Ingenting

Det er rart med det, selv om en går hjemme hver dag og av og til må sjekke med kalenderen på laptop'en hvilken dag det er - så vil jeg gjerne ha helg og helgefølelse, jeg også! I dag hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle gjøre en dritt, og bare hvile - med det resultat at jeg faktisk har fått gjort en hel del. Det er lett å innfri når forventningen er minimalisert :D

X'en og jeg sov til jeg våknet, det er deilig, vite at en ikke må opp og rekke noe, men kan sove til en føler seg uthvilt, eller ikke får sove lenger. Etterfulgt av en sløv morgen med kosestund i senga sammen med hunden, sen frokost hvor jeg både kokte meg egg og kakao (rett i koppen, men vannet må kokes det og).

Magedreiningspøkelset har fått fast plass på skuldra mi, og det er visse forholdsregler jeg liker å ta. Jeg vet ikke hvor mye det har for seg, når en vet at hunder som lever etter lignende regler likevel får mageutspilning/-dreining. Men det gir meg en ro, og det er ikke så vanskelig å følge reglene for meg. Så hos meg er det alltid ei god pause mellom fôring og tur. Det er klart at når jeg skal på jobb har jeg ingen skrupler med å gi X'en mat, lufte henne i bånd så hun får tømt blæra, og deretter dra fra henne. Men om vi skal på tur, vil jeg ikke gi henne mat rett før eller rett etterpå. Så etter at hun hadde fått frokost i dag sullet jeg rundt i huset og fikk pakket ned mer kjøkkenutstyr - nå må jeg få lest ferdig helgas Aftenposten for å få pakket inn de største tingene. Og jaggu rørte jeg ihop en gjærdeig, fikk lyst til å lage litt helgekos og god niste for morgendagen.

I dag har vært en aldeles nydelig dag, med så å si blå himmel og sol. Fuglene kvitrer i hagen, og det sildrer lett av smeltevann fra takrenner og nedover skråninger. Våren kommer. Flere steder hvor det er brøytet er det kommet fram bar bakke - med gjørme og stas...
På dagens tur droppet jeg faktisk jakka og lot den ligge hjemme, jeg kjente på gårsdagens tur at den ble litt vel varm nå. På tide å ta fram en lettere jakke snart. I dag gikk jeg tur i en tynn ullgrenser og en tynn fleecegenser. Jeg liker snøen og vinteren, men det er deilig å kunne gå litt lettere kledd også.

Snøen i skogen er råtten og ekkel nå, så akkurat i dag orket ikke kroppen min å bakste med slikt føre. Det ble til at vi fulgte brøytede småveier og lagde oss en sløyfe. Men for å akvitisere og mosjonere X'en ekstra, benyttet jeg meg av brøytehauger og skråninger med slik råtten snø. Samtidig fikk X'en trent litt på å sanse seg og adlyde kommandoer. Nå har jeg som praksis at vi ikke skal trene lydighet dagen før et stevne, da skal det bare være lek og moro, fri i hodet og kroppslig utfoldelse. Men jeg tror ikke hun anså det vi gjorde i dag som trening.
Hun måtte sitte og vente, mens jeg kastet en enslig frolic så langt avgårde oppover skråningen jeg klarte. På min kommando fikk hun lov til å løpe avgårde og finne godbiten. Det er ganske tungt å base i slik snø, så det ble fin kondisjonstrening for henne, og latmannstrening for eieren, hehehe.
Ganske raskt endret jeg taktikk for å innføre en vanskeligere dimensjon. Hun måtte sitte med ryggen til mens jeg kastet godbiten, slik at hun ikke kunne følge med og se hvor den landet. Dermed måtte hun bruke nesa for å finne den, og følgelig bevege seg mer i snøen.
Det kjipe er jo at en slik liten godbit ikke er så lett å kaste langt, de har ikke noe tyngde som hjelper den avgårde. Men, X'en hadde tydelig moro, der hun logret og sitret og søkte rundt i snøskråninger.
Det skal ikke alltid så mye til for å variere turene og gi litt mer aktivitet for disse hundene våre.

Jeg har vel begått kardinalsynd nummer 1 for fotografer i dag - så nydelig vær, og jeg lot bevisst kameraet ligge hjemme. Jeg orket ikke å bære med meg det tunge speilreflekskameraet, kroppen var sliten nok i dag.
Jeg kjenner mer og mer at jeg ønsker meg et enkelt kompaktkamera som jeg kan ta med på slike dager, som kan ligge trygt i ei lomme og tas fram ved behov. Jeg har ofte med mobilen, men kvaliteten der er simpelthen ikke noe jeg synes er stas å blogge med så ofte. Jeg trenger for så vidt også ny mobil snart, for jeg har mistet en tast og skjermen begynner å bli ripete. Men jeg vil heller ha et kompaktkamera med filmfunksjon, de holder veldig høy kvalitet og ingen mobil kan slå dem på det. Jeg får skrive det på ønskelista til nissen. Bare så synd det er trekvart år igjen til han kommer tilbake :D

Det har også vært spadag på Bjørndal i dag, og X'en fikk et grundig bad. Det er nesten to måneder siden sist, jeg har rett og slett ikke orket innimellom fotografering av heimen og visninger. Det blir mye pels på badet etter et bernerbad, og jeg har vært rimelig standby for visning i det siste, dermed har det passet dårlig å bade henne. Vanligvis hadde jeg badet henne oftere, også for å hjelpe pelsen av og på igjen.
Men med visningsfri helg var det dags for bad. Såpevannet som rant av henne var faktisk brunt, en skulle ikke tro de kunne bli så skitne når det er hvit snø ute og dette huset vaskes grundig omtrent ukentlig for visninger. Men nå er hun ren og fluffy, og ser jo nesten ut som om hun har pels :D

Jeg ser at pelsen kommer gradvis tilbake, og hun har også begynt med den typiske skvettingen på tur. Så jeg blir overrasket om hun utsetter løpetiden nå for parring. Men, jeg tar ingenting for gitt, og er klar for å dra når som helst. Det eneste som gjenstår fra min side nå er progesteronprøve, booking av overnatting og herpesvaksiner. Og det kan jeg åpenbart ikke gjøre enda.

Her er forresten en liten filmsnutt fra BIR-bedømmelsen i bernerringen på Crufts i går. Crufts har lagt ut flere filmer fra ulike raser og gruppebedømmelsene på youtube, for den som er nysgjerrig og vil søke opp mer:

En dag med mest avslapping, men også litt fornuft, er snart over. Jeg må prøve å komme meg tidlig i seng i kveld, så jeg er våken og klar for stevnet i morgen. Niste er klar, og det ble skolebrød med RÅSA melis, som jeg skal foreta en smaksprøve av nå med en god film til: