Busy busy busy

Phuh, i dag synes jeg at jeg har vært effektiv og fått gjort mye. Jeg har fått pakket, og lest gjennom alt av reklame og Aftenposten som kom i helga så jeg har noe å pakke tingene inn i. Jeg har snakket med ørten ulike leverandører av internett for å finne ut hva som blir best for meg i det nye huset, og fikk bestilt det som virket best. Så var det samme runde med TV og kanalleverandører. Men da har jeg de i hvert fall det i boks. Så har jeg studert strøm og leverandører og priser og andre voksne ting. Moro å flytte...

Og når vi fikk surret litt i telefonen med NAV også, var jo dagen fullkommen. Så dumt om de hadde vært enig med seg selv og kunne gi klare svar... Men nå vet jeg i hvert fall at jeg ikke får utbetalt noe i mars, fordi papirmølle tar tid.

Ellers er X'en helt og holdent tilbake til sitt faste og vante i dag, har fått sine måltider, vært på tur, snorker i senga, koser i sofaen, følger med på tingene jeg pakker, og trøster når minnene blir for sterke og noen tårer presser på.
Hun gjorde meg forresten så stolt i stad. På turen møtte vi tre jenter i tiårsalderen. To av de kom kjapt bort og spurte om de kunne få hilse, mens den tredje trakk seg litt unna og forklarte meg at hun var redd for hunder. De to jentene fikk hilse på X'en, og hun koste seg jo med oppmerksomhet, kløing bak ører og rufsing i pelsen. Men så nærmer den tredje jenta seg sakte, men sikkert. Og til slutt står hun og klapper X'en forsiktig oppå hodet, mens hun litt sjenert sier til meg at det er den snilleste hunden hun noen gang har truffet. Da blir jeg jo så stolt, og til alt overmål sto X'en helt rolig og lot de tre kose, logret, men var ellers rolig. Vanligvis ville hun virret på hodet for å se hva hånden gjorde oppå der, men nå lot hun jentene klappe seg slik de ville, og var bare en prakthund. Det er slike små gledesstunder i hverdagen som teller.