Latruda beretter: Bjørneskinn

"En skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt", het det seg i gamle dager - nå til dags blir det vel noe mer i retning av "en skal ikke skrive bloggen før ting faktisk har skjedd". Jeg hadde planlagt en i mine øyne morsom blogg for i dag, basert på noe shopping jeg skulle gjøre i dag. Men da jeg kom i butikken hadde de ikke helt det jeg hadde tenkt å kjøpe, så jeg måtte tusle slukøret ut derfra med mitt ubrukte gavekort som brenner i lomma. Men jeg har sendt ut nødmelding til ei jeg håper kan hjelpe meg, så får vi se om det løser seg til slutt.

I dag har jeg vært på jobben for å pakke sammen bøker, papirer, pyntesaker og andre private ting jeg har hatt stående på kontoret. De søte kollegaene mine disket opp med deilig sjokoladekake og ekte vaniljesaus fra Pascal, og jeg hadde med eplekake med vaniljekrem, så vi koste oss og skravlet godt og vel. Jeg fikk ryddet på mitt område av serveren og videresendt det jeg trenger av mail, så da er vel det meste gjort for at jeg kan anse tiden der som overstått.
Jeg er fremdeles langtidssykemeldt, så det blir lenge til jeg orker å tenke på jobbsøking. Det er mye annet som skal på plass først og som er viktigere enn en jobb, og en er jo heldig å bo i en stat som faktisk har velferdsordninger. Mars blir min første måned med direkte kontakt med NAV, så får vi håpe at jeg slipper å oppleve alle skrekkhistoriene en hører. Jeg velger å tro at de er i mindretall, men overdøver alle nøytrale eller positive historier som ikke fortelles like høyt. Det er lov å håpe?

En annen viktig ting jeg fikk gjort på jobb i dag, var å kopiere over alle bokmerkene jeg hadde liggende på den maskinen. Jeg har bygget opp en samling av diverse hunde- og interiørlenker i "røykepausene" mine, og fant endelig ut hvordan jeg kunne få de med meg. Deilig å slippe å søke opp alle lenkene på nytt, og nå kan jeg kanskje bli litt mer á jour i hundeverdenen igjen.

Jeg eksperimenterer litt med å forsøke å blogge hver kveld, framfor å samle opp og få så lange blogger (jeg lover dog ikke at jeg ikke kommer med lange blogger hvis det har skjedd noe som krever mange ord i framtiden!). Jeg synes selv det er koselig å se hyppige oppdateringer i andre blogger, så da må jeg selv også være like flink til å holde bloggen levende. Det er ikke hver dag en har like mye å si, men kanskje det er et greit personlig mål at hver dag skal fylles med såpass innhold at det er verdt å blogge om? Kanskje kan det motivere og presse meg til å være mer aktiv i hverdagen, og ikke bare sove og subbe rundt?

Nå er snart middagen klar, jeg skal ikke skryte på meg døgnrytme tilsvarende den mange andre har... Jeg har ikke matlyst tilsvarende den mange andre har heller, for den saks skyld. Men jeg har i hvert fall "oppdaget" en middagsrett som er såpass enkel å lage at jeg faktisk gidder innsatsen, den smaker godt, er sunn og mettende, og gir minimalt med oppvask.
Jeg setter stekeovnen på 225 grader, koker en god saus (for tiden har jeg dilla på bretagne kyllingsaus), skjærer en stor potet i tykke skiver, skreller to gulrøtter, deler opp andre grønnsaker (kålrabi, brokkoli, også videre), danderer alt i en ildfast form, tar fram en frossen kyllingfilet, laksefilet, kotelett eller annet valgfritt kjøtt, heller over sausen, og steker i 45-50 minutter.
Jeg tror de siste månedene at jeg har spist kun det eller grandiosa til middag, faktisk...

Men før jeg fyller magen, må jeg bare få fortelle om noe som skjedde i dag som gir meg troen på det gode i mennesket.
Jeg er aktiv på et hundeforum, og har blitt kjent med flere folk gjennom mange års deltagelse der. Noen har blitt blant mine nærmeste venner i dag, noen er venner eller mer bekjente, og noen "kjenner" en fordi en har "snakket" sammen i flere år uten å ha møttes live. En helt normal forumtilstand, med andre ord. En av de jeg "kjenner" på forumet har sendt meg en herlig pakke som kom i posten i dag - hjemmestrikkede ullsokker, som en varmende oppmuntring i en tung hverdag! Hva skal en si til sånt? Jeg ble i hvert fall rørt til tårer!