Hjemmelagde godbiter

Det har stått på lista mi lenge, men endelig tok jeg meg tid til å forsøke en oppskrift på hjemmelagde godbiter jeg fant, med vom som basis. Det vil si, jeg gjorde et forsøk i oktober, men X'en stjal alt sammen før det var ferdig, jeg ble sur, og jeg har ikke giddet nye forsøk før nå. Det tar litt tid, så en må sette av en kveld.

Oppskriften har jeg hentet fra denne bloggen, jeg husker ikke lenger hvordan jeg kom over den, men sånn kan det gå når en sitter og smurfer på nettet. Jeg fulgte ikke oppskriften slavisk, dels fordi jeg er en kløne på kjøkkenet og gjorde feil, og dels fordi jeg syntes røra ble litt tynn.

Så, her er dagens kokkelering:

Du trenger vann, et halvt kilo tint vom og potetmel.

Kjør vommen gjennom maskinen til den blir farseaktig, før du tilsetter fire deciliter vann. I oppskriften er det oppført fem dl væske, halvparten blod og vann. Siden blod er tykkere enn vann (LOL!), reduserte jeg vannmengden noe.

Godbitene virker særdeles lovende, mener X'en, og stirrer sultent på det jeg holder på med.

Kjør miksmasteren gjennom vom og vann til det er en tykk suppe. Tilsett deretter... Vel, oppskriften sa maizena, jeg blingset og tok potetmel, og jeg aner ikke om det utgjør noen forskjell (men bloggeren, som hadde prøvd ut forskjellig, sier maizena gjorde den mindre klissete). Jeg brukte cirka 6 deciliter potetmel, redd for at det skulle bli for suppete og klissete.

Hell røra i en stekepose, og plasser i en ildfast form.

Tid for ny kvalitetskontroll, fremdeles kun via nesa, men X'en synes enda det virker lovende.

Fyll formen med vann, slik at røra tilberedes i vannbad. Sjekk at ikke vannet fordamper helt. Jeg hadde den i ovnen på 200 grader i to timer.

Ute av ovnen, med en hard skorpe på den delen som ikke var dekket av vann, og litt klinete øvrig. Altså kunne den nok stått enda lenger i ovnen.

Derfor skar jeg opp i skiver, og satte inn i ovnen på 70 grader i en time. Det hadde nok vært mye mer effektivt om jeg hadde hatt varmluftsovn, og det kunne sikkert stått litt lenger for å bli tørr helt inn til midten, men jeg gikk tom for tålmodighet.

Delt opp i biter, jeg liker litt størrelse på godbitene så det faktisk blir en belønning for hunden min. Så de er vel cirka 1 ganger 1 centimeter. Det ble to slike fulle bokser av røra, ikke at jeg talte, men en estimering tilsier 200-250 godbiter. Ikke så verst valuta for enkle og billige ingredienser og liten arbeidsinnsats (dog en del timer nødvendig, men en kan gjøre andre ting). Jeg er fremdeles spent på hvordan konsistensen blir å ha i lomma, og er usikker på holdbarhetsdatoen. Men vi bruker de til de er grønne eller hopper ut av kjøleskapet selv, tenker jeg :D Den ene boksen setter jeg i fryseren, så får vi sjekket hvordan det tåler både nedfrysing og tining. Jeg kommer med ny rapport senere ;)

Foreløpig konklusjon på dagens kokkelering er dog terningkast 6, thumbs up og en anselig mengde sikkel fra X'en. Disse smakte godt!

Ellers er det nye visninger nå, og det betyr jo nye blomster. Det er i hvert fall en fin anledning til å teste ut ulike snittblomster. I dag falt jeg for noen med en knallfin farge, passer fint nå. Jeg orker ikke rosa eller røde blomster nå, for meg er det knyttet til kjærlighet og romantikk... Gule blomster er forbeholdt påska. Så da er oransje passende nå. Blomstene er germini's, de er så pene at de nesten ikke ser ekte ut!