør kommanderte oss som om det var konkurranse - men X'en hadde fått påvirkning ved at jeg viste henne at jeg hadde lagt godbit i begge ender av banen.
Det første strekket gikk hun ikke så bra, det vil si at hun ikke seg særlig langt foran meg. Men hun kom tilstrekkelig foran til at jeg kunne rose, og hun gjorde seg fortjent til godbiten. På returen - noe vi for øvrig aldri har forsøkt før - gikk hun derimot flott, med strak lenke og akkurat passe fart så jeg ikke må jogge bak henne, og hun responderte fint på gå foran-kommandoen min. Jeg hjelper henne selvfølgelig med å strekke ut hånda når jeg gir kommando, men det er jo gøy å se at hun skjønte det. For moro skyld gikk vi tilbake en gang til, og hun strenet igjen flott fram. Flinke hunden!
Ståmomentet har vi som sagt utsatt til hun skjønner øvelsen for øvrig bedre.
Så var det budføring. Jeg har sett at X'en som regel ikke hilser overstrømmende på mennesker som røyker - enten liker hun slettes ikke lukta, eller så har hun fått ei glo på seg en gang, tenker jeg. Selv om røyken stumpes, hender det at hun ikke hilser like gjerne som vanlig. På bruksstevnet i fjor høst løp hun ikke fram til figuranten, og det er selvfølgelig primært fordi hun ikke hadde fått generalisert øvelsen bra nok. Men hun reagerte også litt da vi hilste på figurant, som sto utenfor ringen og røyket inntil h*n skulle inn.
Misforstå meg rett, det er ikke store reaksjonen eller noe jeg anser som et problem i hverdagen. Hun rynker litt på nesa, går et steg bakover eller vegrer seg for å gå fram til personen. Ofte hjelper det at sigaretten fjernes, for eksempel til hånda bort fra X'en.
Anyway, i og med at jeg tror dette kan forstyrre budføringen for oss, gjorde jeg en avtale med en røyker på kurset. Hun tente en sigarett og røykte den ferdig, så gikk jeg rett i bilen og hentet X'en. Hun spratt fornøyd bort til personen for å hilse, snuste på røykehånda, "grøsset seg" og snøftet, før hun hilste videre. Deretter kjørte vi budføring, hvor hun var kjempeflink, med høyt tempo og strak retning. Dessverre pushet vi henne for langt, så etter tre-fire repetisjoner skar hun ut og fant på noe annet. Vi skulle ha sluttet mens hun enda var på topp. Som instruktøren sa - på konkurranse er det bare en gang fram og tilbake, så det er ikke nødvendig å sende de att og fram gang på gang. Da er det bedre å kjøre en god gjennomgang, belønne masse, flytte seg til et annet sted og gjenta for generaliseringens skyld, belønne masse, ta en pause, gjenta med ny figurant, også videre. Variasjon framfor repetisjon.
Men det så ikke ut til at den ferske røyklukta plaget henne noe.
Jeg kjørte noen dekk under marsj hvor jeg forsøkte å plukke meg ut merker i asfalten hvor jeg ga kommando, og etterpå kunne se om hun lå på merket. Og i fire av fire tilfeller gjorde hun det! Jeg tror nok at hun ikke har verdens raskeste klaskedekk (hvorfor skulle hun ha det i den øvelsen, når hun ikke har det i noen andre?), men det betyr i hvert fall at hun har en reaksjon som inntreffer når kommando gies. Dog burde det vel filmes og observeres av andre for å dobbeltsjekke om det er så bra som jeg tror ;)
Ellers utviklet jeg en hypotese under kurset, om hvorfor hun ved stå under marsj stopper, og deretter går noen steg. Jeg bruker samme kommando når vi trener utstillingsstå og frihandling - og der vil jeg tidvis ha henne til å ta noen flere steg fram for å få strukket bedre i bakbeinsvinklene eller plassere seg bedre med fronten. Kan det være at jeg har bæsjet på leggen ved å bruke samme kommando? Må jeg trene inn øvelsen på nytt med ny kommando? Det hørtes kjedelig ut... Men det er jo slike ting en må gjøre av og til. Det skal sies at jeg begynte å bruke tegn, og da ofte fikk fine stå'er. Men om hun ikke ser på meg har hun ingen reaksjon. So what to do? Pirke mer på håndtegnet og satse på at hun holder kontakten på stevner? Eller trene inn på nytt med annen kommando? Og hva skulle det vært? Og hvor mange stevner må jeg da gå hvor jeg preget av nerver bruker den gamle stå-kommandoen før jeg husker å bruke den nye kommandoen? Jeg heller mot å gå tilbake til håndtegnet, og jeg vet at jeg må ta meg selv et tak i nakken og få jobbet konstruktivt med denne øvelsen - i selskap med andre som kan hjelpe.
Alt dette tenkte jeg vel på et par sekunder mens jeg så at hun lå nøyaktig der jeg tror jeg ga dekk-kommandoen. :D
Apporten jobbet vi selvfølgelig med, og der jobbet hun så bra at jeg fikk gåsehud og nesten trodde jeg var litt lykkelig!
Stikk i strid med all treningsfornuft og pedagogikk, fortsatte jeg nøyaktig der vi avsluttet øvelsen sist uke. Satte henne fra meg - uten lenke, la ned bukken, gikk videre, og kalte henne til meg. Allerede på første forsøk grep hun bukken, og løp rett bort til meg. Jeg måtte hjelpe henne litt rundt meg, og avsluttet i stå - men herregud, så moro at hun valgte meg!
Jeg måtte jo forsøke igjen, og da kom hun inn på plass mer på egen hånd, og jeg fikk hjulpet henne i en sitt uten at hun slapp bukken - hurra!
Og vi forsøker en tredje gang, det er teit å gi seg mens en er på topp... Jeg synes hun begynte å få et for mye luntepreget tempo, så når hun hadde grepet bukken løp jeg litt fra henne - og da økte hun tempo inn til meg! Jeg belønnet det uten å tenke avslutning, en får ta litt om gangen.
På det tidspunktet fikk jeg masse ros av instruktøren for å jobbe godt med henne og gjøre fornuftige ting - sånt vokser jeg jo av... :)
Jeg forsøkte en fjerde gang, men da ble jeg for mye klovn og X'en viste sine gamle "my precious"-takter med bukken - men det kule er at da jeg kalte henne til meg en gang til kom hun til meg med bukken, framfor å enten a) løpe i motsatt retning i sin katten og musa-favorittlek eller b) spytte ut bukken og komme løpende til meg.
Herregud, som jeg digger den hunden! Så mye hun kan og klarer til tross for at hun er stuck med den sucky føreren jeg er. Tenk om noen som hadde peiling på hva de kan, eide og trente henne?
Vi ga oss der for å avslutte positivt og ikke driste skjebnen mer.
Hun fikk også en økt hvor jeg jobbet med rette holdter, på samme måte som før - styring med godbit.
Som vanlig avsluttet vi med fellesdekk, og jeg valgte igjen å gå i skjul. Det koster henne ingenting. Hun kan, hun!
Ellers gratulerer vi Kimito så mye med 14 årsdagen i dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar